Av: Solveig Kristensen, dekan Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, UiO
Morten D?hlen, senterleder dScience, UiO
Stortingsmelding 22 (2020-2021) - Data som ressurs – datadrevet ?konomi og innovasjon, kan bli en av de viktigste i v?rt ?rhundre.
Data ang?r oss alle, hele tiden og i stadig st?rre omfang. Data blir en stadig mer avgj?rende innsatsfaktor for utvikling av l?nnsomme arbeidsplasser og gr?nn omstilling. Kunnskapsutvikling, i alle livets faser, bygger i stadig st?rre utstrekning p? bruk av data. Data er selvf?lgelig ikke den eneste innsatsfaktoren i samfunnsutviklingen, men i l?pet av de siste 20-30 ?rene har data fremst?tt som en ressurs som kan sammenlignes med menneskelig arbeidsinnsats og kapital.
De st?rste multinasjonale selskapene lever av avansert forvaltning og bruk av komplekse datastr?mmer. Resten av verden, b?de bedrifter og enheter i offentlig sektor, har fulgt etter og m? fortsatt v?re offensive i tiden som kommer.
Norge er stedvis internasjonalt ledende p? omr?det. Dette er bra, men vi m? satse videre. Data, eller mer presist riktig bruk av data, blir avgj?rende for ? overleve, ikke bare for noen, men for alle. I dette konstruktive bildet m? vi ikke glemme at data ogs? er skummelt. Data kan mistolkes og misbrukes. Den nye stortingsmeldingen handler ogs? om hvordan vi som samfunn og enkeltpersoner, konstruktivt og kritisk, skal m?te dataflommen og utnytte den for en b?rekraftig samfunnsutvikling.
Regjeringen skal ha honn?r for ? ha tatt frem denne stortingsmeldingen, b?de fordi meldingen plasserer Norge i fronten av den internasjonale utviklingen og fordi den adresserer de viktigste problemstillingene knyttet til hvordan data vil og kan omforme samfunnet generelt og n?ringslivet spesielt.
Meldingen er ogs? tydelig p? at forskning og utdanning er viktig. Behovet for ? styrke IKT-utdanning og at det utvikles nye opplegg for etter- og videreutdanning p? omr?det, blir fremhevet i meldingen. Like viktig er det ? finne gode mekanismer for ? integrere digital kompetanse og kunnskap om data og databruk i skolen og i samtlige utdanninger. Norge, sammen med de fleste andre land i verden, har en forholdsvis lang vei ? g?.
Skal vi lykkes er det viktig med livslang l?ring for ansatte i private og offentlige virksomheter, men det m? ogs? inkludere barn og unge. Det er derfor viktig at en satsing p? etter- og videreutdanning knyttet til data og databruk ogs? inkluderer l?rere i skolen, ved fagskoler og andre utdanninger der skolering i digitale ferdigheter ikke inng?r som en naturlig del av utdanningen.
Verden er der at alle trenger digitale ferdigheter. Hva ulike utdanninger b?r vektlegge av digitale ferdigheter vil variere, men kunnskap om data og databruk m? sidestilles og kombineres med kunnskap som programmering, algoritmer, digitale representasjoner, systemforst?else, sikkerhet, kunstig intelligens og etikk. Stortingsmeldingen fremhever n?ringslivets behov for etter- og videreutdanning. Dette er bra, men meldingen b?r f?lges opp med en helhetlig nasjonal satsing p? kompetanseutvikling om data og databruk fra vugge til grav.
Regjeringen vil ogs? investere i mekanismer for innsamling, forvaltning og distribusjon av data, for eksempel gjennom Datafabrikken. Dette er avgj?rende, s?rlig for sm?- og mellomstore bedrifter som trenger kostnadseffektiv tilgang p? data som holder kjente kvaliteter. Utfordringen er ? gj?re dette p? en slik m?te at investeringene f?r varig verdi.
Vi m? derfor l?re oss ? forst? data mye bedre enn i dag. Vi m? finne nye former for representasjon av kunnskap, de nye systemene som bygges m? v?re sikre, fleksible og skalérbare, og det m? utvikles nye analysemetoder som b?de gir h?yere presisjon og beskriver usikkerhet langt bedre enn det vi f?r til i dag. Etiske og juridiske sp?rsm?l m? ogs? l?ftes.
Norge og verden trenger mer grunnleggende langsiktig kunnskapsutvikling om hvordan data skapes, forvaltes og brukes. Stortingsmeldingen peker i riktig retning, men det store sp?rsm?let er om en slik satsing kommer? Vi er bekymret for at dette ikke blir prioritert h?yt. Dagens satsinger p? omr?det, gjennom blant andre Norges forskningsr?d, er ikke i n?rheten av hva Norge trenger de neste 10-15 ?rene.
En vesentlig ?rsak til at data har blitt en viktig ressurs er at data fra hele verden kan deles. Dette krever samhandling p? tvers av kulturer, sektorer og bransjer. Her har vi flere utfordringer. Det ? forst? og utl?se kunnskap og mekanismer som underbygger viktig og riktig deling av data krever bred tverrfaglig tiln?rming.
God kunnskap om dette finnes, b?de nasjonalt og internasjonalt, men synes ? v?re fragmentert. V?r vurdering er at konkurransemekanismene i virkemiddelapparatet, verken i Norge eller EU, er egnet for ? skape slike satsinger. Regjeringen b?r derfor utrede hvordan dette b?r gj?res og finansieres. Det er sv?rt viktig at dette skjer, da forst?else og kunnskap om deling av data vil v?re avgj?rende for samfunnsutviklingen og ikke minst effektiv gr?nn omstilling i ?rene som kommer.
Gjennom felles innsats vil Norge kunne ta en ledende posisjon. Satsingen p? Datafabrikken er en god start, men bare en god start!
Dette debattinnlegget var f?rst publisert i Khrono 18. mai 2021.