Natalia Stepien (24) tar en mastergrad i romsystemer.
– Studiet omfatter alt som skal opp i verdensrommet, som satellitter og teleskoper. Vi l?rer ? gjennomf?re oppdrag fra A til ?, og m? tenke gjennom alle punktene underveis. Hva skal det forskes p?, hvem er interessert i dataene, hva er budsjettet, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit?
P? studiet er det fokus p? prosjektbasert l?ring, og studentene arbeider i grupper med oppgaver hentet fra reelle situasjoner. Praktisk arbeid st?r sentralt, og studentene har fri tilgang til et makerspace med verksteder og 3D-printere. Her l?rer de hva som trengs for ? utvikle og bygge satellittene. Hvis oppdraget er ? sende en satellitt til verdensrommet, m? de forst? hvilke egenskaper satellitten m? ha for ? fungere der, hvordan den praktisk skal bygges og hvordan de kommuniserer med satellitten n?r den er i bane.
Rakettforsker, ingeni?r og utvikler
– Studiet er veldig bredt, og vi l?rer om alle komponentene som trengs i romsektoren. Man blir faktisk rakettforsker, ingeni?r og utvikler gjennom denne masteren.
– Det er utrolig ? tenke p? at vi faktisk l?rer hvordan de bygger rakettene hos NASA. Det f?les nesten som ? v?re med i en film.
Alt prosjektarbeidet gj?r at studentene blir godt kjent. Det er et ?pent milj? hvor studentene kommer fra ulike bachelorstudier og studiesteder, og f? kjenner hverandre fra f?r. N? deler de erfaringer i lunsjen og spiller bordtennis i pausene.
?pen d?r inn til romindustrien
Masterprogrammet i romsystemer ligger p? Kjeller, like utenfor Oslo, og er n?rt knyttet til romindustrien. I bygningen er det ogs? ulike bedrifter innen romfart, s? det er kort vei hvis de har sp?rsm?l.
– Vi som tar masteren i Romsystemer kommer til ? kunne g? rett inn i romindustrien, det f?r vi h?re hele tiden.
– Jeg f?ler meg veldig forberedt p? arbeidslivet, for jeg har allerede f?tt mye erfaring.
Natalia har nylig f?tt deltidsjobb med ? operere georadaren RIMFAX. Den er utviklet ved UiO og et av instrumentene p? NASAs rover Perseverance, som befinner seg p? Mars. Natalias jobb er ? planlegge operasjonene til radaren, for deretter samle inn og arkivere dataen den samler opp.
Prosjektarbeid med oppskyting av v?rballong p? And?ya
I et av prosjektarbeidene p? studiet har Natalias gruppe sendt opp en ballong med et instrument som skulle m?le fuktighet, temperatur, trykk og CO2 i atmosf?ren over And?ya.
– P? v?r gruppe var vi opptatt av klima og det gr?nne skiftet, s? vi ville se hva som skjer med atmosf?ren etter gjentatte rakettoppskytinger. Dataene vi har samlet inn n?, skal v?re en grunnlinje som kan brukes som sammenligningsgrunnlag etter noen ?r med oppskytinger.
I romindustrien kan et oppdrag ta mange ?r, mens studentene hadde en tidsramme p? tre m?neder. Prosjektet ble strukturert som et ekte oppdrag for NASA, med ulike faser i utviklingen. Gruppen holdt presentasjoner for professorer og ansatte i romindustrien etter hver fase, og fikk tilbakemeldinger fra dem. Prosjektet ble n?ye inspisert f?r det ble godkjent for neste fase. Etter at testfasen ved Forsvarets forskningsinstitutt p? Kjeller viste at alt fungerte som det skulle, fikk Natalias gruppe til slutt gr?nt lys for oppskyting p? And?ya.
– And?ya var en fantastisk opplevelse. Vi hadde nydelig v?r, og oppskytingen gikk veldig bra. Det var en voldsom mestringsf?lelse, og vi fikk all dataen vi trengte.
Under turen fikk studentene se romhavnen And?ya Spaceport, og de fikk oppl?ring i forberedelser til en st?rre satellittoppskyting.
– Turen var sv?rt l?rerik, med varierte dager og sosiale kvelder. Vi p? studiet ble veldig godt kjent, og det er godt ? ha et milj? der vi kan diskutere dagens utfordringer og seiere.
Studentforening som bygger raketter
Natalia har lenge v?rt interessert i romfart. Under bacheloren i Fysikk og astronomi, som hun ogs? tok ved UiO, ble hun medlem i Portal Space, studentforeningen som fors?ker ? bygge en rakett fra bunnen. Her ledet hun teamet som bygger motoren.
– Det er ikke bare en enkel rakett. Det er en v?skedrevet rakett, som er den vanskeligste raketten du kan lage. Da vi utviklet motoren, m?tte jeg sitte med gamle NASA-b?ker fra 70-tallet og lese over 300 sider. Jeg tegnet og designet ut fra det, og pr?vde ? sette det sammen til en fungerende maskin. Prosessen inkluderte ? bygge og teste prototyper, som ofte endte med ? feile. Da m?tte man l?re fra det og bygge igjen og teste en ny prototype.
I Portal Space jobber studenter fra mange fagomr?der sammen, blant annet fysikere, matematikere, kjemikere og ingeni?rer, samt folk fra helt andre studieretninger som driver med alt fra administrasjon til arrangementsplanlegging. Natalia og Portal Space h?per p? ? kunne skyte opp raketten i l?pet av de neste ?rene. Etter flere ?r i foreningen, har Natalia n? g?tt inn i en rolle som mentor.
Samtidig jobber hun med ? fullf?re masteren.
– Det er utrolig spennende tider for ? studere romsystemer, n? som Norges romindustri vokser. N?r noen sp?r hva du utdanner deg til, kan du for eksempel svare at du skal bygge fremtidens satellitter.
Dette er kravene for ? s?ke seg til masterprogrammet i romsystemer.