En tilfeldighet er ofte alt som skal til. I Hermans tilfelle var det en kompis, eller n?rmere bestemt faren til kompisen. Han jobba som utvikler. Herman hadde sj?l aldri drevet med koding, ikke hadde han spilt mye dataspill heller, mest trommer. Han kom fra en familie av musikere.
Men da han h?rte faren til kompisen legge ut om hvor mye teknologi kom til ? prege samfunnsutviklinga, skjedde det noe med Herman.
– Jeg skj?nte ikke helt hva det var, men jeg skj?nte det var noe der, noe viktig og sant, sier han.
Det store bildet
Interessen for ?konomi utvikla Herman gjennom videreg?ende. Han hadde tatt bedrifts?konomi, og fag innen ?konomi og ledelse. Herman var ganske god i matte, men ikke s? opptatt av regnskap.
Det var de store tinga som virka spennende, tannhjulene i samfunnsmaskineriet.
– Historiel?reren min i tredje klasse tipsa meg om samfunns?konomi, at det kunne v?re et aktuelt studium for meg, forteller Herman.
Den v?ren tok han beslutninga om ? s?ke p? en bachelor i samfunns?konomi ved Universitetet i Oslo.
– Sj?l om jeg egentlig hadde f?tt vel s? mye lyst til ? studere informatikk.
Les om bachelor i ?konomi og datavitenskap
Tok sjansen p? dobbelt studiel?p
I l?pet av studiestartuka fikk Herman nyss om at det var mulig ? ta to bachelorgrader samtidig. Det ville bli krevende, med nesten dobbelt s? mange studiepoeng per semester enn hva som var vanlig.
Men for Herman virka det som den perfekte kombinasjonen. ? forst? mekanismer han stadig h?rte om i nyhetene: renteheving, inflasjon, kj?pekraft. Samtidig som han han kunne f? f?rsteh?nds kunnskap om teknologiutviklinga som faren til kompisen hadde snakka s? mye om.
– Jeg bestemte meg for ? ta sjansen, sier Herman.
I dag er han masterstudent ved ?konomisk institutt, med hele to bachelorgrader i ryggsekken – b?de i samfunns?konomi og informatikk. Det er to grader som i hvert fall geografisk sett ligger i hver sin ende av Universitetet i Oslo.
– Jeg tror informatikkbacheloren har gitt meg en mye mer robust utdanning enn om jeg bare hadde tatt samfunns?konomi.
Ettertrakta i arbeidslivet
P? bedriftspresentasjoner og arbeidslivsdager gjennom studietida har Herman m?tt ledere av bedrifter som sier at de ?nsker seg ?konomer med teknisk kompetanse.
– Mitt inntrykk er at tradisjonelle jobber som samfunns?konomer tidligere har f?tt, som i departementer, Norges bank, SSB og konsulenthus, blir mer og mer tekniske. Samfunnet oversv?mmes jo av data, sier Herman.
Han tror sp?rsm?l om hvordan vi bruker de dataene p? en best mulig m?te, og hvordan vi rigger oss til med systemer som vi ?nsker at samfunnet skal ha, vil bli mer og mer aktuelle.
– Kunstig intelligens er eksempelvis i ferd med ? ta av. Maskinl?re og programmering vil bli superviktige ferdigheter i framtida.
Morgendagens ?konomi
Herman er glad for at han turte ? ta sjansen. Men n?r han ser seg over skuldra, er han ikke sikker p? om han vil anbefale andre ? gj?re det samme. Det blei en del arbeid med de to bachelorgradene. Mye arbeid, n?r Herman tenker seg om.
Underveis har han hatt f?lelsen av ikke ? komme djupt nok.
– Jeg rakk liksom aldri ? fordjupe meg ordentlig i hvert fag. S?nn sett var det kanskje ikke den beste l?sninga. Dessuten hadde jeg ikke tid til ? engasjere meg i studentforeninger, eller ha deltidsjobb ved siden av studiene, sier Herman.
P? sp?rsm?l om han ville valgt det nye bachelorprogrammet i ?konomi og datavitenskap, om han kunne gj?re alt p? nytt, er Herman usikker. Han pr?ver ikke ? angre p? valgene han har tatt.
Men den nye graden virker spennende, s?pass vil Herman innr?mme.
– Det gir mening ? kombinere de to fagretningene innafor ett og samme program, sier han.
Herman p?peker at graden forsyner studentene med en rekke verkt?y som til sammen utgj?r en kompetanse som han er sikker p? vil ettersp?rres i arbeidslivet.
– Samtidig trenger du ikke ? lappe sammen kompetansen sj?l, som jeg gjorde, p? tvers av hele universitetet, sier Herman.
– ?konomi og datavitenskap, jeg tror det er framtidas samfunns?konomi.
H?ydepunkter fra bachelorprogrammet
Herman sl?r opp den b?rbare datamaskinen som har v?rt mye i bruk de siste ?ra, og blar seg gjennom oppbygginga av den nye bacheloren. P? kort tid har han satt opp ei liste over de fire emnene han synes ser aller mest interessante ut.
- Programmering: Her er det to kurs som er obligatoriske. Du l?rer ferdigheter som er grunnleggende for all programmering. Dette er noe du rett og slett bare m? kunne.
- Makro?konomi: Dette var en ?ye?pner for meg. Emnet gir deg verkt?y til ? forklare mange av de viktigste prosessene i ?konomien. Det synes jeg var dritkult ? forst?.
- Statistikk: Kan du lese statistikk, er det mye som faller p? plass. Emnet hjelper deg til ? analysere tallene som ligger til grunn for alle de store beslutningene i samfunnet.
- Algoritmer og datastrukturer: Dette er et kult emne. Ganske teknisk, og av flere omtalt som et av de mest krevende emnene p? bachelor i informatikk. Men jeg synes det har v?rt veldig nyttig ? kunne bruke algoritmer og datastrukturer til ? lage effektive programmer og s?nt. N? er jeg en nerd, men jeg syntes at dette var virkelig g?y.
- – I tillegg har du 40 studiepoeng i frie emner. Da kan du jo velge akkurat hva du vil, legger Herman til.
Rigger karrieren for framtida
Herman p?peker at en kombinasjon av ?konomi og informatikk gir deg evnen til ? forklare og se sammenhenger, samtidig som du har muligheten til ? lage gode modeller som kan forutsi hendelser i framtida.
– Jeg har tverrfaglige ferdigheter som gj?r at n?r jeg skal ut og s?ke jobb etter fullf?rt mastergrad, da kan jeg kommunisere p? tvers av de som jobber med nitty gritty tekniske ting og de som arbeider mer strategisk, sier Herman.
– Tanken var at jeg ville framtidssikre karrieren min.