Truls Dahlum Nilsen er r?dgiver for Stortingspresidenten i Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Truls Dahlum Nilsens beslutning om ? studere statsvitenskap var, klassisk nok som han sier selv, fundert p? en sterk interesse for samfunn og politikk. Etter ? ha vurdert mulighetene, stod valget til slutt mellom to studieprogram

- Jeg f?ler det er et litt s?nn standard svar for de som har studert statsvitenskap, men det er s? enkelt at jeg var samfunnsengasjert, og samtidig opptatt av politikk og hvordan ting henger sammen og styres. Til slutt sto jeg mellom retts- og statsvitenskap, og i dag er jeg veldig forn?yd med valget mitt om ? studere statsvitenskap.

Han tok etter hvert en bachelorgrad i statsvitenskap p? Universitetet i Oslo, men Truls' akademiske reise begynte derimot i Australia, hvor han studerte han ?konomi og administrasjon

- Etter videreg?ende reiste jeg til Sydney og studerte der i et halvt ?r. Her fikk jeg innsikt i ?konomifaget, og om hvordan ?konomiske trender p?virker globale og lokale samfunnssp?rsm?l, forteller Truls.

Etter m?nedene ?down under? returnerte Truls til Norge for ? ta fatt p? statsvitenskapen ved UiO, og fikk innpasset sine tidligere studier fra utlandet i graden her.

110% engasjert student

Under studiene p? UiO, tok Truls aktivt del i Blinderns innholdsrike og mangfoldige studentmilj?

- Jeg er generelt en engasjert type og jeg vil si jeg levde studentlivet fullt ut - jeg n?rmest bodde p? Blindern, ler han.

- Det var ikke et alternativ for meg ? studere noen annen plass i Norge enn her i Oslo, og i l?pet av tiden p? studiet var jeg aktiv i ulike sosiale foreninger - for eksempel SVFF. Det gav en ekstra boost i hverdagen og jeg har fortsatt mange venner fra Blindern.

Deltagelsen i ulike foreninger ga ham ikke bare sosialt p?fyll, men ogs? erfaringer som lesesalen og forelesningene ikke gir

- Det sosiale, b?de gjennom disse foreningene og det generelle studiemilj?et, ga muligheter til ? delta i diskusjoner om samfunnsrelevante temaer, arrangere foredrag med kjente foredragsholdere, eller for eksempel ? organisere kampanjer og debatter.

Truls smiler bredt n?r han forteller om lange lunsjpauser, quiz og andre morsomme aktiviteter p? U1 og lignende steder

- Jeg var kanskje over gjennomsnittet glad i lange lunsjpauser, ler han.

Utover det sosiale milj?et, satte Truls pris p? ? f? utfolde seg politisk, og fikk gjennom det virkelig utforsket sin interesse for hvordan politiske og sosiale strukturer fungerer. Fra 2019 ble han valgt inn i kommunestyret for Arbeiderpartiet i hjemkommunen sin, Aurskog-H?land, og fikk ut?ve politikk parallelt med studiene.

Kombinasjonen av teori, debatt og praktisk erfaring preget studietiden og han utviklet en stadig bedre forst?else av hvor kompleks og innfl?kt politikk kan v?re, samtidig som han l?rte ? bryte det ned til noe h?ndgripelig

- Jeg likte at bachelorgraden var s?pass bred og tillot at man valgte en del basert p? egne interesser, hvilket gjorde at man til en viss grad kunne fordype seg. Jeg kunne for eksempel kombinere fordypningen i statsvitenskap med emner i tysk, i tillegg til emnene i ?konomi jeg hadde tatt i Australia.

Fra et ganske s? fritt siste ?r p? bachelorgraden, som blant annet inkluderte et opphold som studentpraktikant p? ambassaden i Sveits, fortsatte Truls videre p? masterl?pet ¨C som ble en overgang p? flere m?ter

- Det f?rste semesteret p? master er ganske satt, og alle begynte med det samme metodeemnet som var et hakk opp fra bachelorniv?. Det var ogs? bolke-undervisning som er ganske intenst, s? det var en relativt stor forskjell, sier Truls.

Praksis, masteroppgave og inngang til arbeidslivet

Truls kom seg greit gjennom det f?rste semesteret p? masteren og gikk deretter videre til det som kanskje m? sies ? v?re den mest innflytelsesrike delen av masterstudiet ¨C nemlig praksisemnet STV4141. Han s?kte og fikk praksisplass p? Stortinget, som ikke bare utvidet hans forst?else for hvordan det politiske maskineriet fungerer, men ogs? ?pnet d?ren for hans fremtidige karriere

- Gjennom og i l?pet av praksisen peilet vel offentlig politikk og administrasjon (OPA) seg ut som den retningen jeg ville fordype meg innen. Etter at praksisperioden var ferdig, begynte jeg ? jobbe der deltid, og fra h?sten 2021 starta jeg 100% i stillingen jeg har n?.

Praksiserfaringen gjorde det mulig for Truls ? bevege seg fra det akademiske til den reelle politiske arenaen, hvor han fikk observere beslutningsprosessene p? n?rt hold som r?dgiver for Stortingspresidenten.

Truls gikk i gang med tredje semester av masterprogrammet ved siden av fulltidsjobben, og tiden p? Stortinget medvirket til at han valgte ? skrive masteroppgave om riksr?dsforhandlingene i 1940.

- Det var for s? vidt litt tilfeldig at det ble dette temaet. Da jeg begynte ? lese om dette kritiske ?yeblikket i norsk historie under andre verdenskrig, hvor Stortingets presidentskap m?tte h?ndtere den tyske okkupasjonsmaktens press, s? tenkte jeg det ville v?re interessant ? unders?ke n?rmere, sier Truls.

Gjennom tilgang til Stortingets historiske arkiver, kunne Truls dykke dypt inn i disse hendelsene, noe som ga ham innsikt i hvordan lederskap kan navigere gjennom komplekse og utfordrende tider

- Dette arbeidet ble en mulighet til ? utforske dilemmaer og beslutningsprosesser under politisk press fra en utenforst?ende part. Riksr?dsforhandlingene var en veldig vesentlig del av starten p? andre verdenskrig her i landet og hvordan de norske myndighetene m?tte den tyske okkupasjonsmakten, men likevel er det mange som ikke kjenner til det, forklarer han.

Truls fikk god st?tte fra flere av kollegaene som selv ble investert i oppgaven. Arbeidet med masteroppgaven tillot ham ? anvende statsvitenskapelige teorier p? virkelige begivenheter, noe som ikke bare styrket hans akademiske ferdigheter, men ogs? hans forst?else av politisk lederskap og etikk

- Jeg gjennomf?rte en dokumentanalyse av ulike referater og dokumenter, og jeg stortrivdes med ? jobbe med masterprosjektet ¨C selv om jeg m?tte bruke kvelder og helger for ? komme i m?l. Jeg jobbet jo fulltid og vel s? det. Jeg hadde heldigvis en snill arbeidsgiver som gjorde det mulig ved at jeg fikk ta noen skrivedager i innspurten, smiler han.

Hverdagen sammen med Norges nummer to

Etter ? ha startet i et seks m?neders vikariat, ble stillingen etter hvert lyst ut permanent og Truls gikk i 2022 inn i en fast stilling. Som r?dgiver for Stortingspresidenten, har han ansvar for en rekke oppgaver som krever b?de strategisk tenkning og praktisk utf?relse

- Jobben min er i korte trekk ? gi r?d, planlegge og koordinere Stortingspresidentens hverdag. Dette inneb?rer en detaljert planlegging av daglige aktiviteter som m?ter, reiser og taler ¨C og alt mellom.

N?r de er p? utenlandsreiser, blir Stortingspresidentens viktighet og rang spesielt tydelig

- Jeg tror ikke s? mange n?dvendigvis er klar over hans rang som landet nummer to her hjemme, men n?r Stortingspresidenten tas imot i utlandet, er dette veldig tydelig. Det er b?de litt s?nn ?refrykt i det og samtidig veldig spennende, sier Truls.

Han beskriver jobben som en ganske unik mulighet til ogs? ? f? se internasjonalt diplomati p? n?rt hold. Hans rolle krever en forst?else for de politiske og diplomatiske aspektene ved slike oppdrag, noe som betyr at han ofte m? sette seg inn i bakgrunnen for de forskjellige temaene som skal diskuteres under m?tene.

Truls skryter av arbeidsmilj?et p? Stortinget og beskriver det ogs? som b?de variert og dynamisk, med mange muligheter for 澳门葡京手机版app下载 p? tvers av fagomr?der

- Det er nok mange som tror de vet hva som foreg?r p? Stortinget, men s? vet de kanskje ikke helt likevel, i alle fall ikke det hele og fulle bildet, sier Truls. Det er mange som jobber her. Det er rundt 150 ansatte i gruppesekretariatene og administrasjonen best?r av 500 personer, hvorav omtrent 150 er akademikere ¨C og jeg jobber med b?de historikere, jurister og samfunns?konomer for ? nevne noen. Og flere statsvitere da!

Truls mener det er viktig ? ha en forst?else for politiske prosesser og hvordan de ulike maktinstitusjonene henger sammen, for alle som ?nsker ? jobbe innenfor dette feltet

- Det er nok viktig med et klart bilde av hvordan politikk og byr?krati funker og samhandler, og hvilken rolle Stortinget spiller. Jeg vil si utdannelsen min i statsvitenskap har gitt meg et godt grunnlag for ? forst?, og ogs? en bredde som gj?r at man ser ting mer helhetlig.

- Jeg ser frem i mot ? f?lge Stortingspresidenten en stund til ¨C og s? f?r vi se hva fremtiden bringer.

Tips fra en statsviter i jobb:

1. Utforsk interessene dine og velg studie basert p? disse, heller enn det som virker trygt eller prestisjefylt.
2. Engasjer deg aktivt i studentlivet og delta i studentforeninger og sosiale aktiviteter. Dette utvider nettverket ditt og gir muligheter til ? utvikle ferdigheter som er nyttige i arbeidslivet!
3. Benytt deg av muligheter for praksis for ? f? erfaring med hvordan det du l?rer kan anvendes i arbeidslivet. Slik kan du ogs? bygge ditt profesjonelle nettverk, som senere kanskje kan v?re avgj?rende for en jobb.