Oppgavene du skriver p? universitetet skal svare p? problemstillinger. Derfor er ogs? det ? argumentere overbevisende for svaret ditt det viktigste du gj?r n?r du skriver en oppgave. Dette gjelder enten problemstillingen er prim?rt empirisk (for eks. ?Tjener menn mer enn kvinner??, ?Hvorfor er det vanskelig for tidligere straffed?mte ? f? innpass i arbeidslivet??) eller prim?rt teoretisk (for eks. ?Er habitusbegrepet for deterministisk??, ?Hva er forskjellene mellom Marx’ og Webers teorier om kapitalismens framvekst??), enten du har f?tt utdelt en oppgave eller kan bestemme selv hva du skal skrive om.
Svaret du gir p? oppgavens problemstilling kalles oppgavens p?stand. Det er viktig ? huske p? at du skal p?st? noe og argumentere for dette i oppgavene du skriver (det gis aldri oppgaver hvor du bare skal skrive noe om et tema). Oppgaven din skal alts? kunne leses om et argument for en p?stand (for eks. ?Menn tjener mer enn kvinner?, ?Habitusbegrepet er ikke for deterministisk?, eller ?Fordommer blant arbeidsgivere gj?r det vanskelig for tidligere straffed?mte ? f? innpass i arbeidslivet?). For at leseren skal bli overbevist om at p?standen din er riktig, b?r den n?dvendige informasjonen i argumentet ditt komme i en bestemt rekkef?lge, dvs. at du b?r disponere oppgaven din p? bestemte m?ter.
1. Innledning
I innledningen presenterer du oppgavens problemstilling og bakgrunnen for problemstillingen, slik at det kommer fram hvorfor det skal v?re interessant ? finne et svar p? dette. Er det viktig ? finne et svar p? problemstillingen fordi dette er mye debattert? Er det viktig fordi det kan frambringe kunnskap som kan forhindre at folk skader seg, eller som kan gj?re det enklere ? fordele ressurser mer rettferdig? Er det viktig fordi mange har misforst?tt dette sosiale fenomenet i tidligere forskning? Det er mange grunner til at noe kan v?re interessant, det viktige er at du ikke bare forutsetter dette, men viser leseren disse grunnene allerede i begynnelsen av oppgaven.
Du b?r ogs? antyde i innledningen hva som vil v?re hovedpunktene i dr?ftinga din. Hva disse er kommer selvsagt an p? hvordan du vil svare p? oppgavens problemstilling – det kan dreie seg om motsetninger mellom ulike ?skoler? eller bestemte forskere, om mulige innvendinger mot ulike deler av en teori, om ulike tolkninger av en sentral tekst eller av et sosialt fenomen.
Du b?r ogs? antyde i innledningen hva du har kommet fram til, hva som er p?standen du argumenterer for i oppgaven. Det som kan gj?re teksten spennende ? lese er om du klarer ? argumentere overbevisende for p?standen din. Du b?r alts? ikke holde p?standen hemmelig i begynnelsen – det er ikke s?nn at oppgaven skal stille sp?rsm?let f?rst og komme med svaret til slutt. Du kan gj?re det tydelig hva som er p?standen din ved ? starte setningen med ?Jeg vil derfor p?st? at …? eller ?Jeg vil argumentere for at …?. Under skriveprosessen b?r du derfor ha klart for deg hva du vil p?st?, selv om dette kan endre seg i l?pet av arbeidet med teksten.
F?lger du denne oppskriften p? en innledning – med problemstilling, grunner for hvorfor problemstillingen er viktig, hovedpunkter og p?stand/svar p? problemstillingen – presenterer du for leseren oppgaven i miniatyr. Hvis du lister opp disse med en setning for hvert punkt blir innledningen din informativ, men veldig skjematisk. Husk at innledningen skal dra leseren inn i teksten, ikke bare informere om hva som kommer. Du kan eksperimentere med ? flytte rundt p? disse delene, kanskje det passer ? ?pne hele oppgaven med p?standen (?Uansett hvordan vi m?ler det, s? tjener menn mer enn kvinner.?) eller problemstillingen formulert som et sp?rsm?l (?Tjener virkelig menn mer enn kvinner, eller er det andre forskjeller mellom kj?nnene som kan forklare denne velkjente l?nnsforskjellen??).
2. Redegj?relse
Poenget med redegj?relser er ? gi leseren premissene for resten av oppgaven – den grunnleggende informasjonen som er n?dvendig for ? kunne henge med p? og vurdere argumentet ditt. Etter innledningen gj?r du derfor rede for sentrale problemer, begreper, teorier og empiriske funn. Skal du, for eksempel, sette to alternative teorier om et sosialt fenomen opp mot hverandre, m? du si noe om det sosiale fenomenet som disse teoriene skal forklare, og s? det grunnleggende og mest relevante om hvordan teoriene forklarer fenomenet. Merker du, n?r du skriver dr?ftinga, at du m? forklare mye om teorier og tidligere forskning, er dette et tegn p? at du har skrevet for lite om dette i redegj?relsen.
Du skal inkludere i redegj?relsen det som er relevant for oppgavens problemstilling og det svaret du skal argumentere for. Gj?r derfor rede for den tidligere forskningen slik at det kommer fram hvorfor den er relevant for problemstillingen din. Du kan sp?rre deg selv ?hvorfor har jeg med dette?? for alt i redegj?relsen: er det fordi denne tidligere forskninga danner grunnlaget for problemstillinga? Skal jeg argumentere mot denne tolkninga av data eller denne teorien? Er det hull i tidligere forskning som denne oppgaven skal fylle? Hvis, for eksempel, du skal unders?ke hvorfor tidligere straffed?mte har vanskelig med ? f? seg jobb, m? du i redegj?relsen vise at tidligere forskning har etablert at tidligere straffed?mte faktisk har vanskelig med ? f? seg jobb – ellers gir det ikke mening ? unders?ke hvorfor. Redegj?relsen er alts? ikke en gjennomgang av alt som er skrevet p? oppgavens tema – du b?r ikke bare liste opp en rekke tidligere teorier og funn.
I de aller fleste oppgavene er det ikke n?dvendig ? skrive om biografien til forskerne som st?r bak studiene du redegj?r for (som at han ble utdannet som teolog i Christiania og var deprimert, eller lignende informasjon).
Redegj?relsen vil i mange tilfeller bygge opp om viktigheten av ? finne et svar p? problemstillingen. Hvis du, for eksempel, skal sammenligne to teorier om et sosialt fenomen, kan redegj?relsen godt understreke mulige spenninger/konflikter mellom teoriene. Er det mangler i tidligere studier som du skal diskutere i dr?ftingsdelen b?r disse i det minste hintes mot her, for ? gi redegj?relsen en retning.
3. Dr?fting
Etter ? ha introdusert leseren for problemstillingen og de grunnleggende premissene for ? kunne svare p? den, dr?fter du deg fram til hva som er det mest rimelige svaret p? problemstillingen. Her vurderer du hva som st?tter og hva som undergraver svaret ditt – for og mot. Det er alts? i dr?ftingsdelen du argumenterer for det du vil p?st? i oppgaven, men at en tydelig p?stand skal komme fram i teksten betyr ikke at du m? v?re bastant. Det er en fullt akseptabel p?stand at det ikke kan gis entydige svar p? problemstillingen, s? du kan, for eksempel, argumentere for en p?stand om at vi ikke veit helt hvorfor menn tjener mer enn kvinner.
Det er viktig at dr?ftinga har en klar struktur, slik at argumentet blir oversiktlig for leseren. Hvis du for eksempel skal vurdere to teorier om et sosialt fenomen opp mot hverandre, kan du f?rst dr?fte styrker og svakheter ved den ene teorien og deretter styrker og svakheter ved den andre. En alternativ l?sning er ? ta for seg ulike elementer eller faser i det sosiale fenomenet, og s? for hvert element eller fase dr?fte de to teorienes styrker og svakheter. Det finnes alltid flere m?ter ? disponere en dr?fting p?, og ofte kan den ene v?re vel s? god som den andre. Hvordan du deler opp dr?ftinga avhenger alts? til dels hva du skal dr?fte, men ofte kan det v?re mer et sp?rsm?l om stil.
Dr?ftinga b?r domineres av klare poenger som p? ulike m?ter st?tter opp om p?standen din. For hvert slikt poeng b?r du ha et eget avsnitt/innrykk/paragraf, og motsatt: for hvert avsnitt i teksten b?r du kun ha ett poeng. Dette gjelder b?de for redegj?relser og dr?ftinger, og gj?r teksten ryddig og enkel ? lese. Poenget du presenterer i et avsnitt skal da ha en ?penbar relevans for den p?standen du argumenterer for i teksten.
For eksempel: Hvis du dr?fter to teorier opp mot hverandre, kan du for eksempel mene at en fordel med den ene teorien er at den forklarer variasjoner over tid bedre enn den andre teorien. Da b?r du ha et avsnitt som kun har som form?l ? underbygge poenget at den ene teorien forklarer variasjon over tid bedre enn den andre. Dette poenget inng?r da i den overordnede argumentasjonen for oppgavens p?stand (svaret p? problemstillingen).
Et annet eksempel: Hvis du i en dr?fting skal argumentere for p?standen om at ?menn tjener mer enn kvinner? kan du ha med et avsnitt hvor hovedpoenget er at ?l?nnsforskjellen mellom kj?nnene skyldes ikke bare forskjeller i utdannelse? og et annet om at ?l?nnsforskjellen mellom kj?nnene skyldes ikke bare forskjeller i sykefrav?r?. Hvert slikt avsnitt b?r kun dreie seg om det poenget du vil ha fram i det avsnittet.
En enkel m?te ? gj?re teksten lettlest p?, er ? skrive hovedpoenget for hvert avsnitt i f?rste setning av avsnittet. For eksempel kan et avsnitt som har som poeng ? vise at ?l?nnsforskjellen mellom kj?nnene skyldes ikke bare forskjeller i utdannelse? begynne med setningen ?Selv n?r forskere tar h?yde for at menn og kvinner velger ulike utdannelsesl?p, finner de at l?nnsforskjellen mellom kj?nnene holder seg?. I resten av avsnittet belegger du da denne p?standen ved ? vise til konkrete studier, og unng?r ? blande inn andre poenger.
Om argumentet ditt skal v?re overbevisende m? alle relevante motforestillinger tas alvorlig. Argumentet ditt blir ikke mer overbevisende om du bare overser eller minimerer relevante innvendinger. For ? finne fram til mulige innvendinger m? du ofte v?re kreativ og forestille deg hvordan en kritisk leser ville oppfattet argumentet ditt. Om du har klare svar som viser at slike innvendinger ikke er relevante, vil dette styrke p?standen din. Om du ikke har et klart svar kan det v?re viktig ? ta opp slike innvendinger mot slutten av dr?ftinga, som mulige svakheter ved argumentet ditt. Ofte b?r de viktigste innvendingene komme n?rmere slutten av dr?ftinga, slik at denne delen av oppgaven ikke begynner med mange forbehold f?r du har f?tt lagt fram gode argumenter for p?standen din.
Hvis du finner mange relevante innvendinger som du ikke kan svare p?, er det et klart tegn p? at du ikke har en grundig nok dr?fting. Det kan hende du m? omdisponere dr?ftinga og/eller finne et annet og mer moderat svar p? problemstillingen.
4. Konklusjon
I konklusjonen kan du understreke hva du kom fram til. Her b?r det ikke dukke opp noe nytt. Du kan likevel formulere p?standen din med en st?rre sikkerhet, n? som du i dr?ftinga har vist leseren hvorfor dette er det mest rimelige svaret p? problemstillingen. Hvis du vil antyde noe om videre forskning, eller lignende, b?r dette v?re kort.