Likestilling ved UiO
Likestilling er et strategisk anliggende for Universitetet i Oslo. Likestilling handler ogs? om kvaliteten p? v?r virksomhet ved UiO og om v?r legitimitet i samfunnet som landets fremste institusjon for forskning, utdanning og formidling.
Ved UiO er det overvekt av kvinnelige studenter. Det er om lag like mange kvinner som menn som tar doktorgrad, men det er imidlertid langt flere menn enn kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Denne tendensen finner man igjen ved andre universitet og h?gskoler i Norge, og i utlandet. Figuren under viser kj?nnsfordelingen i utvalgte stillingskoder ved UiO.
Med dette som bakteppe har Universitetet i Oslo intensivert sin likestillingssatsning. UiOs tiltaksplan for likestilling?skisserer de overordnede visjonene p? feltet, samtidig som den angir konkrete m?ltall for ansettelse av kvinner i vitenskapelige stillinger. Et sentralt grep i arbeidet for et kj?nnsbalansert universitet er integreringen av likestilling som en naturlig del av plan- og budsjettarbeidet ved universitetet.
I henhold til tiltaksplanen skal fakultetene skal utarbeide egne handlingsplaner basert p? lokale utfordringer. Planene b?r inneholde blant annet
- lokale m?ltall
- planlagte og gjennomf?rte tiltak
- midler satt av til likestilling
Universitetsstyret avsetter ?rlig 6,5 millioner til arbeid med likestilling og kj?nnsbalanse, 4 millioner av disse g?r til fakultetenes lokale likestillingsarbeid. De resterende midlene g?r til sentrale tiltak, som for eksempel:
- mentorordning for kvinnelige postdoktorer
- karrierefremmende tiltak for kvinnelige f?rsteamanuenser
- markering av Den internasjonale kvinnedagen
- seminarer og kurs mv.
UiOs sentrale koordineringsgruppe for likestilling?skal blant annet bidra i strategiske diskusjoner og m?lutforming for likestillingsarbeidet ved UiO, f?lge opp eksisterende handlingsplan for likestilling og arbeide med integrering av likestilling i strategiske planer. I tillegg er m?tene i koordineringsgruppen et forum for idé og erfaringsutveksling mellom fakultetene og de ulike fagadministrative enhetene.
Noen argumenter for likestilling og bedre kj?nnsbalanse
- Rettferd: Likestilling er et sp?rsm?l om rettferdighet. Kvinner og menn m? gis like muligheter til ? delta i forskersamfunnet.
- Demokrati og troverdighet: I St.meld. nr. 20, Vilje til forskning pekes det p? at forskning spiller en viktig rolle som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning, bidrar til en mer kritisk og ?pen samfunnsdebatt og at forskningsbasert kunnskap gir bedre beslutningsgrunnlag. For ? sikre et velfungerende demokrati m? kvinner delta p? like fot med menn i forskning.
- 澳门葡京手机版app下载srelevans: 澳门葡京手机版app下载 av h?y kvalitet og relevans er avhengig av forskningsmilj?enes evne til ? stille de ”rette” sp?rsm?lene og vurdere flere mulige l?sninger. Dette sikres best i et milj? som gir rom for ulike typer mennesker med ulike erfaringer og evne til faglig 澳门葡京手机版app下载. Bedre kj?nnsbalanse vil f?re til at forskningsinstitusjonene i st?rre grad reflekterer mangfoldet i befolkningen, noe som vil gi styrket troverdighet.
- 澳门葡京手机版app下载skvalitet: ?kt rekruttering av kvinner til forskning vil gi ?kte kunnskapsressurser, bidra til kvalitet i kunnskapsproduksjonen og gj?re sektoren mer robust og konkurransedyktig. 澳门葡京手机版app下载 kan tyde p? at heterogent sammensatte forskningsgrupper er mer robuste og mer nyskapende enn homogene grupper.
- 澳门葡京手机版app下载sledelse: Det stilles ?kte krav om god forskningsledelse. Faglige lederposisjoner gir stor innflytelse over forskningen og er viktig for utvikling av kvalitet. Oppl?ring til faglige lederposisjoner m? sikres for kvinner p? lik linje med menn.
- Nasjonale m?l om forskning: For ? n? norske m?l om forskning er det n?dvendig ? ta i bruk landets samlede humane kapital. Skjevrekruttering inneb?rer tap av talenter.
Lokalt likestillingsarbeid
I avsnittene under vil vi gi noen konkrete tips til praktisk likestillingsarbeid, og forslag til hvordan man kan vurdere kj?nnsperspektivene i forskningen. Tiltakene er ment ? v?re enkle, lett h?ndterlige men samtidig virksomme, og kan brukes som grunnlag i utarbeidelse av lokale tiltak, evt. lokale tiltaksplaner.
1. Hvordan kan kj?nnsperspektiver og likestilling gj?res relevant i et forskningsprosjekt?
I denne delen ?nsker vi ? gi konkrete r?d og tips til hvordan man kan g? frem n?r man vil synliggj?re og vurdere relevansen av kj?nn og likestilling. I vurderingen av et prosjekts relevans for kj?nn og likestilling er det tre anbefalte perspektiv: Representasjon og medvirkning, Ressursfordeling, Konsekvenser.
Representasjon og medvirkning
Representasjon og medvirkning gjelder i alle faser og p? alle niv?er i prosjektet. Hvem er et stikkord i denne sammenhengen: Man b?r tenke gjennom hvem som p?virker og hvem som blir p?virket, hvem som tar beslutninger og hvem disse f?r konsekvenser for, hvem deltar i styring og gjennomf?ring av prosjektet og hvem har prosjektet konsekvenser for mv. En klargj?ring av prosjektets hensikt kan ogs? bidra til ? avdekke en kj?nnsdimensjon.
Det b?r gis informasjon om kvinners og menns representasjon i:
- Prosjektledelsen
- Prosjektgruppen
- Styringsgruppen
- Referansegrupper og h?ringsgrupper
- Deltakerne
- Mottakerne/brukerne
N?r en skal vurdere kj?nnenes representasjon og medvirkning i prosjektet, kan det v?re til hjelp ? reflektere over disse sp?rsm?lene:
- Hvem tok initiativet og hvem formulerte m?lsettingene?
- Hvordan rekrutteres/velges personer i de ulike posisjoner?
- Hvilke kvalifikasjoner, kompetanse og egenskaper letes det etter hos de som skal ha ulike oppgaver, posisjoner og roller?
- Benyttes det kriterier for utvelgelse av personer til posisjoner og oppgaver i prosjektet? I s? fall, gir kriteriene muligheter og/eller begrensinger for en kj?nnsmessig balansert representasjon?
- Er kj?nn av betydning n?r personer i prosjektet skal velges ut?
- Er det systematiske forskjeller mellom kvinner og menn i prosjektet med hensyn til alder, status, kompetanse, prioriteringer, behov og ?nsker? I s? fall, kan det gj?res noe for ? jevne ut disse uten ? forringe prosjektets kvalitet og gjennomf?ring?
- Kvinners og menns reelle muligheter til ? ?ve innflytelse?
Ressursfordeling
Ressurser i et prosjekt kan defineres p? flere m?ter, og ikke alt kan m?les like lett. F?rst og fremst dreier det seg om penger, arbeidskraft, kompetanse, tid, fasiliteter og utstyr. Penger og pengeverdien av utstyr og tid som er til r?dighet er enkle faktorer ? kvantifisere. Det er vanskeligere ? vurdere den kvalitetsmessige verdien av de ressursene prosjektet representerer, og hvordan denne fordeler seg mellom kvinner og menn. I arbeidet med ? vurdere ressursfordelingen kan det v?re til hjelp ? reflektere over disse sp?rsm?lene: