Kildebruk

Du m? referere til kildene du bruker. Normalt er det snakk om fagb?ker og tidsskriftartikler, men ogs? n?r du benytter deg av kilder som aviser, nettsider, fjernsynsprogram, forelesninger, offentlige dokumenter, brosjyrer, tidligere masteroppgaver osv. skal du oppgi kilden.

Du skal referere til kildene du bruker n?r du siterer direkte (da skal du ogs? ha med sidehenvisning), men ogs? n?r du henter ideer eller poenger eller viser til funn uten ? sitere direkte. Dette gjelder uansett hvor mye du omformulerer den originale formuleringen: hvis en idé, p?stand eller et funn er hentet fra eller basert p? en annen kilde skal du referere til denne kilden.

I noen tilfeller kan etiske hensyn gj?re det n?dvendig ? anonymisere ogs? skriftlige kilder. En del personer som selv har offentliggjort opplysningene du bruker b?r anonymiseres p? linje med intervjudata og feltnotater. Dette gjelder s?rlig om personen ikke er offentlig kjent og om data omhandler potensielt sensitive tema (for eks. om en ukjent blogger skriver om ? bli mobbet eller ? beg? kriminelle handlinger). I slike tilfeller b?r du gi kilden et kallenavn, og gi en etisk begrunnelse for dette valget. Husk at om du siterer tekst du har funnet p? internett er det lett ? s?ke seg fram til kilden. Er du i tvil b?r du kontakte seminarlederen, veilederen eller den fagansvarlige for en vurdering.

 

1. Sitater

Det er to m?ter ? sitere en kilde p?, alt etter hvor langt sitatet er. Sitater p? mindre enn tre linjer plasseres i ?hermetegn? i den l?pende teksten, mens de p? tre linjer eller mer har linjeskift f?r og etter sitatet, og et innrykk slik at venstremargen er bredere p? sitatet. Skriftst?rrelsen p? lengre sitater kan v?re det samme som resten av teksten, og sitatet skal ikke plasseres i hermetegn, kursiveres eller formateres p? noen spesiell m?te.

Om du skal sitere en kilde fra et intervju eller feltarbeid gjelder samme prinsipp, med eget avsnitt med innrykk for lange sitater og hermetegn i l?pende tekst for korte sitater.

 

2. Referanser i teksten

I teksten plasserer du referansene dine i parenteser, med etternavn p? forfatteren(e), ?rstall og eventuelt sidetall, slik: (Fangen 2010: 72). Forfatteren er her Fangen, ?rstallet 2010 er det ?rstallet denne utgaven av boka ble gitt ut, og sidetallet referansen viser til er 72. Referansen ser likedan ut om den f?lger etter et sitat fra denne kilden eller om du viser til den uten ? ha sitert noe fra teksten. Det er viktig at du har med sidetall n?r du siterer og n?r du viser til konkrete p?stander. Sett punktum for setningen etter referansen. Normalt plasseres referansen p? slutten av setningen, og det holder ikke kun ? ha referanser p? slutten av hvert avsnitt.

 

Eksempel p? referanse uten sitat:

Et viktig skille g?r mellom det ? delta i aktivitetene som foreg?r i feltet og ikke ? delta, selv om det er snakk om gradsforskjeller mellom to ytterpunkter (Fangen 2010: 72).

 

Eksempel p? referanse med sitat:

Et viktig skille g?r mellom det ? delta i aktivitetene som foreg?r i feltet og ikke ? delta, selv om ?deltakelse kan variere fra fullstendig tilslutning til fullstendig adskillelse? (Fangen 2010: 72).

 

Hvis forfatteren(e) nevnes i teksten, er det ikke n?dvendig ogs? ? nevne de(n) i referansen, s? lenge det er tydelig hvem det refereres til.

 

Eksempel p? referanse hvor forfatteren nevnes i setningen:

If?lge Fangen g?r det et viktig skille mellom det ? delta i aktivitetene som foreg?r i feltet og ikke ? delta, selv om ?deltakelse kan variere fra fullstendig tilslutning til fullstendig adskillelse? (2010: 72).

 

Skal du vise til en setning eller passasje som g?r over flere sider setter du bindestrek mellom sidetallene, slik: (Fangen 2010: 72-4). Skal du vise til flere steder i samme tekst setter du komma mellom sidetallene, slik: (Fangen 2010: 72, 75).

 

Hvis det er to forfattere skal begge alltid nevnes i referansen, slik: (Hermansen og Birkelund 2015). Er det tre eller flere forfattere skal alle forfatterne nevnes f?rste gang, slik: (Armstrong, Hamilton, Armstrong og Seeley 2014), og deretter med kun f?rste forfatter og m.fl., slik: (Armstrong m.fl. 2014).

 

Skal du referere til flere tekster p? samme sted, skiller du de fra hverandre innenfor parentesen med et semikolon, slik: (Fangen 2010: 72; Grue 2011). Rekkef?lgen p? referansene settes opp kronologisk.

 

Skal du referere til flere tekster av samme forfatter p? samme sted, skriver du forfatternavnet f?rst, og deretter kun ?rstall i stigende rekkef?lge, adskilt med semikolon, slik: (Grue 2011; 2015).

 

Har samme forfatter gitt ut flere ulike tekster samme ?r, skiller du dem fra hverandre ved ? plassere en ?a? bak ?rstallet p? den f?rste du siterer, en ?b? bak den neste, osv., slik: (Grue 2011a), slik: (Grue 2011b) osv. Disse bokstavene m? da ogs? brukes i referanselista p? slutten av oppgaven for ? skille de samme tekstene.

 

Nyhetsartikler publisert p? nett, blogginnlegg og lignende som har en oppgitt forfatter, viser du til med forfatternavn og ?rstall, slik som ovenfor, for eksempel: (Lindi 2014). Du oppgir nettadressen og nedlastingsdato i referanselista p? slutten av oppgaven.

 

Hvis det ikke er oppgitt noen forfatter p? publikasjoner, slik som brosjyrer, skriver du navnet p? organisasjonen som har gitt den ut, slik: (Helsedirektoratet 2013). Men hvis publikasjonen uten forfatternavn er en del av et oppslagsverk eller en serie, slik som en rapportserie, bruker du heller oppslagsverkets navn, slik: (Wikipedia 2016) eller seriens navn, slik: (NOU 2001).

 

Har to forfattere med samme etternavn gitt ut tekster det samme ?ret, bruker du forbokstavene for ? skille dem, slik: (B Smith 2015) og slik: (W Smith 2015). Dette gjelder selvsagt kun om du referer til begge tekstene.

Det kan hende du vil vise til en tekst eller et poeng som befinner seg i en annen tekst, for eksempel n?r Fangen siterer Quinn Patton og du vil referere Quinn Patton, men har ikke tilgang til hans originaltekst. Da viser du til Quinn Patton, som forfattet ordene du viser til, men i Fangen sin tekst, slik: (Quinn Patton i Fangen 2010: 103). ?rstallet og sidetallet er da til Fangen sin bok, men du anerkjenner Quinn Patton som forfatteren av disse ordene. Du trenger ikke forholde deg til ?rstall, tittel osv. til originalverket (i dette tilfellet Quinn Pattons bok).

 

3. Referanselista

Mot slutten av oppgaven lister du opp referansene du har brukt, f?r eventuelle vedlegg. Den skal ha overskriften ?Referanser? eller ?Litteratur? og alle kildene som er brukt i oppgaven skal v?re oppgitt her. Du skal ogs? forplikte deg til dette ved ? skrive inn p? slutten av referanselista setningen ?Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt?. Referansene listes opp alfabetisk etter etternavn p? f?rsteforfatter. Om du viser til flere publikasjoner av samme forfatter(e) sorterer du disse etter ?rstall, med den eldste utgivelsen f?rst. Merk at det kun er navnet p? den f?rste forfatteren som skrives med etternavn f?rst, alle andre navn skrives p? formatet Fornavn Etternavn. Ulike typer kilder viser du til som f?lger.

 

B?ker: Etternavn, Fornavn (utgivelses?r), Tittel. Evt. utgave. Utgivelsessted: Forlag

 

Eksempel p? referanse til en bok:

Fangen, Katrine (2010), Deltakende observasjon. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget

 

Bidrag i en redigert antologi (samleverk): Etternavn, Fornavn (utgivelses?r), "Tittel". I redakt?ren(e)s fornavn og etternavn (red.) Samleverkets tittel. Evt. utgave. (s. fra-til sidetall) Utgivelsessted: Forlag
 

Eksempel p? referanse til bidrag i redigert antologi:

Grue, Jan (2011), "Maktbegrepet i kritisk diskursanalyse: Mellom medisinske og sosiale forst?elser av funksjonshemming". I Tonje Raddum Hitching, Anne Birgitta Nilsen og Aslaug Veum (red.) Diskursanalyse i praksis: Metode og analyse. (s. 111-136). Oslo: H?yskoleforlaget

 

Tidsskriftartikkel: Etternavn, Fornavn (utgivelses?r), "Tittel". Tidsskriftets tittel, nummer p? ?rgang: side til-fra

 

Eksempel p? referanse til tidsskriftartikkel:

Hermansen, Are Skeie og Gunn Elisabeth Birkelund (2015), "The impact of immigrant classmates on educational outcomes". Social Forces, 94: 615-646

 

Publikasjon uten forfatter (for eks. brosjyrer): Utgiverorganisasjon/serie (utgivelses?r), Tittel. Type utgivelse. Utgivelsessted: Forlag/utgiver

 

Eksempel p? referanse til brosjyre uten oppgitt forfatter:

Helsedirektoratet (2013), Ansvarlig vertskap. Brosjyre. Oslo: Helsedirektoratet

 

Eksempel p? referanse til rapport i en rapportserie uten oppgitt forfatter:

NOU (2001), V?rens vakreste eventyr…?. Offentlig utredning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste

 

Nettside uten forfatter eller identifiserbar opphavsperson (for eks. oppslagsverk): Utgiverorganisasjon/oppslagsverk (?r for siste oppdatering), "Tittel". Type utgivelse. Nettadresse (lesedato: dd.mm.????)

 

Eksempel p? referanse til nettside uten oppgitt forfatter:

Wikipedia (2016), "Rosetta Stone". Oppslagsverk. https://en.wikipedia.org/wiki/Rosetta_Stone (lesedato: 04.01.2016)
 

Nettside med forfatter eller annen identifisering av opphavsperson: Etternavn, Fornavn (utgivelses?r), "Tittel". Navn p? portal/nettsted/blogg. Nettadresse (lesedato: dd.mm.????)

 

Eksempel p? referanse til nettside med forfatter:

Lindi, Marte (2014), "Ble tegnet med sprittusj i ?yet av russen". NRK.no. http://www.nrk.no/nordnytt/tegnet-i-oyet-av-russen-1.11721655 (lesedato: 04.08.2015)
 

Eksempel p? referanse til nettside med identifisert opphavsperson:

vjr300ify (2012), "Massive 2500 kilo concrete construction fail". Youtube.comhttps://youtu.be/0J9eLKxkZIQ (sett dato: 24.07.2017)

 

Det er nyttig om du enten har et lite mellomrom mellom referansene i referanselista, eller et lite innrykk etter f?rste linje for hver referanse. En referanseliste med eksemplene over vil da se slik ut:

 

Referanser

Armstrong, Elizabeth A., Laura Hamilton, Elizabeth M. Armstrong, og J. Lotus Seeley (2014), "”Good girls”: Gender, social class, and slut discourse on campus". Social Psychology Quarterly, 77: 100-122.
 
Fangen, Katrine (2010), Deltakende observasjon. 2 utg. Bergen: Fagbokforlaget
 
Grue, Jan (2011), "Maktbegrepet i kritisk diskursanalyse: Mellom medisinske og sosiale forst?elser av funksjonshemming". I Tonje Raddum Hitching, Anne Birgitta Nilsen og Aslaug Veum (red.) Diskursanalyse i praksis: Metode og analyse. (s. 111-136). Oslo: H?yskoleforlaget
 
Helsedirektoratet (2013), "Ansvarlig vertskap". Brosjyre. Oslo: Helsedirektoratet
 
Hermansen, Are Skeie og Gunn Elisabeth Birkelund (2015), "The impact of immigrant classmates on educational outcomes". Social Forces, 94: 615-646
 
Lindi, Marte (2014), "Ble tegnet med sprittusj i ?yet av russen". NRK.no. http://www.nrk.no/nordnytt/tegnet-i-oyet-av-russen-1.11721655 (lesedato: 04.08.2015)
 
NOU (2001), V?rens vakreste eventyr…?. Offentlig utredning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste
 
vjr300ify (2012), "Massive concrete construction fail". Youtube.com. https://youtu.be/D3WOFtJaWks (sett dato: 06.12.2015)
 
Wikipedia (2016), "Rosetta Stone". Oppslagsverk. https://en.wikipedia.org/wiki/Rosetta_Stone (lesedato: 04.01.2016)

 

4. Dette skal du IKKE gj?re med referansene

  • Ikke bruk fornavn i referansene i teksten. Er det to ulike forfattere med samme etternavn som har gitt ut noe i det samme ?ret, bruker du forbokstavene for ? skille dem, slik: (B Smith 2015) og slik: (W Smith 2015).

  • Ikke skriv tittel eller annen informasjon om verket i referansen i teksten, slik informasjon skal kun st? i referanselista til slutt i teksten. Kun forfatternavn, ?rstall og sidetall skal st? i referansene under veis.

  • Ikke bruk ?ibid.? og ?op.cit.?, selv om du har l?rt det et annet sted.

  • Ikke bruk fotnoter eller sluttnoter til ? skrive referanser. Du kan bare ha referanser i fotnoter i tilfeller hvor du m? vise til en kilde for noe du skriver i en fotnote.

  • Ikke del opp litteraturlista etter hvordan du har brukt kildene eller hva slags type kilde det er (som b?ker, tidsskriftartikler, antologier). Sett heller ikke inn overskrifter i litteraturlista (som ?Verker av Bourdieu?, ?Nettsider? eller lignende).

 

5. Plagiat

Plagiat er ? framstille andres arbeid som om det var ditt eget. Dette gjelder alt fra ideer og argumenter til setninger og bestemte formuleringer. Plagiat er en av de mest alvorlige bruddene p? god henvisningsskikk. Hvis det oppdages i tidsskriftartikler vil det normalt f?re til at forlaget trekker tilbake publikasjonen. I oppgaver p? universitetet regnes plagiat som fusk og vil i de verste tilfellene f?re til utestengelse fra h?yere utdanning.

Hvis du gjengir andres ideer med egne ord, uten ? oppgi en referanse, er dette ? regne som plagiat. Det er derfor viktig at du viser til kildene dine, selv n?r du ikke siterer dem direkte. Hvis du skriver av en setning fra en annen publikasjon, og har med en referanse til denne publikasjonen, men ikke plasserer avskriften i ?hermetegn? for ? markere at det er sitat, er ogs? dette ? regne som plagiat.

En feil enkelte gj?r n?r de skriver sine f?rste oppgaver p? universitetet, er at de sliter med ? formulere poengene sine med egne ord og derfor skriver av fra en tekst og endrer noen ord her og der for ? slippe ? markere dette som sitat. Denne praksisen er sv?rt tvilsom, er relativt lett for sensorer ? oppdage og sl?r veldig negativt ut p? vurderingen. Avhengig av omfang og m?ten det er gjort p? vil dette regnes som plagiat. Hvis du ikke klarer ? finne alternative formuleringer som passer inn i teksten din er det derfor bedre ? sitere originalen enn ? bytte ut et par ord her og der.

Hvis du ser det n?dvendig ? inkludere i oppgaven din deler av en tekst du har levert inn tidligere til eksamen i et annet emne s? skal denne teksten markeres som sitat og f?lges av en referanse fordi du da siterer deg selv. Gjenbruk av tekst fra ett emne til et annet uten at det markeres som sitat regnes som plagiat. Du skal ogs? referere til tidligere arbeid hvis du bruker det som kilde uten ? sitere.

Publisert 5. jan. 2016 12:46 - Sist endret 5. nov. 2018 14:48