Fra stipendiat til h?yskolelektor

Peder Isager har nettopp blitt ansatt som h?yskolelektor ved Oslo Nye H?yskole. Offisielt sett er han fortsatt doktorgradsstudent ved Eindhoven University of Technology i Nederland — alt som gjenst?r er ? holde muntlig forsvar til v?ren. 

Bildet kan inneholde: person, panne, h?r, nese, kinn.

Foto: Privat

For fire ?r siden flyttet han til Nederland for ? forske p? psykologiske forskningsmetoder. Spesifikt handlet doktorgraden om hvordan ? velge hvilken forskning det er viktigst ? gj?re replikasjonsstudier av. 

Han forteller begeistret om det ?pne og nytenkende forskningsmilj?et han ble en del av i Nederland. 澳门葡京手机版app下载sgruppa han jobbet i, Human Technology Interaction, var interessert i alle deler av teknologi som mennesker interagerer med. — Roboter gikk rundt i gangene, sier han.  — Jeg har 澳门葡京手机版app下载et med forskere fra ulike disipliner, fra psykologer til elektroingeni?rer.

Hvorfor ville du studere psykologi?

P? videreg?ende holdt jeg et foredrag om Dr?mmetydning av Sigmund Freud, der jeg tolket dr?mmene til folk i klassen. N? tenker jeg litt annerledes om psykologi! Men jeg har alltid v?rt fascinert av at v?r hverdagsopplevelse kan studeres vitenskapelig.

Egentlig ville jeg g? profesjonsstudiet, men jeg hadde ikke gode nok karakterer. I l?pet av bachelorgraden ble jeg interessert i grenselandet mellom biologi og psykologi. Jeg synes det er spennende at alt som foreg?r i hverdagen fasiliteres av hjernen. Da var det perfekt ? ta en master i kognitiv nevrovitenskap. 

Hvordan ble det til at du tok doktorgrad?

De siste 10-15 ?rene har det skjedd masse innovasjon i m?ten man utf?rer psykologisk forskning. Jeg var masterstudent i h?ydepunktet av den perioden, og ble fascinert. Jeg peilet meg inn p? folk jeg gjerne ville jobbe med i feltet. Tilfeldigvis s? jeg en stillingsutlysning p? Twitter om n?yaktig det temaet jeg ville jobbe med. 

Hvordan var hverdagen som stipendiat? 

Hverdagen som stipendiat forandrer seg mye. Du er ansatt i en stilling der et massivt arbeid skal v?re ferdig noen ?r i framtiden, og det er opp til deg ? finne ut hvordan det skal gj?res. 

10% av tiden arbeidet jeg med undervisning. Resten av tiden har jeg disponert fritt. Det er en jobb der du m? skape din egen arbeidsdag. ? ta en doktorgrad er jo en slags forberedelse til ? bli en selvstendig forsker.

Oppgaven min har best?tt av mer teoretisk arbeid enn det som kanskje er vanlig for doktorgrader i psykologi og nevrovitenskap. Jeg har jobbet mye med teoriutvikling i 澳门葡京手机版app下载 med andre forskere. Det empiriske arbeidet jeg har gjort er nok mer likt sosialantropologi. 

Underveis har jeg tatt p? meg ekstraoppgaver som jeg har tenkt p? som en del av jobben. For eksempel er jeg komitémedlem i noe som heter Psychological Science Accelerator. Det er et lab澳门葡京手机版app下载 som organiserer store psykologiske forskningsprosjekter p? tvers av landegrenser. M?let er ? f? st?rre bredde i hvilke populasjoner man studerer i psykologien. De fleste studier ser nemlig kun ser p? vestlige studenter. Jeg er fortsatt medlem i lab澳门葡京手机版app下载et, og det vil jeg ta med meg videre som forsker.

Hva er mest givende med ? ta doktorgrad? 

Jeg har v?rt en del av en gruppe som er blant de aller beste i verden p? det de driver med, og de driver med noe jeg er veldig interessert i. Det f?les ut som ? v?re interessert i relativitetsteori og f? jobbe med Einstein. 

澳门葡京手机版app下载sprosjektet er veldig ?pent og tilgjengelig, ogs? for unge folk. Noen forskningsfelt er hierarkiske og vanskelige ? komme inn i for juniorforskere. ?penheten i fellesskapet og ? bli kjent med folk som er lidenskapelig opptatt av det de gj?r, er kjempeg?y. 

Hva er mest utfordrende? 

Det er en utfordring ? ha et stort prosjekt man skal gjennomf?re. Til ? begynne med er det helt uforst?elig hvordan man skal klare det, og det kan v?re stressende. 

Man skal ogs? gj?re mye man ikke kan. Det kan v?re utfordrende ? st? lenge i en jobb der det tar en stund f?r man f?r mestringsf?lelse. 

Forberedte utdanningen p? UiO deg p? ? ta doktorgrad? 

? gj?re forskningsarbeid b?de f?r og under mastergraden ga meg gode forutsetninger for ? ta en doktorgrad. 

Da jeg jobbet med masteroppgaven, m?tte jeg l?re meg en del ting p? egen h?nd. Slik ?vde jeg meg p? ? jobbe selvstendig og utvikle strategier for ? l?re meg ting selv. Det har jeg f?tt god bruk for i doktorgraden.

Er det vanskelig ? f? stilling som stipendiat? 

Inntrykket mitt er at det er mye konkurranse. At jeg hadde engasjert meg i forskningsarbeid utover mastergraden, hjalp nok. 

Jeg skilte meg nok ut fordi veilederen min p? bacheloroppgaven kjente min n?v?rende doktorgradsveileder. Man f?r definitivt igjen for ? ha nettverk. Men det trenger ikke v?re kynisk - er man interessert i forskning, kan ?nettverket? bare v?re en god kollega eller venn.

Jeg s?kte p? denne stillingen f?r jeg fikk karakter p? masteroppgaven, og hadde inntrykk av at helheten av forskningserfaringen min var viktigere en karakteren.

N? har du nettopp begynt som h?yskolelektor. Kan du fortelle litt om det? 

Etter en doktorgrad jobber man gjerne som postdok. Det fristet ikke, fordi det er en midlertidig stilling. 

Jeg trodde ikke det var mulig ? bli f?rsteamenuensis rett etter en doktorgrad. Tilfeldigvis ville ONH satse mer p? forskning akkurat da jeg s? etter jobb. Jeg kjente folk som jobbet der, og slik kom jeg i kontakt med ONH. Jeg ble alts? ansatt uten ? ha lest en stillingsutlysning. Det er en fast stilling, og det var viktig for meg at jeg kjente folk som likte arbeidsmilj?et her godt.

Et tredje salgspunkt, er at jeg selv bestemmer hvilken forskning jeg skal gj?re. Jeg liker ukonvensjonelle prosjekter basert p? teori og 澳门葡京手机版app下载. P? ONH er jeg fri til ? gj?re det.

Tiden min skal g? 60% til undervisning og 40% til forskning. Det er vanlig i denne typen stilling.

Har du noen r?d til de som ?nsker ? ta doktorgrad? 

Jeg anbefaler ? pr?ve ut forskning tidlig. Selv jobbet jeg som forskningsassistent under bachelorgraden. Folk oppe i systemet pleier ? v?re veldig positivt innstilt til studenter som vil pr?ve seg.

Jeg kan ogs? anbefale ? se etter alternative milj?er i forskningsverdenen. Sjekk for eksempel om det finnes en Open Science-gruppe ved ditt universitet. Jeg l?rte mye av ? v?re i et forskningsmilj? som stod litt i opposisjon til det tradisjonelle. Slik fikk jeg reflektere rundt hva god forskning er og hva en sunn arbeidshverdag er. I tradisjonelle milj?er er det ofte mye prestasjonspress.

N?r man sikter seg mot en akademisk karriere, kan man lett bli ensporet. Det er mange m?l ? jobbe mot p? veien. Noen blir ulykkelige av ? pr?ve ? oppn? disse tingene uten ? f? det til, men det er mange m?ter ? v?re forsker p?. Som stipendiat kan man forme sin egen arbeidshverdag, s? man har kraft til ? p?virke hvor forn?yd man er. Veldig mange blir fanget i en tankegang om ? passe p? ? bli forfremmet. Da glemmer man ? ha det g?y!

Det kan gi mer ro i overgangen fra studier til jobb om man kjenner til alternativene i arbeidsmarkedet. Det finnes en verden utenfor akademia som er interessert i psykologisk kunnskap.

Peder Isager

Studieprogram: Master i psykologi, studieretning Cognitive Neuroscience

Fullf?rt: 2017 

Stillingstittel: H?yskolelektor/f?rsteamenuensis 

Arbeidsgiver, avdeling: Oslo Nye H?yskole (ONH), Avdeling for psykologi 

Av Anna-Kamilla Hamnes
Publisert 26. jan. 2022 12:44 - Sist endret 26. jan. 2022 12:44