- Takk for sist, og velkommen til Opinion!
Maria Rosness tar meg smilende imot i Opinions flotte lokaler p? Vulkan i Oslo. Det er november og et par m?neder siden vi traff hverandre sist. Da var Maria en av alumnene v?re som stilte p? vegne av arbeidsgivere som viste hvordan de bruker statsvitenskapelig metode p? arbeidsplassen og i sin jobbhverdag.
F?r Maria begynte master i statsvitenskap p? UiO, tok hun en bachelor i sammenlignende politikk ved UiB (SamPol). Det var s?rlig to ting som gjorde at hun valgte UiO da hun skulle videre p? master
- Valget var delvis basert p? at jeg ville komme n?rmere familien min. I tillegg tenkte jeg at det ville v?re bedre sjanser for ? finne studierelevante jobbmuligheter i Oslo, sammenlignet med Bergen. Jeg hadde tidvis en f?lelse av ? v?re litt p? sidelinjen n?r man studerte politikk i Bergen – at det som skjedde, skjedde i Oslo.
Fra dybde til bredde, og medium til ekstra large
Da Maria fremdeles var usikker p? hva hun ville studere etter ? ha tatt noen fri?r etter videreg?ende, begynte hun f?rst p? en ?rsenhet i medievitenskap. Derfra ble veien til bachelorgraden i SamPol et delvis tilfeldig resultat av ? ha pr?vd en rekke ulike intro-emner i ulike disipliner. Det var derimot et eksplisitt ?nske om mer bredde som spilte inn p? valget av nettopp statsvitenskap videre
- Overgangen til master i statsvitenskap fra bachelor i sammenlignede politikk kan illustreres ved at statsvitenskap er det overordnede niv?et, en slags overordnet paraply, mens sammenlignende politikk er en gren innenfor dette feltet – en subdisiplin. Jeg tenkte det kunne v?re lurt ?? l?fte? det videre utdannelsesl?pet mitt et hakk opp, s? jeg fikk det overordnede perspektivet i tillegg.
I Oslo opplevde Maria den fulle bredden av faget, og m?tte medstudenter som hadde jobbet med en rekke felter, teorier og problemstillinger som var relativt ukjent for henne til da
- Flere snakket om ting jeg knapt visste hva var; for eksempel hadde vi hatt veldig lite om internasjonale relasjoner og den type internasjonal politikk p? SamPol. P? den andre siden var det OPA - offentlig politikk og administrasjon, forvaltningspolitikk og s?nn – det kunne jeg heller ikke noe st?rre om. Jeg kunne derimot masse om valgsystemer, partisystemer i Europa, men p? et overordnet niv?.
Medstudenter med annen kunnskap, og nye faglige impulser, er blant ?rsakene til at Maria har mange gode minner fra studietiden p? Blindern
- Jeg har veldig mange gode minner, til tross for at jeg var uheldig og ble frar?vet det siste halv?ret mitt p? grunn av korona. I begynnelsen kjente jeg ingen og alt virket veldig stort – i tillegg var det mange som hadde g?tt sammen p? bacheloren her i Oslo. S? det var liksom litt etablerte grupper fra f?r, men det gikk veldig fint ? hekte seg p?, selvf?lgelig - eller heldigvis kanskje! ler hun.
- ..men det var absolutt et m?te med noe som var veldig mye st?rre enn det jeg kom fra. Jeg f?lte at det var veldig mange studenter i Bergen da jeg var der, men her i Oslo var campus, tilbudene, antall studenter, rommene - alt var liksom ?ekstra large?. Jeg ble fort vant til det da, og det tok ikke lang tid ? finne min plass.
Blindern ble for Maria et sted hvor gode vennskap ble dannet, delvis basert p? at de var sammen b?de i det fine - og i elendigheten
- Det var fint ? v?re omgitt av andre som hadde det p? samme m?te som en selv, for eksempel n?r vi stod sammen i skippertakene, kanskje rett f?r eksamen. Det var et veldig godt milj? som p? mange m?ter bygde p? det at vi var ?sammen i desperasjonen?, men ogs? i alt det kule og bra, smiler hun.
Maria valgte etter hvert ? engasjere seg i Arbeidslivsutvalget (ALU), noe hun fikk mye ut av
- Jeg var nestleder i ALU – Arbeidslivsvalget i Fagutvalget ved ISV, og var bl.a. med p? ? arrangere bedriftsbes?k. Det begynte som en tanke om at jeg kunne trenge noe ?CV-mat?, og at jeg kanskje burde involvere meg litt i en studentorganisasjon siden jeg ikke hadde gjort det p? bachelor. I tillegg hadde jeg f?tt et inntrykk av at de som engasjerte seg fikk mye ut av det, noe det viste seg at jeg ogs? fikk. Blant annet ved at jeg fikk ?ynene opp for at min kompetanse ikke ene og alene var ettertraktet i offentlig sektor, sl?r Maria fast.
Deltidsjobber og masteroppgave p? hjemmekontor
I den perioden hvor Maria skulle konsentrere seg om ? jobbe med ?kronen p? verket? i mastergraden, traff pandemi og nedstengning Norge med full kraft. P? sp?rsm?let om hvordan det var ? skrive masteroppgaven p? hjemmekontor, kommer svaret kontant
- Det var ganske grusomt. P? det tidspunktet hadde jeg to deltidsjobber ved siden av studiene; en hos NHO, i n?ringspolitisk avdeling, og en hos markeds- og analyseselskapet Ipsos. S? jeg hadde i utgangspunktet et liv hvor det var veldig mye som skjedde og jeg digget begge jobbene mine, samt det ? jobbe med masteroppgaven.
Maria beskriver seg selv som klisjéen av en positiv og engasjert person – hun som gledet seg til ? st? opp om morgenen og tok fatt p? arbeidet med et smil
- Og plutselig s? forsvant alt, og hele livet skulle n? v?re inne p? det lille rommet mitt. P? det tidspunktet bodde jeg i kollektiv med broren min, som jobbet som pianol?rer og ganske snart begynte ? ha pianotimer p? Teams i stua v?r. S? det var ikke ideelt akkurat!
Maria gikk fra ? ha to kontorplasser og mulighet til ? sitte p? mastersalen, til ? v?re l?st til et soverom uten skrivebord. Dette fungerte d?rlig, og Maria valgte ? flytte til foreldrene sine midlertidig, hvor hun skrev om masteroppgave om h?yrepopulistiske partier i Vest-Europa
- Jeg sammenlignet partier med utgangspunkt i partiprogrammene, og s? p? i hvilken grad, og p? hvilken m?te, disse h?yrepopulistiske partiene posisjonerte seg p? sentrum-periferi-aksen. Jeg hadde gjennom studiene f?tt en stor interesse for det h?yrepopulistiske fenomenet, og det var veldig g?y ? kunne g? skikkelig dybden p? noe jeg allerede hadde en interesse for! Og ikke minst ? kunne bruke Stein Rokkans teorier inn i masteroppgaven, ler hun.
Maria fikk med det en fin avrunding p? studiene, som p? mange m?ter begynte og endte med sammenlignende politikk, og er glad for ? ha hatt muligheten til ? jobbe selvstendig med et forskningsprosjekt som masteroppgaven
- Det var mange som snakket om at de skulle skrive en master som var relevant mot det de ville jobbe mot. Jeg f?lte derimot at dette var min siste sjanse til ? kunne fordype meg skikkelig og ?n?rde? p? temaet h?yrepopulisme – i og med jeg ikke hadde tanker om ? forske videre. S? det var litt s?nn ?last chance?.
Fra Blindern og ut i jobb
Maria ville ta STV4141 - Praksis som del av studiene, men med mange om beinet til f? praksisplasser, n?dde hun ikke opp i konkurransen der. Via en annen student som fikk praksisplass hos NHO ble hun tipset om at de trengte deltidsansatte, og Maria fikk en av stillingene. Hun fikk ogs? en annen deltidsjobb hos Ipsos – og det var ogs? der hun fikk sin f?rste jobb etter studiene
- Min f?rste fulltidsstilling fikk jeg hos Ipsos, der jeg allerede jobbet deltid. Det var spesielt ? s?ke jobb p? den tiden - f?rste halv?r i korona. Jeg begynte ? s?ke f?r nedstengningen begynte, s? hadde jeg allerede sendt ut masse s?knader selv om det ikke var snakk om ? begynne p? en stund enda. Men s? kom korona og nedstengingen, og n?rmest hele arbeidsmarkedet stoppet opp.
?Ansettelsesstopp?, ?Vi avslutter prosessen? og lignende tilbakemeldinger ble vanlig kost, og Maria husker det som en sv?rt usikker periode med mange s?knader som kom i retur
- Det var veldig demotiverende, og en i en slags desperasjon tenkte jeg ? s?ke meg inn p? ?rsenheten i sosialantropologi for ? ha noe ? gj?re, og ? f? stipend. Men s?, heldigvis, ?pnet det seg opp en mulighet der jeg allerede jobbet, og jeg kunne starte i en fulltidsstilling p? en kjent plass – hvor arbeidsgiver kjente meg. Det var litt spesielt, ettersom Ipsos og lignende selskaper m?tte nedbemanne da, p? grunn av korona, men ettersom jeg jobbet opp mot kunder fra offentlig sektor, var det likevel behov for meg.
Fra jobben i Ipsos gikk Maria etter hvert videre til stillingen som r?dgiver i Opinion, et selskap som driver med mye av det samme som Ipsos, s? mange av arbeidsoppgavene var kjent materie
-Ipsos og Opinion er jo samme type selskap, s? arbeidsoppgavene overlapper en del s?nn overordnet. Kort fortalt s? kan man si at man i et analysebyr? jobber med data-innsamling - b?de kvantitativt store utviklingsunders?kelser, og det kan v?re mindre kvalitative studier, fokusgrupper og dybdeintervjuer. Det er en form for konsulentvirksomhet, hvor vi hjelper en kunde med ? finne en passende metode for ? svare p? problemstillinger de har. Kunden kan v?re alt fra kommersielle og ideelle akt?rer - til staten selv. Det er gjerne det siste man oftest f?r med seg i media. For eksempel har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nettopp f?tt utf?rt en kartlegging av beredskapen rundt om i landet – det er det typisk et analyseselskap som har utf?rt.
Grunnen til at Maria etter hvert valgte ? forlate Ipsos og g? til Opinion, var basert p? noen nyanser som ikke er helt lett ? forutse f?r man er ute i arbeidslivet
- Det handlet egentlig mest om andre hensyn enn bare jobben i seg selv, for jeg jobber jo mye med akkurat det samme n? som da. Ipsos er et globalt selskap som er til stede i nesten hundre land og er et kjempekonsern. St?rrelsen p? selskapet leder til sentralisering av funksjoner, og at det blir mer toppstyrt. S?nn sett f?r du en litt s?nn lang vei til toppen, samtidig som det selvf?lgelig ogs? bringer med seg fordeler – blant annet ved at du kan trekke p? tung kompetanse fra ulike fagmilj?er.
-Til sammenligning er Opinion et helnorsk selskap og sjefen sitter et steinkast unna – jeg kan bare tusle inn p? hans kontor hvis det er noe jeg vil. Det gir gode muligheter for egenutvikling og innovasjon, det blir litt mer hands-on: I stedet for et ferdigutviklet produkt vi skal selge videre s? utvikler vi produktet fra a til ? selv. Jeg har stor forst?else for at andre vil foretrekke ? v?re i et st?rre system, som selvsagt ogs? gir mange muligheter, men jeg personlig syns det er mer spennende og givende ? drive innovasjonen selv.
Det var en kombinasjon av nettverk og uttrykt interesse som f?rte til at Maria fikk jobben hos Opinion
- Jeg var p? et tidspunkt i en panelsamtale sammen med sjefen her – det var i forbindelse med Stortingsvalget i 2021. Vi holdt kontakten i etterkant, og ettersom jeg hadde uttrykt en interesse for ? jobbe hos Opinion, ble jeg kontaktet da de senere skulle ansette. Etter litt ulike tester for ? se hvordan jeg passet med resten av teamet, fikk jeg jobben. Det er kanskje noe av det viktigste for en arbeidsgiver p? denne typen arbeidsplass, at du ?fyller ut? teamet – ingen trenger ti av Maria, ler hun.
En ?vanlig dag? som statsviter i et markedsanalyseselskap
P? sp?rsm?let om hvordan ?en vanlig dag? ser ut, svarer Maria at det blir en del tradisjonelt kontorarbeid og generelt mye skjermtid. Kommunikasjon med kunder kan for eksempel best? i ? snakke p? telefon eller svare p? epost, og s? er mye arbeid knyttet til datainnsamling og oppf?lging
-Jeg bruker mye tid p? datainnsamling, og oppf?lging av det. Har vi f?tt inn nok respondenter? Er vi i rute med tanke p? tid? Ellers er det mye rapportskriving, som da g?r ut p? ? bearbeide alle disse dataene vi har samlet inn. Jeg tror kanskje det er den viktigste oppgaven jeg har som en r?dgiver - formidling av innsikt og hvordan jeg best kan fortelle kundene om hva vi har funnet ut av. Og ikke minst hvordan de kan bruke funnene videre.
De fleste av kandidatene fra statsvitenskap p? Blindern forteller at dette er noe de opplever at de fikk god trening i via studiet, og Maria sier seg enig
- Ja, det er kanskje en av de st?rste strykene jeg har f?tt fra studiene, dette med ? h?ndtere og prosessere store mengder data og/eller tekst, og ? forholde seg til ganske komplekse, og et stort omfang av, teorier og kunnskap. Vi m? klare ? holde tunga rett i munn og sile ut det viktigste. Man blir ogs? god p? ? forklare modeller og tabeller, for eksempel n?r man sitter i "R", som jeg gjorde mye i l?pet av masteren. Der fikk jeg ut gigantiske modeller, og det ble min jobb ? forklare hvordan de skal tolkes. Den delen av arbeidsprosessen er ogs? noe av det viktigste jeg gj?r i jobben og blant det som har st?rst overf?ringsverdi fra studiet.
P? sp?rsm?let om hva hun tenker er (noe av) det mest spennende med jobben hun har, svarer Maria
- Det er f?rst og fremst det ? f? jobbe med ? l?se veldig mange kule problemstillinger! Det er s? mange ulike virksomheter og bransjer som lurer p? veldig mange forskjellige ting. Og det ? hjelpe dem ? svare p? problemstillingene p? en god m?te er veldig g?y. Alt fra kirken, til bokhandlere, til politiske partier, til media. Absolutt alt som kan krype og g? trenger en eller annen form for unders?kelse p? et eller annet tidspunkt. ? kunne bidra inn i denne prosessen er rett og slett skikkelig spennende og givende!
Maria trekker igjen paralleller til en opplevelse hun kunne kjenne p? gjennom studiel?pet
- Det var langt fra alle fag jeg startet p? hvor jeg umiddelbart tenkte ?dette blir spennende!?. Men n?r du kommer godt nok inn i problemstillingene og i selve faget, n?r du har fordypet deg ordentlig, s? blir plutselig det meste spennende likevel. I jobben min f?r jeg den ekstra piffen ved at jeg ser verdien av det jeg er med ? skape og levere ved at det faktisk blir brukt videre av kundene. Det er veldig kjekt!
Arbeidslivets kjennskap til statsvitenskapelig kompetanse
Mange strever litt med ? sette ord p? egen kompetanse, og dette gjelder ogs? statsvitere. P? den andre siden, kan man ikke alltid regne med at arbeidsgivere alltid vet helt hva en statsviter bringer med seg av kunnskap og fagspesifikke ferdigheter. Opplever Maria at folk ?der ute? vet hva man kan som statsviter?
- Det kommer nok veldig an p? hvor man s?ker, og hvem de som ansetter er. Da jeg s?kte her hos Opinion, s? var det en statsviter som satt p? andre siden av bordet, og selv om han tok utdanningen sin ti ?r f?r meg, s? visste han hva det gikk i. Erfaringen jeg har med meg, gj?r at jeg har g?tt inn med en st?rre selvsikkerhet p? hva jeg kan bidra med og hva jeg kan. Jeg tror det er ganske vanlig at studenter strever mer med ? sette ord kompetansen sin mens de fortsatt studerer, s? det er bra dere jobber med ? inkorporere dette mer i studiene n?, sier Maria.
Her viser Maria til at ISV har utarbeidet et case-basert praksistilbud for bachelorstudenter, i tillegg til det godt etablerte praksisemnet p? master. I STV1550 - Arbeidslivsrelevant prosjektarbeid f?r studenter i femte semester jobbe sammen i grupper om ? l?se reelle oppdrag gitt av ulike arbeidsgivere.
- Det er helt r?tt! Det er akkurat den siste koblingen ved at arbeidet de gj?r faktisk er viktig for, og skal benyttes videre av arbeidsgiver, som gj?r det s? nyttig. I tillegg til at studentene underveis i studiet f?r se at de faktisk har ferdighetene og kompetansen som trengs selvf?lgelig. Man f?r kanskje litt mer f?lelse av at det man l?rer kan anvendes til noe n?r man er p? masterniv?, s? det er skikkelig kult at de f?r dette tilbudet tidligere. Ikke minst for at flere arbeidsgivere blir oppmerksomme p? hva vi kan gj?re!
- N?r vi sitter sammen i bobla p? Blindern er det ikke like lett ? huske p? at vi faktisk kan mye som andre ikke kan, for man sitter jo sammen med en gjeng som l?rer det samme. Som statsviter f?r man bl.a. en veldig h?y grad av samfunnsforst?else, og veldig mange arbeidsplasser krever nettopp en h?y kompetanse innenfor hvordan det politiske og samfunnet faktisk fungerer. Jeg har over lengre tid ogs? f?tt inntrykk av at statsvitenskap, sett opp mot andre samfunnsfag, har et lite fortrinn fordi det er s? metodetungt. Og dette gjelder spesielt denne masteren p? UiO! Jeg kjenner andre som har studert internasjonale relasjoner i utlandet som ofte f?ler at de kommer litt til kort i det norske arbeidslivet. S? metoden, b?de kvalitativ og kvantitativ, er kanskje v?r fremste ?edge? i jobbmarkedet.
Tre tips fra en statsviter i jobb
- Et generelt tips er ? senke skuldrene litt, og ? v?re nysgjerrig og utforskende. Det er mange stillinger der ute som kan v?re interessante, s? ved ? v?re ?pen og kanskje ikke ha en altfor rigid plan for hvordan du ser for deg karrieren, kan du se muligheter du kanskje glipper ellers.
- Et spesifikt r?d for den type jobb jeg har n?, er at metoden er kjernen i mye av virksomheten v?r, s? et tips m? v?re ? jobbe godt med metodekunnskapene. Og igjen m? jeg spesifisere at dette gjelder b?de kvalitativt og kvantitativt. Ekstremt mye av det jeg holder p? med krever minst like mye av mine kvalitative ferdigheter som de kvantitative.
- Husk at det meste blir interessant n?r du f?r satt deg ordentlig inn det – det gjelder ogs? metode. N?r du knekker koden og forst?r hva som ligger bak tallene blir det ordentlig g?y!
Maria Emilie Ziem Rosness
Studieprogram: Master i statsvitenskap
Fullf?rt grad: 2020
Stillingstittel: R?dgiver
Arbeidsgiver: Opinion