Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det p? kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
1996 - Side 3
For ? forst? krig, m? vi dukke under de overfladiske, men popul?re ?rsakene; maktsyke despoter, v?penfabrikantene og det milit?rindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde l?ftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ?nd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede ?sykdommen?, kan de if?lge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.
?B?rekraftig utvikling? er blitt st?ende som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport V?r felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle ber?rte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et b?rekraftig budskap.
Veien til en l?sning p? det globale klimaproblemet g?r gjennom internasjonale forhandlinger. ?konomiske beregninger viser at det ikke trenger ? v?re s? kostbart ? redusere utslippene av klimagasser. Men forhandlingene er tidkrevende og vanskelige.