Da var det allerede g?tt vel over en m?ned siden ?rets studietur til Albania, og selv om det kommer litt i seineste laget, synes jeg det var p? sin plass ? skrive et lite reisebrev, slik at de som ikke var med f?r et innblikk i hva vi opplevde i landet som en gang ble kalt ”kommunismens fyrt?rn i Europa”.
Grytidlig den 15. februar m?ttes, 17 tr?tte, men forventningsfulle tryner for ? legge Albania for sine f?tter. Etter en ganske lang reise, med mellomlanding i Wien, ankom vi endelig flyplassen i Tirana. Her var det bare ? ta av seg vinterjakkene og la de behagelige v?rtemperaturene og sola tine v?re nedkj?lte, bleke vinterkropper.
Etter ? ha henta bagasjen v?r, talte gjengen plutselig 18, da Kristin, en av turdeltakerne m?tte oss etter ? ha hatt et d?gn ekstra i den albanske hovedstaden.
Vi ble m?tt av Monika, v?r kontaktperson i Albania, og det som kom til ? bli v?r faste sj?f?r under oppholdet.
Vel framme i Durr?s sjekka vi inn p? Hotel Nais (?jada, ikke noe tull), f?r vi fikk en omvisning i byen. Vi la fort merke til de store kontrastene som var sv?rt tydelige overalt; standard p? bygninger og hus, infrastruktur og ikke minst menneskene. Et av de f?rste m?tene v?re med albanere var i byen vi skulle bo i, da vi som intetanende, godtroende turister gikk tur langs strandpromenaden i den deilige ettermiddagssola. Vi m?tte en gjeng med barn, som vi raskt forsto var tiggere. Men de var ikke s?te og sm? med d?dyr?yne; de var sv?rt aggressive i m?ten de skulle pr?ve ? f? penger p?. S?rlig de av oss som gikk med vesker fikk gjennomg? for barnas ”taktikk” med ? sl? og pr?ve ? hindre oss fra ? g? videre. Man kunne ganske tydelig se p? ?ynene deres at de var p?virket av et eller annet som barn ikke skal ha kjennskap til.
Dette var en litt ubehagelig opplevelse, men vi kom oss unna uten store problemer, og det gjorde at vi ble p?mint om urettferdigheten ved at barn blir kastet ut i denne nedverdigende "virksomheten" for ? tjene penger til mektige bakmenn. Vi ble derfor oppfordret til ? aldri gi penger til barn, s? da vi seinere m?tte barnetiggere ga vi dem heller noe ? spise.
Slike triste skjebner s? vi en del av under oppholdet, men den kanskje h?pl?se situasjonen mange albanere er i, gikk ikke ut over livsgleden deres. Det er et utrolig hyggelig og smilende folk, selv om man der som alle andre steder m?ter mennesker med mindre gode intensjoner. Det var for eksempel noen av turdeltakerne som ble fors?kt rana p? bussen i Tirana.
Dagene v?re gikk med til mye reising. Vi bes?kte, i tillegg til Tirana, byer som Kruja og Berat (som for ?vrig st?r p? UNESCOs verdensarvliste), i tillegg til Devol-dalen, hvor Statkraft skal g? i gang med et sv?rt omfattende vannkraftprosjekt. Heldigvis hadde vi en snill sj?f?r som tok oss med i minibuss hvor enn vi ville.
Av aktiviteter bes?kte vi blant annet et barnehjem, et oppholdssenter for eldre (begge i Durr?s), et historisk museum i Kruja, og i Berat, alts? UNESCO-byen, lot vi oss fascinere av den n?rmest magiske festninga som har st?tt helt siden det ottomanske rikets tid, for s? ? runde av med tidenes m?ltid med albansk, tradisjonell mat. I hovedstaden Tirana bes?kte vi UNICEFs kontor i Tirana, snakka med albanske studenter ved et av universitetene, i tillegg til at vi m?tte en nordmann som har bodd i Albania siden 1993 (hvis jeg ikke husker feil), tidligere AKP'er og n? medeier i et rederi. En meget interessant og spesiell person.
Statkraft-prosjektet nevnt ovenfor bes?kte vi etter ? ha f?tt kontakt med den norske konsulen i Albania, Bredo Erichsen, som har som hovedsyssel ? v?re hydrolog. Jeg tror ikke s? mange vil si seg uenige i at denne dagen var reisens h?ydepunkt!
Turen fra Durr?s til Devol-dalen (undertegnede trodde f?rst det var Devil-dalen) var ganske lang, og p? veien tok vi en pause p? et marked, eller basar som de kalte det, hvor man fikk kj?pt alt fra levende kalkuner til mange forskjellige, fargerike piller for en billig penge. Turister var tydeligvis ikke hverdagskost, og s?rlig de blonde jentene i reisef?lget fikk lange blikk etter seg. De av oss med kamera ble utledd da de ville ta bilde av geiter i bagasjerommet p? en bil, eller ville forevige ei dame som dro p? et esel pakket med kalkuner, lam og gudene vet hva.
Siden dro vi lenger opp i dalen, hvor vi fikk god utsikt over deler av omr?det som skulle bli en del av vannkraftprosjektet. Her skulle store endringer gj?res for ? demme opp enorme arealer for ? dekke (uheldigvis ikke hele) Albanias energibehov. Den st?rste utfordringa med prosjektet var ikke det tekniske; selve utarbeidinga av n?dvendig materiell for realiseringa har Statkraft og de menneskene involvert i prosjektet kompetanse til ? utf?re. Det er imidlertid det sosiale aspektet som er utfordringa: for eksempel m?tte 35 familier flyttes p? grunn av oppdemminga, og da er Statkraft ansvarlige for ? finne nye bosteder steder for dem, og eventuelt alternative inntektskilder. Det er nemlig mye dyrka mark som blir lagt under vann n?r prosjektet realiseres, s? de som har livn?rt seg p? dette skal f? hjelp til ? finne andre m?ter ? tjene penger p?. Det har dermed v?rt sosialantropologer involvert i prosjektet for ? finne en god l?sning for alle de som blir ber?rte av utbygginga av vannkraftverket.
Jeg tror konsulen hadde et godt inntrykk av oss, fordi vi dro etterp? opp til en by som heter Gramsh (med 80% arbeidsledighet!), hvor vi fikk servert en vanvittig god lunsj, akkompagnert av v?ske med og uten prosent, i meget lystig lag. Det hele p? Statkrafts regning! Etter hvert ble vi introdusert for albansk tradisjonell dans og folkedrakter; det var det ei gruppe fra den lokale danseskolen som sto for. Vi m?tte selvsagt v?re med, og det var utrolig g?y! Noen av de albanske danserne ble nok litt betatte av de blonde lokkene til noen av turdeltakerne...!
Ordet som stadig gikk igjen i gruppa etter de kulturelle opplevelsene fra denne dagen, var "interface".
Ellers m? maten trekkes frem som utrolig god, og latterlig billig. Man kunne f? en nydelig pizza p? restaurant til rundt 30 kr. Mange av restaurantmenyene var preget av italiensk og gresk mat, men den albanske maten vi spiste var (stort sett) minst like god og veldig spennende. Det er verdt ? nevne at en av deltakerne tapte et veddem?l og endte opp med ? m?tte bestille kalvehjerne.
Uka i Albania gikk altfor fort, men jeg er sikker p? at alle turdeltakerne satt igjen med fantastisk gode opplevelser. All hjelpa vi fikk fra kontakten v?r, Monika, var uvurderlig, og gjorde at vi f?lte oss sv?rt velkomne og at turen ble en suksess. Sist, men ikke minst, m? den herlige gruppa nevnes som en faktor som gjorde at turen ble slik den ble: et ganske s? dynamisk reisef?lge gjorde turen enda mer spennende, morsom og minneverdig.
Takk for turen! :)