1. Arbeid med disposisjonen
S? snart du har en idé om hva du vil skrive om, kan du begynne ? skissere opp en detaljert disposisjon over hva du har tenkt ? skrive. Begynn med hoveddelene og fyll inn hva du m? ha med i hver del, og pr?v deg fram med ulike rekkef?lger. En slik skisse av disposisjonen gir deg muligheten til ? sette opp argumentet ditt i kortform f?rst, for ? se om det flyter eller har ?penbare hull, for deretter ? fylle inn med notater p? de passende stedene.
N?r du begynner ? arbeide med selve teksten, kan en slik disposisjon fungere som overskrifter for hvert avsnitt. Disse overskriftene b?r v?re korte og tydelig si hva poenget i avsnittet er (for eks. ?L?nnsforskjellen forsvinner ikke n?r vi kontrollerer for utdannelse?). Dette gj?r det enklere ? vite hva som b?r st? ett sted og ikke et annet. Da kan du ogs? flytte setninger som ser bra ut, men som bygger opp under ett annet poeng, fra ett sted til et annet. Du kan ogs? begynne ? skrive p? et avsnitt midt i teksten uten ? ha skrevet ferdig de andre, fordi du veit mer eller mindre hva som skal komme fram i de avsnittene du ikke har skrevet enn?. Mange av disse overskriftene kan du fjerne n?r du sender inn teksten, eller de blir innbakt i teksten som f?rste setning i avsnittene.
2. Arbeidet med teksten
Du b?r aldri ha en ambisjon om ? begynne ? skrive en oppgave fra begynnelsen til slutten uten ? skrive om, stryke, legge til og flytte p? deler. Teksten er en konstruksjon, og den kommer ikke ut ferdig; Deler m? flyttes p?, byttes ut eller fjernes, og n?r det er gjort b?r setninger finpusses, b?de for ? gj?re de grammatisk riktige og lettere ? lese.
Hvis du merker at dr?ftinga ikke fungerer uten flere definisjoner eller utlegninger om tidligere studier, m? du vurdere om dette b?r inn i redegj?relsen. Du kan ikke bare slenge p? alt s?nt p? det stedet du skriver p? i det ?yeblikket du kommer p? det. (Det betyr selvsagt ikke at du skal unng? ? referere i dr?ftinga.)
Du b?r derfor alltid sette av mye tid til ? skrive, noe som betyr at du m? begynne tidlig og strukturere dagene. Bruk heller mesteparten av dagen p? ? skrive, og gj?r andre ting p? kvelden, enn omvendt. Husk ? ta pauser og slutt ? jobbe med teksten om du merker at du er s? sliten at du ?delegger den.
Ved hjemmeeksamener betyr dette at om du har oversikt over pensum f?r du f?r utdelt oppgaven, s? har du mer tid til ? skrive fordi du m? bruke mindre tid til ? lese.
3. Ord og begreper
Med mindre de kan spille en spesiell rolle i oppgaven, l?nner det seg ? unng? ? bruke ord og fraser som typisk brukes i dagligtalen, for eksempel ?vondt og vanskelig?, ?travel hverdag?, ?han t?ffet seg?, ?hun var pysete?, og lignende. Dette gjelder s?rlig n?r det er snakk om fenomener som sosiologer har utviklet spesielle begreper for. For eksempel sier man ofte at det ?gir status? ? ha noe eller gj?re noe, men folk har sjelden noen utviklet teori om status. Det har imidlertid sosiologer, og det er ikke sikkert det gir mening ? snakke om at noe ?gir status? innenfor disse teoriene. Tilsvarende vil folk ofte begrunne valg om ? delta i en aktivitet ved ? si at ?det er det sosiale? eller ?? m?te folk? som tiltrekker dem, og dette er ikke forklaringer som sosiologer uten videre finner tilfredsstillende.
En del begreper kan ogs? virke akademiske og saklige, men akademikere har g?tt bort fra dem av ulike grunner. For eksempel snakker ikke alkoholforskere lenger om ?alkoholikere?, men om ulike former for ?misbruk? og ?avhengighet?. Fokuset er alts? ikke p? personen, men mer p? aktivitetene. Unng? ogs? fraser og ord som ?dog?, ?det faktum at?, eller ?kontempor?r? som kan f? en tekst til ? virke overfladisk mer ?l?rd?. Sensorer lar seg ikke lure av dette. For ? gj?re dette enda mer komplisert er det ogs? en del begreper som ofte brukes i dagligtalen, men som stammer fra akademiske begreper, som ?? v?re i sonen?, som stammer fra Csíkszentmihályi, eller Freuds begrep om det ?underbevisste?. Selv om man ikke er enig i den opprinnelige betydningen b?r man i det minste vise til en kilde og gi en form for definisjon, og ikke kun st?tte seg p? at leseren kjenner til begrepene fra dagligtalen. I sosiologien er dette spesielt viktig for begreper som kj?nn, klasse, institusjoner, kapital, kultur, osv.
Enkelte studenter pr?ver ? gj?re teksten sin mer akademisk ved ? unnlate ? skrive ?jeg?, men dette er ofte misforst?tt. Noen setninger blir veldig merkelige om du skal unng? ? plassere deg selv som subjekt i teksten. Sammenlign for eksempel ?P? bakgrunn av eksisterende forskning vil det argumenteres for at menn tjener mer enn kvinner? med ?P? bakgrunn av eksisterende forskning vil jeg argumentere for at menn tjener mer enn kvinner?. Den f?rste setningen er ikke mer objektiv enn den andre, bare mer pomp?s og tung ? lese. Hvis du gj?r noe i teksten – analyserer, argumenterer, p?st?r – er det ikke p?krevd at du skal skjule at det er du som gj?r det. Hvis en tekst er for subjektiv er dette alts? ikke fordi forfatteren har brukt ord som ?jeg? og ?meg? for mye, men fordi p?standene blir synsete og argumentene ikke holder – som naturlig nok trekker ned. Hvis du fokuserer p? ? argumentere overbevisende for det svaret du har kommet fram til p? problemstillingen din, vil du ofte automatisk vise mindre til deg selv.
4. Formatet
Beskjedene du f?r om hvilket format oppgaven skal ha – skriftst?rrelse, font, marger osv. – b?r du f?lge n?ye. Det er ingen grunn til ? v?re kreativ her, og grunnen til dette er at vurderingen skal v?re lik for alle. Dette handler alts? ikke om at fagansvarlig har s?re preferanser, men at oppgavene skal v?re enkle ? sammenligne. Med et standardformat trenger ikke sensor tenke noe p? hvordan oppgaven ser ut, fordi alle ser like ut. Alt du gj?r som kan f? det til ? se ut som du pr?ver ? lure sensor til ? tro at du har skrevet mer eller mindre enn du faktisk har, gir derfor et d?rlig f?rsteinntrykk og kan gj?re sensor mistenksom. Dette gjelder alt fra ? endre margene, til ? ha veldig mange overskrifter, ha ulike fonttyper, ha st?rre eller mindre fontst?rrelse osv. Derfor b?r du holde deg til formatet slik du har f?tt beskjed om, s? kan sensor konsentrere seg om ? vurdere innholdet i oppgaven.
Om ikke annet er oppgitt er det vanligste formatet:
- Font: Times New Roman, i hele dokumentet
- Skriftst?rrelse: 12 punkt, i hele dokumentet
- Marger: 2,5 cm, alle 4 marger (topp og bunn, h?yre og venstre)
- Linjeavstand: 1,5
- Overskrifter: Tittel (fet skrift), 1. niv? (for eks. ?Innledning?, ?Tidligere forskning?, ogs? fet skrift), 2. niv? (fet og kursivert skrift), 3. niv? (kursivert skrift)
- Husk ? sette inn sidetall.