IFP-nytt 5. februar

• Kj?rven, Marte Eidsand; Gj?steen, Kristian & W?rstad, Tone Linn (2026). Safe and inclusive or unsafe and discriminatory? European digital identity wallets and the challenges of ¡®sole control¡¯. Computer Law & Security Review. ISSN 2212-473X. 60, s. 106235¨C106235. doi: 10.1016/j.clsr.2025.106235. Fulltekst i vitenarkiv
• Skj?nberg, Alexander S. (2025). Norway Labour Court AR-2024-2. I Aeberhard-Hodges, Jane (Red.), International Labour Law Reports Volume 44. Brill | Nijhoff. ISSN 9789004754102. Fulltekst i vitenarkiv
• ?rstavik, Inger Berg (2025). Harmonisere, reparere¡­.fragmentere? Nye rettslige standarder: Autonome E?S-rettslige konsepter i norsk rett. I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et viktig grep for harmonisering av lovgivningen gjennom E?S, er bruken av autonome EU/E?S-rettslige begreper. Det betyr begreper som tolkes uavhengig av nasjonal lovgivning. Sentrale rettslige konsepter skal p? denne m?ten ha samme innhold n?r de integreres i medlemsstatenes nasjonale lovgivning. Metoden er egnet til ? reparere det forhold at EU/E?S-retten ikke er et fullstendig rettssystem, og s?rlig mangelen p? generelle formuerettslige regler og konsepter. P? den annen side f?rer dette til at sentrale formuerettslige begreper i nasjonal rett f?r et spesielt og kanskje avvikende innhold i regler som gjennomf?rer E?S-regler. Artikkelen diskuterer konsekvensene av en slik fragmentering i nasjonal rett og m?ter ? h?ndtere dette p? i norsk juridisk metode

• Christoffersen, Margrethe Buskerud (2025). Avtaleloven ¡ì 36 i kommersielle forhold ¨C inneb?rer HR-2025-251-A (Red Rock) noe nytt? Tidsskrift for forretningsjus. ISSN 0805-4355. 31(2), s. 18¨C18. doi: 10.18261/tff.31.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  H?yesterett valgte i HR-2025-251-A ? sette til side en avtale mellom kommersielle parter, med hjemmel i avtaleloven ¡ì 36. Kj?perne i en aksjekj?pstransaksjon hadde tilbakeholdt sentral informasjon ved inng?elsen av en avtale om reduksjon av kj?pesummen, og dette ble ansett for ? v?re i strid med deres skjerpede lojalitetsplikt. Det ble s?rlig lagt vekt p? partenes langvarige 澳门葡京手机版app下载sforhold og den annen parts manglende profesjonalitet. Saksforholdet var s?ledes spesielt, og dommen kan etter forfatterens oppfatning ikke tas til inntekt for en senket terskel for urimelighet mellom kommersielle parter etter avtaleloven ¡ì 36, eller redusert beskyttelse av kommersielle parters behov for forutberegnelighet.

• Bekkedal, Tarjei & Anden?s, Mads (2025). Kontinentalsoklene i Norges fire avtaler med EU. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(5), s. 291¨C313. doi: 10.18261/lor.64.5.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E?S-avtalens anvendelsesomr?de fastlegges etter funksjonelle kriterier som i EU-retten. Rekkevidden sammenfaller med E?S-medlemsstatenes suverenitet og jurisdiksjon. E?S-avtalen anvendes p? samme m?te p? alle E?S-landenes kontinentalsokler. I denne artikkelen underbygger vi standpunktet ved ? analysere avtalene om EU-medlemskap fra 1972 og 1994, Frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973, E?S-avtalen ¨C og regjeringens redegj?relser for disse fire avtalene til Stortinget. Stortingsflertallet har v?rt kjent med EU-rettens funksjonelle tiln?rming. Denne ligger til grunn for samtlige av Norges avtaler, b?de som rettslig premiss, og som politisk ?nsket. Ingen av Norges fire avtaler med EU oppstiller en geografisk avgrensning. Alle kommer etter vanlig tolkning til anvendelse p? norsk kontinentalsokkel. Strategien som ligger til grunn for Norges standpunkt, ble utpenslet av Jens Evensen i 1971. Konsekvent og uten unntak har skiftende regjeringer og stortingsflertall holdt fast ved den, helt frem til nytolkingen i Stortingsmelding nr. 5 (2012¨C2013) om at E?S-avtalen skal gjelde p? EU-statenes kontinentalsokler, men ikke tilsvarende p? soklene til EFTA-statene Norge og Island.

Se alle arbeider i NVA

• R?s?g, Erik (2052). Pantsettelse og kreditorbeslag av klimakvoter. Fulltekst i vitenarkiv
• Irgens-Jensen, Harald (2026). EU-domstolen presiserer forbrukerbegrepet ¨C C-197/24. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon p? det privatret. ISSN 1501-9594. 2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ny avgj?relse fra EU-domstolen om hvem som kan regnes som "forbruker"

• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Studenter vurderer masses?ksm?l mot flyskolens styre ¨C NRK Vestfold og Telemark ¨C Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/vestfoldogtelemark/studenter-vurderer-massesoksmal-mot-flyskolens-styre-1.17746461. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inkassokravene rant inn, men studentene ble likevel bedt om ? betale for et nytt semester. N? vurderer studenter og fagforeningen Parat om de kan stille styret personlig ansvarlig for milliontapene.

• Stenseth, Geir (2026). Store endringer: - Helt annen aggressivitet. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innvandringspolitiet ICE anklages for ? operere som en milits under Trump-administrasjonen. Hva har de egentlig lov til ? gj?re?

• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Pilot flight academy gikk konkurs: Chris vasker flyplassen om natta for ? fullf?re pilotstudiene ¨C NRK Vestfold og Telemark ¨C Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/vestfoldogtelemark/pilot-flight-academy-gikk-konkurs_-chris-vasker-flyplassen-om-natta-for-a-fullfore-pilotstudiene-1.17725961. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studentene trodde pengene de betalte p? forskudd til Pilot Flight Academy havnet p? sperret konto. Det skjedde aldri. ¨C Kan v?re kontraktsbrudd, mener jusekspert.

• Stenseth, Geir (2026). Slik kan Trump ta Gr?nland. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har fremst?tt som et utenkelig scenario. N? snakkes det h?yt om. Men hvordan kan Trump ta Gr?nland?

• Stenseth, Geir (2026). Kan bli tollsmell for Trump i H?yesterett. [Journal]. E24. Fulltekst i vitenarkiv
• Stenseth, Geir (2026). Dette kan stanse ham. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skj?nberg, Alexander S. (2025). Forholdet mellom Arbeidsretten og de alminnelige domstolene. Fulltekst i vitenarkiv
• Skj?nberg, Alexander S. (2025). Politisk streik. Fulltekst i vitenarkiv
• Hemmingby, Anette & Skj?nberg, Alexander S. (2025). The right to strike as a human right - from a Nordic and European perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2025). EU straffer Norge. [TV]. nrk. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2025). Det er ikke EU som bryter E?S-avtalen, det er Norge. doi: https:/www.dn.no/innlegg/toll/proteksjonisme/handelskrig/det-er-ikke-eu-som-bryter-eos-avtalen-det-er-norge/2-1-1906400. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2025). Det kjente og ukjente charteret. Fulltekst i vitenarkiv
• Mikelyte, Patricija (2025). Demonstrating compliance with Binding Corporate Rules: Blockchain technology as an accountability tool. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Yoseph, Esayas, Samson & Axel, Rantanen, (2025). Compliance Through Technology and Innovation: Evaluating PETs for Implementing Technical Measures in Big Data Analytics in Accordance with Article 25 GDPR. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  -

• Weinzierl, Prof. Quirin; Tosoni, Prof. Luca & Abuchi, Obiekwe Nuel (2025). Securing the Grid: Digital Resilience and Liability in EU Smart Grid and SCADA Supply Chains. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Summary This thesis examines how the European Union¡¯s cybersecurity framework addresses supply-chain security and digital resilience in IoT-enabled smart grids and SCADA systems within the renewable energy sector. It focuses on the interaction between the NIS2 Directive,CRA and CER, together with the Product Liability Directive and GDPR, analysing how these instruments collectively redistribute legal liability and operational accountability across the energy value chain. The study adopts a doctrinal legal methodology, analysing EU legislation, policy documents, standards, and secondary literature. Rather than assessing the instruments in isolation, the thesis takes an integrated approach, examining their cumulative effects on risk management, lifecycle security obligations, and governance structures. It finds that the EU has moved from a voluntary, operator-centric cybersecurity model toward a legally enforceable regime of shared responsibility. The CRA shifts accountability upstream to manufacturers and other economic operators, while NIS2 embeds cybersecurity within corporate governance through executive-level obligations. CER further situates digital resilience within a broader framework for protecting critical infrastructure. The thesis also analyses how these obligations are likely to be transposed and applied in Norway under the EEA Agreement. It identifies key legal and institutional challenges, including fragmented supervisory competences, tensions between EU information-sharing requirements and national security protections under the Security Act, and the risk of overlapping or inconsistent reporting obligations. The study argues that effective transposition will require coordinated governance and functional equivalence rather than formal legislative alignment alone. While regulatory reform addresses many of these issues, the thesis concludes that achieving durable resilience will depend on integrating legal obligations with operational practices, technological support mechanisms, and a shared understanding of resilience as both a market and constitutional value.

• Berg, ?rstavik Inger & Hrithik, Verma (2025). Governing the grid - Data Control in Decentralized Energy Systems. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As the energy sector transitions from centralized utilities to decentralized Peer to Peer systems, the legal status of the resulting high resolution data flows remains ambiguous. This thesis investigates the research question: ¡°Who owns and controls energy data in decentralized systems, and under what legal frameworks is this control allocated?¡± Adopting a doctrinal and comparative methodology, the study analyzes the intersection of the GDPR, the EU Data Act, and the Norwegian energy law. It challenges the traditional property based view of data, arguing that the concept of ¡°data ownership¡± is legally flawed and practically insufficient to govern the complex, multi actor environment of the PriTEM model. Instead, the thesis identifies a ¡°role-based model of distributed control¡± where rights are functionally allocated, prosumers hold decisional control, DSOs hold custodial control, and platforms hold functional control. Through a detailed legal analysis of the PriTEM architecture, the study demonstrates that compliance is achieved not by centralizing ownership, but by orchestrating these roles through Joint Controllership agreements (Article 26 GDPR) and Privacy by Design. The thesis concludes that while the current legal framework is robust, it creates significant administrative friction for energy communities, necessitating standardized liability models and automated governance, tools to ensure the law enables , rather than inhibits, the green transition. Oslo, December 2025

• L¨²cia., Raposo, Vera & Iris., Tuijaerts, (2025). GDPR: Barrier or Bridge? The right of access to donor identification after abolition of anonymity concerning gamete and embryo donation in Belgium. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Tobias, Mahler, & Thi, Tran, Giang Thuy (2025). Quality in AI-Based Translation: Operationalizing the Language Act¡¯s Requirement of Parallel Language Use. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how AI-based translation tools can be assessed for use in the public sector in light of the Norwegian Language Act¡¯s requirement of parallel language use. Although Bokm?l and Nynorsk are legally equal written standards, supervisory reports show that Nynorsk users still face clear disadvantages in digital communication. At the same time, public bodies increasingly rely on AI-assisted tools to meet expectations of efficiency. This creates a tension between technological convenience and the democratic aim of securing equal access to information. The thesis addresses this gap by developing a framework for evaluating the trustworthiness of AI-generated translations between Bokm?l and Nynorsk. In this context, trustworthiness is understood through practical dimensions of linguistic quality, such as accuracy, consistency and the extent to which the two language versions function equally well for users. The analysis draws on insights from linguistics, translation studies and selected international frameworks. Since the Language Act provides no explicit guidance on translation quality, these supplementary perspectives are used to clarify how central aspects of quality and clarity can be assessed in a structured and predictable manner. Two criteria are proposed. The first concerns linguistic accuracy, consistency and functional equivalence. Whether the translated text conveys the intended meaning, uses terminology in a coherent way and enables the recipient to understand and act on the information. The second concerns understandability and readability. Focusing on how the structure, flow and explanation of concepts support practical comprehension in administrative contexts. Each criterion is operationalized through indicators and assessed at micro, meso and macro levels, allowing both sentence-level precision and broader structural considerations to be evaluated. The thesis argues that public bodies cannot rely on AI-generated Nynorsk without systematic quality assurance. Parallel language versions must function equally well in practice if they are to fulfil the purpose of the Language Act. Inconsistent or unclear translations risk weakening citizens¡¯ ability to navigate public information and may undermine the intention of linguistic equality. By offering a structured and context-sensitive framework, the thesis aims to support more predictable, transparent and responsible use of AI-based translation tools in public administration.

• Tobias, Mahler, & Marie, Heggland, (2025). Regulating Open-Source Software under the EU Cyber Resilience Act. Assessing whether the CRA strengthens cybersecurity and collaboration in the EU open-source ecosystem or unintentionally hinders open-source development. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomas, Dr. Olsen, & Niklas, Rohr, Johannes (2025). AI-Driven Predictive CV-Scanning in Light of the General Data Protection Regulation and the Artificial Intelligence Act. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2026-12-15

• Katharina, Mueller Thuns, Julia (2025). Balancing Data Protection and Cybersecurity: The Legal Choice of Settlement Architecture for the Digital Euro. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Arve, F?yen & Yuliya, Pidgayna (2025). Legal bases for web scraping of special categories of personal data to train large language models. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiese, Schartum, Dag & Eiklid, S?g?rd, Tonje (2025). D-nummer uten ansikt En studie av praksis og s?rbarheter knyttet til midlertidige identifikatorer i norsk identitetsforvaltning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  D-nummer er en midlertidig identifikator som brukes i norsk forvaltning n?r personer ikke har norsk f?dselsnummer, men har behov for ? registreres. Nav er en av akt?rene som jevnlig rekvirerer d-nummer, og praksisen har betydning for b?de datakvalitet og forvaltningens mulighet til ? sikre at personer identifiseres p? en korrekt m?te. I denne oppgaven unders?ker jeg hvordan Nav gjennomf?rer rekvirering av d-nummer i praksis, og hvilke forhold som p?virker kvaliteten i registreringene. Jeg har gjennomf?rt en kvalitativ studie basert p? intervjuer med fire ansatte i Nav og gjennomg?tt rettsregler som regulerer identitetsforvaltningen. M?let har v?rt ? forst? hvordan prosesser, systemer, dokumentasjon og arbeidsdeling mellom Nav og Skatteetaten p?virker tildelingen i Folkeregisteret. Funnene viser at rekvireringen av d-nummer p?virkes av parallelle systemer, ulik dokumentasjon og varierende arbeidsformer. Nav har flere kontrolltiltak, men disse utfordres av h?y saksmengde og uklare ansvarsforhold mellom etater. Dette kan svekke entydigheten i identitetsgrunnlaget som senere brukes av b?de Nav og andre offentlige akt?rer. Jeg konkluderer med at forvaltningen av d-nummer kan styrkes gjennom mer samordnet praksis, tydeligere ansvarsplassering, bedre systemst?tte og tettere 澳门葡京手机版app下载 mellom Nav og Skatteetaten. En slik utvikling vil kunne bidra til bedre datakvalitet og en mer p?litelig identitetsforvaltning i norsk offentlig sektor.

Se alle arbeider i NVA