Aerosoler er en ”luftsuppe” med svevende partikler i seg. Slike partikler absorberer og reflekterer solstr?ling, og de kan p?virke st?rrelsen og mengden av stabile vanndr?per som dannes i skyer. Naturlige partikler fins overalt i de nederste 10-20 kilometrene av atmosf?ren, men menneskelig aktivitet bidrar betydelig til ytterligere partikkeldannelse i flere regioner. Partikkeldannelsen kan igjen p?virke klimaet v?rt.
Menneskeskapte partikler er hovedsakelig av sulfat (svovel) og sot - d?rlig forbrent organisk materiale. Disse partiklene har to kilder. Den f?rste dominerer i Nord-Amerika, Europa og ?st-Asia og kommer i stor grad fra forbrenning av fossilt brensel (olje, diesel, bensin og kull) fra industri, oppvarming av hjemmene v?re, bilkj?ring og annen transport. Den andre hovedkilden er forbrenning av biomasse som kommer fra p?satte skogbranner i tropene. Dette gir forurensning som transporteres av v?r og vind og er if?lge Iversen det samme som kan f?re til sur nedb?r. Partiklene lever imidlertid for kort i atmosf?ren til at de kan f? en jevn fordeling over hele Jorda, og konsentrasjonen er derfor st?rst n?r utslippsstedene.
Aerosoler vil p? grunn av dette ha en mer markert regional klimap?virkning enn drivhusgassene (CO2). Effekten p? det globale klima blir annerledes og mer komplisert ? beregne n?r det gjelder aerosoler enn for eksempel de som skyldes CO2.
P?virke sollyset
- Hvordan f?r aerosolpartiklene betydning for klimaet v?rt?
- Vi har én direkte effekt og to indirekte effekter. Den direkte effekten er at partiklene selv p?virker sollyset, ved ? endre sollysets refleksjon og absorpsjon i luft. S?rlig sulfatpartiklene sprer sollyset tilbake til verdensrommet og bidrar til avkj?ling. P? den andre siden vil de svarte sotpartiklene absorbere solstr?lingen og gi oppvarming, forklarer Iversen.
De indirekte effektene handler om skyer. En sky best?r av svevende vanndr?per og ispartikler. For ? f? dannet en skydr?pe, m? det finnes kondensasjonskjerner. Svovelpartikler kan virke som kondensasjonskjerner. Antallet og st?rrelsen av partikler i en luftpakke som mettes med vanndamp, bestemmer derfor hvor mange og hvor store skydr?per som dannes. En sky som best?r av sm? og mange dr?per, er hvitere og reflekterer mer sollys enn en sky som best?r av st?rre og f?rre dr?per, selv om vannmengden er den samme.
Den andre indirekte effekten er at en sky med sm? dr?per sjeldnere gir nedb?r enn en sky med st?rre dr?per. Skyer med sm? dr?per lever lenger, og vi f?r en st?rre skydekning enn f?r. Dette medf?rer ?kt refleksjon av solstr?ling tilbake til verdensrommet. Begge de indirekte effektene virker avkj?lende.
GLOBALT PROBLEM: Dette kartet viser beregnet str?lingsp?driv som skyldes partikler av svovel og sot som tilf?res lufta ved forbrenning av fossilt brensel. (I tillegg kommer forbrenning av biomasse som er viktigst i tropene.) Str?lingsp?driv er ubalansen i str?lingsbudsjettet ved toppen av atmosf?ren, og aerosolpartiklene bidrar i hovedsak til en avkj?lingseffekt p? Jorda. (Kilde: RegClim.)
Nytt fenomen
- Hvis det er slik at menneskelig aktivitet bidrar til partikkeldannelse, hadde vi da bedre v?r f?r industrialismen, p? 1800-tallet?
- Nei, jeg vil ikke uttrykke det slik, men if?lge FNs klimapanel hadde vi sannsynligvis et kj?ligere klima med mindre nedb?r. Men dette har nok mer sammenheng med CO2 og drivhusgasser, og noen naturlige variasjoner, enn aerosolene. Aerosolene har hovedsakelig p?virket det globale klimaet i tiden etter andre verdenskrig, sier Iversen.
- Hvorfor er det viktig ? forske p? aerosoler?
- Effekten av aerosolene er potensielt veldig viktig. I global netto virker disse avkj?lende og dermed motsatt drivhuseffekten. Men dette er ikke n?dvendigvis gode nyheter, for aerosolenes effekter er ikke jevnt fordelt. I enkelte omr?der, for eksempel i Arktis og over de store ?rkenene, virker partiklene oppvarmende, mens i andre regioner som Nord-Amerika, Europa og ?st-Asia, er avkj?lingen betydelig. Bevegelser i atmosf?ren og i havet kan derfor forandres, og lavtrykksbanene p? den nordlige halvkule kan endres. Mye av v?rforandringene p? 90-tallet skyldtes at lavtrykkene gikk en annen vei enn f?r. Klimaet har forandret seg, og det er sannsynlig at menneskene har v?rt med p? ? skape denne endringen. Vi ser store forskjeller mellom vinterv?ret p? 90-tallet og p? 60-tallet i Nord-Europa, hevder Iversen.
Iversen ser mange tegn p? at klimaet er i ubalanse. ?n ting er at vi i nord kan leve med at det er mindre sn? om vinteren og glede oss over at hvitveisen kommer tidlig. Helt andre ting handler det om for u-landene, som ser ut til ? bli de store taperne, preget av t?rke, sult og spredning av tropiske sykdommer.
- Vi skal ogs? huske p? at klimaendringene hos oss kanskje snarere vil bli dominert av ?kte nedb?rsmengder, selv om Norge er ganske godt rustet til ? takle dette ?konomisk. Det b?r v?re til ettertanke for oss at det er v?r rikdom p? fossile brensler som langt p? vei bidrar til dette.
Fakta
Aerosoler er sm? partikler i atmosf?ren som forskere de senere ?r mener spiller en viktig rolle for klimaet. Aerosoler p?virker str?lingsfeltet fra Sola ved absorpsjon og spredning. Aerosoler absorberer dermed en del av solstr?lingen som ellers ville blitt absorbert av bakken. Effekten av aerosoler er avhengig av forholdet mellom absorbsjon og tilbakespredning av solstr?ler til verdensrommet. Dersom tilbakespredningen fra bakken er liten , kan aerosolene virke avkj?lende (mer str?ler tilbake til verdensrommet). Hvis tilbakespredningen er stor, vil aerosolene virke oppvarmende .