Geologene Henrik Svensen og Sverre Planke forsker ved Physics of Geological Processes (PGP) som er et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. I v?r fikk de f?rstesideoppslaget i tidsskriftet Nature om en helt ny teori om hvordan vulkansk aktivitet i Norskehavet for 55 millioner ?r siden med stor sannsynlighet f?rte til global oppvarming.
Forskerne mener at en liknende vulkansk hendelse i Sibir for 250 millioner ?r siden, den st?rste kjente katastrofen i Jordas historie, f?rte til utryddelse av 95 prosent av alle dyreartene.
Pr?ver fra borehull etter et gigantisk industriprosjekt fra Sovjetunionens tid kan gi forskerne belegg for sine hypoteser. Sl?r teorien til, betyr det at astrofysikerne tar feil n?r de hevder at denne og tilsvarende katastrofer skyldtes meteorittnedslag.
– Noen mener meteorittnedslag er ?rsaken til store katastrofer i Jordas historie. Dette er en kontinuerlig debatt, men av Jordas massed?der er det kanskje bare én som kan forklares ved meteorittnedslag, sl?r Henrik Svensen fast.
I Nord-Sibir finnes store omr?der med basalter. Dette er vulkanske bergarter som ble avsatt som lavastr?mmer under store vulkanutbrudd. S?r for dette omr?det finnes et stort sedimentbasseng der store mengder magma har presset seg inn i sedimentene.
Det er kjent at store vulkanutbrudd har skjedd samtidig med massed?d, men geologene sier at vulkanutbrudd p? Jordas overflate ikke kan forklare klimaendringene.
– Hypotesen v?r er derimot at magmaen ble presset inn i sedimentene som store elver og varmet opp de omkringliggende sedimenter. Oppvarmingen f?rte til dannelse av giftgasser som svoveldamp og tungmetallforbindelser. Disse gassene ble p?st ut i atmosf?ren sammen med drivhusgasser og f?rte til massed?d. Ingen har testet ut denne sammenhengen tidligere, sier Svensen.
F?rste utlendinger
For et ?r siden fikk de ideen om ? dra til Sibir. De brukte et halvt ?r p? ? lete etter en russisk 澳门葡京手机版app下载spartner og fikk full klaff hos en russisk forsker fra vitenskapsakademiet i Irkutsk. Sammen med ham og professor Yuri Podladschikov ved PGP dro de i september ut i den sibirske ?demarken for ? finne ?rsaken til massed?den.
Dette var f?rste gang i historien at utlendinger har reist inn i noen av disse omr?dene. Fra Irkutsk kj?rte forskerne 1700 kilometer nordover med bil p? humpete veier. Derfra ble de hentet med helikopter og fl?yet 500 kilometer inn i den veil?se taigaen til noen av borehullene fra den gamle sovjettiden. De sovjetiske geologene boret hundrevis av hull for ? lete etter salt til industriform?l. Hvert av hullene er fra 800 til 1000 meter dype. Etter Sovjetunionens fall i 1993 ble pr?vene fra hullene liggende i ?demarken.
– N? ligger pr?vene fra hullene utsatt for v?r og vind. Mye er ?delagt, og lagerhus er brent ned eller revet. Numrene p? kassene forsvinner. Numrene sier noe om hvor langt ned i dypet pr?vene er tatt. Hullene er ikke registrert, men vi h?pet at kassene l? der intakt, s? vi tok en sjanse og satset, forteller Sverre Planke.
BOREPR?VENE: Sovjetiske geologer boret hundrevis av hull for ? lete etter salt til industriform?l. N? analyserer de norske geologene pr?vene for ? finne en vulkansk forklaring p? massed?den for 250 millioner ?r siden.
De diskuterte med den lokale forskeren fra Irkutsk om hvilke borehull de skulle studere. Uten ham hadde de aldri kommet i m?l. De dro til kilden og fant bergartene de jaktet etter og tok med seg 150 sm?pr?ver, mer enn 80 kilo til sammen.
– S? ekspedisjonen ble absolutt en stor suksess, konstaterer Planke.
Geologisk sett var turen som ? drive feltarbeid p? en myr i Nordmarka. Taigaen best?r av endel?se granskoger, sj?er og elver. Det fantes nesten ingen steiner p? overflaten.
Det eneste uhellet skjedde p? veien tilbake. 300 kilometer fra n?rmeste bebyggelse m?tte helikopteret n?dlande. Alarmen meldte ifra om l?se metallbiter i motoren.
– Det er noe av det mest alvorlige som kan skje. Vi ventet i 24 timer p? unders?kelseskommisjonen. De kom med 15 - 16 mann fra Irkutsk, men oppdaget kun feil p? alarmsystemet.
Knuser meteoritt-myte
N?dlandingen skremte ikke. Den neste delen av ekspedisjonen gikk til det ?de og ubebodde Tunguskakrateret i Sibir som astronomene mener er nedslagsfeltet for en meteor i 1908. Lyden av eksplosjonen kunne registreres halvveis rundt Jorda.
– Det var en voldsom eksplosjon. Ingen vet hva det var. En russisk forsker var der 20 ?r senere og fant brukne tr?r i et radi?rt m?nster. Men verken han eller andre forskere har funnet spor etter noen meteoritt i omr?det. Vi har funnet data som viser at det p?st?tte nedslagsfeltet ligger midt i et sk?lformet vulkansk kompleks. Det er spennende, sier Henrik Svensen.
– Slike geometrier kjenner vi godt fra seismiske data fra Norskehavet og fra feltarbeid i S?r-Afrika. Vi finner det lite sannsynlig at meteoritten skulle ha landet midt i et slikt vulkansk kompleks. V?r hypotese er at gass fra dypet er blitt samlet opp i det vulkanske komplekset og f?rt til en stor gasseksplosjon i 1908, forteller Sverre Planke.
Henrik Svensen forteller med latter om russiske forskere som nylig har sl?tt fast at eksplosjonen i 1908 skyldtes en UFO som skulle redde Jorda og pr?vde ? krasje med meteoritten med vilje.
Geologene fikk mer jordn?re problemer p? eksplosjonsstedet da de ble m?tt av det russiske byr?kratiet p? taigaen. De norske forskerne hadde landet uten tillatelse i en annen provins uten visum. En halvfull politimann og en oppsynsmann kom i helikopter for ? sjekke om landingstillatelsen og visum var i orden. Trusselen om store b?ter ble byttet med en 澳门葡京手机版app下载savtale.
– Russiske byr?krater liker stempler, s?rlig de runde, s? i stedet for bot fikk vi en 澳门葡京手机版app下载savtale med PGP-stempel p?, forteller Sverre Planke.
P? grunn av d?rlig v?r m?tte politimannen for ?vrig vente tre dager f?r han kunne fly tilbake til provinshovedstaden.
N? venter geologene spent p? analysearbeidene. Hver enkelt analyse av de 150 pr?vene koster flere tusen kroner.
– Vi valgte derfor pr?vene med omhu. Analysene gj?res med mikroskop og avanserte kjemiske instrumenter. En del m? gj?res i utlandet. Vi trenger ett ?r p? analysen. N?r vi forst?r detaljene, kan vi forst? helheten, avslutter Henrik Svensen. Da h?per forskerne at de en gang for alle kan knuse mytene om meteorittnedslag i Sibir, b?de for 250 millioner ?r siden og i 1908.