Nettsider med emneord ?sedimentologi?

LONGYEARBYEN: BU 455 g?r inn for landing p? Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, s? det norske flagget n?rmest vaier p? halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik p? Svalbard Lufthavn.

N?r olje og gass har en s? framtredende rolle i norsk industri og ?konomi, burde det v?re en del av allmenndannelsen ? vite litt mer om hvordan dette r?stoffet blir til.

Geologer ved Universitetet i Oslo forsker p? om vulkanutbrudd i Sibir for 250 millioner ?r siden kan ha f?rt til tidenes st?rste massed?d av dyr. I h?st dro de til taigaen i Sibir for ? lete etter bevis i borehull fra sovjettiden.

Hvis du lurer p? hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I l?pet av noen hundre ?r blir all drivhusgassen forvandlet til stein.

N? har norsk geologi f?tt sitt praktverk: ¡°Landet blir til. Norges geologi¡±, med bidrag fra et tyvetall av v?re fremste fagfolk, og redigert av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid N?ttvedt. Det er blitt en stor bok i flere betydninger. Med sine over 600 sider, sitt store format og en vekt p? ca 2,5 kg (!), blir klisj¨¦en ¡±murstein¡± for fattig. Dette er ¨C fysisk sett ¨C en riktig granittblokk.

Forskere ved Institutt for geofag p? Universitetet i Oslo har studert de geologiske forholdene i ?st-Afrika siden tidlig p? 1980-tallet. Denne kunnskapen var sterkt medvirkende da man i fjor h?st fant et dyptliggende grunnvannsreservoar, flere ganger st?rre enn Mj?sa, som kan forsyne hele millionbyen Dar es Salaam med vann.

L?smasseskred beveger seg mange ganger raskere i vann enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat som en pannekake, kan de undersj?iske skredene ha en fart p? over 100 kilometer i timen.

Deposit landslides move much faster in water than in air. Even in places where the sea bed is as flat as a pancake, the underwater landslides can accumulate a speed of over 100 kilometres an hour.

Samtidig som et vulkansk massiv eksploderte i S?r-Afrika for 183 millioner ?r siden endret klimaet seg dramatisk. N? unders?ker geologer de utd?dde vulkanene for ? l?re mer om b?de fortidens klimaendringer og om hvordan man kan finne olje i Norskehavet.

Flere steder i verden er utsatt for bobler i jorden som stiger opp og sluker bebyggelse. N? skal UiO-forsker finne forklaringen p? fenomenet ved ? lage en matematisk modell av verdens st?rste underjordiske hulrom.

For f?rste gang i historien har forskere unders?kt en slamvulkan mens utbruddet fortsatt er i gang. Britiske forskere mener den geysirlignende vulkanen skyldes oljeboring noen hundre meter unna. UiO-forskere mener sannsynligheten er langt st?rre for at vulkanen ble dannet etter et kraftig jordskjelv for tre ?r siden.

For fem til ti millioner ?r siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. N? er geologene usikre p? om det fins olje i delelinjeomr?det.