1. Form?l
Hensikten med dette dokumentet er ? beskrive hvordan ulike brukergrupper skal gis tilgang til ulike logger i IT-avdelingens systemer for loggbehandling. Prosedyren skal revideres ofte for ? tilpasses nye muligheter i systemene, og nye krav og ?nsker fra brukergruppene. Det er viktig med rett balanse mellom praktisk nytteverdi p? den ene siden, og beskyttelse av persondata p? den andre siden.
2. Virkeomr?de
Loggdata fra UiO sine IT-systemer.
3. Versjon og dokumenthistorie
3.1 Dokumenthistorie
|
Versjon: |
Forfatter: |
Dato: |
Kommentar: |
| 0.1 | St?le Asker?d Johansen | 2016-02-23 | F?rste utkast |
| 0.9 | St?le Asker?d Johansen | 2016-04-19 | Andre utkast etter innspill |
| 1.0 | St?le Asker?d Johansen | 2018-01-01 | |
| 1.1 | St?le Asker?d Johansen | 2021-08-12 | |
| 1.2 | Martin Bore | 2021-11-14 | Logger med utvidet lagringstid |
| 1.3 | St?le Asker?d Johansen | 2023-02-14 | Bruk av utvalgte loggdata til forskning |
3.2 Godkjenningsstatus
Denne prosedyren er godkjent.
4. Endringer
Ved behov for endringer i denne prosedyren skal IT-sikkerhetssjef kontaktes.
5. Ansvar og forankring
IT-direkt?ren er ansvarlig for denne prosedyren. Endringer i prosedyren skal legges frem for IT-direkt?ren for godkjenning.
IT-sikkerhetssjef eier denne prosedyren. Endringer utf?res av IT-sikkerhetssjef som s?rger for formell godkjenning hos IT-direkt?ren.
6. Fremgangsm?te
6.1 Sentral vs. lokal logging
Logger b?r fortrinnsvis samles sentralt i et egnet verkt?y fremfor ? ligge spredt p? de enkelte tjenermaskiner og klienter. Dette gj?r korrelering, debugging og feils?king p? tvers av applikasjoner, tjenester og maskiner mye enklere. Det sikrer ogs? enhetlig behandling av logger med hensyn til tilgangskontroll og arkivering.
Datamaskiner er mer flyktige enn tidligere, og det er viktig ? sikre oversikt over hendelser lagret et annet sted enn selve maskinen. Dette sikrer ogs? loggenes integritet.
Endel av loggene samles inn fordi det er p?lagt ved lov.
6.2 Bruk til drift og sikkerhet
Dette er de to prim?re bruksomr?dene for logger. I all hovedsak har loggene to hovedkategorier av brukere, med ulike behov.
6.2.1 Drift
Driftsgruppene ved IT-avdelingen trenger loggene for ? sikre stabil og skalerbar drift.
6.2.2 Sikkerhet
Sikkerhetsgruppen ved IT-avdelingen og UiO-CERT trenger loggene som en hjelp til ? etterforske sikkerhetshendelser og planlegge sikring av infrastrukturen.
Begge gruppene bruker logger p? to m?ter:
- Aktiv feils?king og korrelering i logger for ? finne ut mer om et problem, en utfordring eller en hendelse.
- Statistisk bruk, alts? grafing over tid for ? kjenne til trender og hvordan infrastrukturen oppf?rer seg n?r alt er normalt.
6.3 Bruk til andre form?l
I tillegg finnes det to sekund?re bruksomr?der for logging.
6.3.1 Bruksanalyse
En brukergruppe som som ogs? kan nyttiggj?re seg logging, og spesielt korrelering, er tjenesteeierne. Disse er ofte interessert i ? analysere loggene p? tvers av ulike systemer for ?
- avdekke m?nstre i bruken av ulike tjenester.
- m?le kvaliteten p? tjenestene
Tjenesteeierne er ofte ikke ansatt ved USIT og er oftest ikke driftspersonale.
Tjenesteeiere kan f? tilgang til anonymiserte data etter definisjonen gitt nedenfor. Se eget punkt. Dersom tjenesteeierne ?nsker mer detaljerte data for ? gj?re grundigere bruksanalyser, m? det gj?res egne juridiske vurderinger i hvert enkelt tilfelle.
6.3.2 澳门葡京手机版app下载
Enkelte logger kan i noen tilfeller gj?res tilgjengelige for forskningsform?l dersom det foreligger rettslig grunnlag for dette. Dette gj?res kun etter at loggene er tilpasset denne bruken, som regel ved at direkte identifiserbare personopplysninger er fjernet eller gjort utilgjengelige p? andre m?ter. Skal loggene anomymiseres eller avidentifiseres skal dette gj?res forsvarlig og dokumenteres.
Dersom det er ?nskelig ? forske p? slike logger, skal det godkjennes av it-sikkerhetssjef, og det skal lages tilpassede og dokumenterte rutiner for ? utlevere loggene p? en egnet form og med en egnet metode. Det skal ogs? sikres at forskningsprosjektet er godkjent og registrert i henhold til gjeldende rutiner.
6.4 Lagring, backup og arkivering
Logger som inneholder personinformasjon
Logger med personinfomasjon skal v?re tilgjengelig i minimum tre m?neder, og maksimum i to ?r. Som hovedregel ?nsker vi at slike logger er tilgjengelig i seks m?neder, og deretter slettes. Unntak fra dette m? vurderes av IT-sikkerhetssjef og skal dokumenteres. Dette inkluderer sikkerhetskopier, s? etter maksimum to ?r skal alle logger v?re borte fra alle lagringsmedier.
Logger som ikke inneholder personinformasjon
Andre logger er ikke underlagt lovreguleringer, og kan slettes etter kortere tid enn tre m?neder. Man m? vurdere hva som er mest hensiktsmessig lagringsperiode ut fra hensyn til feils?king og lagringsplass.
Logger med utvidet lagringstid
For sikkerhetsform?l har enkelte loggkilder utvidet lagringstid.
Logger som omhandler inn- og utlogging av brukere
USIT tar vare p? deler av noen logger for sikkerhetsform?l. Disse loggene er sammenstilt av andre logger, og inneholder informasjon om n?r brukere logget inn og ut av tjenestene. Disse tas vare p? i 12 m?neder.
Logger som omhandler passordbytte
Loggene fra systemet som h?ndterer passordbytte for UiO-brukere, passord.uio.no, skal tas vare p? i 64 uker (16 m?neder).
6.5 Tilgangskontroll
Drifts- og sikkerhetslogger
Tilgang til ? se logger gis kun til driftsbrukere. Det gis ikke tilgang til vanlige brukere. Man skal i utgangspunktet kun se de loggene man trenger i sitt vanlige arbeid.
Det kan i noen tilfeller gis tilgang til enkelte systembrukere.
For ? styre tilgang skal det fortrinnsvis brukes standard driftsgrupper som har navn som starter p? ?it-?.
Anonymiserte logger for bruk til f. eks. analyse av bruksm?nster
Tilgang til ? se logger gis til folks vanlige brukerkontoer i de enhetene som trenger det. Dette skal styres ved innmelding i egne grupper.