Hvorfor valgte du ? studere psykologi?
Jeg startet p? psykologistudiet fordi jeg var genuint nysgjerrig p? folk. Spesielt sub-temaer innen kognitiv psykologi vekket interesse. Blant annet var jeg interessert i hvordan vi blir p?virket av biaser, tidligere erfaringer eller stressende hendelser. Jeg var ogs? nysgjerrig p? forskningsmetode, utrolig nok. Det handler nok om at det er veien til kunnskap og fakta. Min erfaring er at god forst?else av kvalitativ og kvantitativ metode er verdifullt i mange ulike deler av arbeidslivet, s? det er gull verdt ? mestre.
Hvordan forberedte utdannelsen deg p? denne jobben?
UX st?r jo for user experience, og stillingen handler prim?rt om ? bruke forskningsmetoder til ? unders?ke brukeropplevelse. P? mange m?ter er en psykologibakgrunn helt perfekt for en slik jobb, siden vi har ekspertise om menneskene som skal bruke disse systemene. Det er mange psykologiske prosesser som p?virker hvor enkelt det for eksempel er ? bruke en app til ? kj?pe en bussbillett, eller l?re det mer kompliserte arbeidsverkt?yet p? jobb. Det er slike forhold jeg bruker metodekunnskapene mine til ? unders?ke og forst?.
I masterprogrammet fikk vi flere erfaringer som er relevant for jobben min i dag. I et fag som het ?Menneske, teknologi og organisasjon?, fikk vi blant annet bryne oss p? hvordan psykologisk forskning kan brukes til ? forst? samspillet mellom mennesker og teknologi. Videre fikk jeg skrive masteroppgave for SINTEF Digital om mentale modeller og chatbots. I l?pet av denne oppgaven fikk jeg l?re om typiske metoder man bruker innen UX. Jeg bruker akkurat de samme metodene i dag n?r jeg bestemmer hvordan vi skal unders?ke nye l?sninger, forst? brukerne v?re og deres behov.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hva er dine arbeidsoppgaver?
P? mange m?ter er arbeidsdagen min sv?rt lik den jeg hadde mens jeg arbeidet med masteroppgaven. Jeg utformer studier og finner forskningsdesign. Videre rekrutterer jeg deltagere, gjennomf?rer ulike brukertester eller annet innsiktsarbeid, analyserer data, oppsummerer og presenterer det vi finner. Samtidig f?r jeg v?re med p? ? utforme brukerreiser, delta i designsprinter og diskutere generell design- og produktutvikling sammen med designere og produkteiere.
Hva er mest givende ved jobben?
Om jeg skal trekke frem én ting, er det ? greie ? avdekke behov hos brukeren som de ikke selv er klar over eller klarer ? uttrykke om man sp?r dem direkte. Vi kan bruke denne kunnskapen til ? utvikle itslearning og skape et enda bedre samspill for l?rere og elever, enn vi hadde greid ved bare ? sp?rre etter brukernes behov og generelle innspill.
Hva er mest utfordrende?
Det man gj?r m? ha verdi for utviklingen av produktet, og andre m? se verdien av jobben man gj?r. Hvis ikke kommer man ikke langt med innsikten man samler inn. Da havner den fort langt nedi ?skuffen? av annen informasjon. Alts? er ? formidle det vi har l?rt p? en riktig og overbevisende m?te overfor beslutningstakerne, et viktig og utfordrende aspekt. Det krever at man beveger seg vekk fra den akademiske stilen til fordel for formuleringer som alle kan forst?. Ellers skal vi jo pr?ve ? v?re effektive og ta hensyn til kostnader samtidig som vi er trygge p? kunnskapen vi har samlet inn. Dermed kan vi for eksempel ikke alltid ha med like mange deltagere som man ville hatt i et studie som skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.
Hvilke personlige egenskaper b?r man ha?
Det er en fordel ? ha gode relasjonelle ferdigheter, og f? deltagere til ? dele hva de tenker s?nn at vi kan trekke ut s? mye innsikt som mulig. Vi snakker med en variert gruppe mennesker, s? man m? kunne tilpasse seg dem for ? f? en god dynamikk og f? dem til ? f?le seg komfortable. Ellers krever jobben mye organisering, for ? holde orden p? alt fra datainnsamlinger til innsiktsbibliotek. Man b?r ogs? ha en evne til ? l?re bort metodekunnskap til andre, slik at designere og produkteiere kan gj?re god research p? egenh?nd.
Hvilke r?d har du til studenter som er interessert i en liknende jobb?
Det kan v?re en fordel ? skaffe seg konkret erfaring med digitalisering eller produktutvikling. Masteroppgaven kan v?re en kjempefin mulighet til dette. Ellers tror jeg det vil v?re en fordel om man klarer ? finne en deltidsjobb eller ta deltidsstudier innen informatikk eller design, hvor man for eksempel kan l?rer seg noen UX-designferdigheter. Da kan man kvalifisere seg til litt flere jobber ? s?ke p? i dagens arbeidsmarked.
Hvilke muligheter har man framover i karrieren?
Godt sp?rsm?l. Enn s? lenge er det f? UX Research-stillinger i Norge, og det kan v?re vanskelig ? f? en fot innenfor. Det finnes tverrfaglige doktorgrader innen krysningen mellom psykologi og teknologi. Det er ogs? stillinger som r?dgiver, konsulent, tjenestedesigner eller produkteier som kan v?re aktuelle p? sikt om man f?r litt erfaring. Likevel h?per jeg at arbeidsmarkedet p? sikt vil f? ?ynene opp for psykologien i produktutvikling og digitalisering, slik at flere typer stillinger kan ?pne seg opp for oss psykologivitere. Spesielt siden det skjer en enorm vekst i digitaliseringen av Norge og tilbudet av ulike tjenester. Disse systemene skal tross alt bli brukt av folk med ulik kognisjon, ferdigheter, og preferanser. Vi har jo ekspertise p? akkurat dette.
Stine Ordemann
Studieprogram: Master i psykologi, studieretning arbeids- og organisasjonspsykologi
Fullf?rt grad: 2020
Stillingstittel: UX Researcher
Arbeidsgiver, avdeling: itslearning