Utvikler hydrogen-teknologi hos CoorsTek Membrane Sciences

Tord jobber som forskningsingeni?r. Han er med p? ? utvikle keramiske membraner som kan brukes til ? lage hydrogen av ulike gasser.

Bildet kan inneholde: erme, skulder, ansiktsh?r, aktiv skjorte, skjegg.
Foto: Per Erik Lau, UiO

Hvilken rolle vil hydrogen spille i fremtidens energimarked? For at hydrogen skal fungere som alternativ til fossile drivstoff, trengs det teknologi som gj?r det lettere ? produsere og transportere hydrogenet. Hvor Tord jobber, utvikler de slik teknologi.

Vi befinner oss p? en m?te i et sjikt mellom grunnforskning og fullskala industriell produksjon, forteller Tord.

Dette betyr at de produserer teknologi, samtidig som de unders?ker mulighetene til teknologien de produserer, og hva som skjer hvis de gj?r noe annerledes.

Effektive reaktorer

I laboratoriet lager de reaktorer som separerer ulike typer atomer fra hverandre, s? noen typer kan slippe inn, mens andre holdes ute. Dette kalles dampreformering og kan brukes til ? utvinne hydrogen fra ulike gasser. 

Hvis vi for eksempel sender inn vanndamp og metan, f?r vi ut hydrogen p? den ene siden og t?rr CO2 p? den andre. Denne CO2-en vil ogs? kunne lagres eller brukes videre i industrien.

N?rbilde av en sylinder-formet hydrogenreaktor
Sylinderen Tord holder best?r av 36 sm?, keramiske membraner som blant annet kan reformere vanndamp og metan til hydrogen og CO2. Foto: Per Erik Lau, UiO

Dampreformering er ikke et nytt konsept, og foreg?r allerede industrielt i store kammer. Dagens prosess er imidlertid veldig energikrevende, og produserer CO2 som biprodukt, med mye vanndamp i blandingen.

De keramiske membranene til Coors Tek klarer ? produsere hydrogen uten at biproduktet CO2 blander seg med vanndamp. N?r CO2-en er renere, kan man lettere bruke den til andre industrielle form?l.

Membranene deres er ogs? mer energieffektive fordi alt skjer i én og samme reaktor.

Du trenger bare litt str?m for ? drive hele prosessen, og varmetapet mates tilbake til den kjemiske prosessen ved at prosessene som avgir varme, gir det til prosesser som trenger varme.

Begynte som deltidsjobb i studietiden

Tord begynte i jobben som forskningsingeni?r p? deltid allerede i studietiden, mens han jobbet med masteroppgaven. Da gikk jobben ut p? ? kvalitetssikre de ulike delene firmaet produserte, blant annet med et s?kalt optisk profilometer. Dette er et mikroskop som raskt kan m?le om delene har rett st?rrelse.

Det er ikke s?nn at du f?r kjempemye ansvar med en gang. Det er noe du jobber deg litt inn i. Etter at jeg ble ansatt, har jeg tatt h?nd om en st?rre del av produksjonen av r?r og reaktorer.

Og det er tydelig at han liker jobben, selv om den er litt rutinepreget.

Noen ganger overflatebehandler jeg mitt titusende r?rsegment. Da kan jeg h?re p? musikk og koble litt av med ? gj?re det. Deretter skriver jeg en rapport, eller ser p? en ny m?te ? gj?re elektriske koblinger p?. S? litt utviklingsarbeid f?r jeg ogs? mellom de vanlige ukentlige produksjonsoppgavene.

Tord i labfrakk som holder en sylinder-formet hydrogenreaktor
Foto: Per Erik Lau, UiO

Stor bruk for kunnskapen

P? studiet l?rer man mye forskjellig, og ikke alt blir brukt i jobben. Likevel er Tord tydelig p? at han har f?tt en breddeforst?else for vitenskapen, som han stadig drar nytte av.

Plutselig f?r du behov for noe du l?rte innen elektromagnetisme, fordi du m? jobbe med elektriske kretser. Senere trenger du en forst?else for impedans. Andre ganger har du behov for materialsyntesen eller karakteriseringsteknikker man har l?rt. Det er egentlig overraskende mange av fagene fra studiet som dukker opp.

Samtidig understreker Tord at ikke alt kan l?res p? universitetet. Mye av kunnskapen man bruker p? jobb er ting man bare kan l?re der.

Det er til syvende og sist s?nn det er ? g? inn i en jobb. Du kan utdanne deg og f? en base, og denne kan du bygge p? videre.

Hadde gjort det samme igjen

Tord er veldig forn?yd med utdanningsvalget sitt.

Jeg tror jeg hadde gjort det samme igjen. Det har egentlig v?rt s?nn at jeg setter en fot foran den andre, og g?r i den retningen som f?les rett. Det var s?nn jeg endte opp med ? ta master i Materialvitenskap for energi og nanoteknologi, og det var s?nn at jeg fant denne jobben. Det var s?nn jeg endte opp p? UiO i utgangspunktet.

Tord synes ikke han er den rette til ? gi jobbs?kertips.

Ikke sp?r meg om jobbs?ketips, for jeg bare spurte, ler Tord.

Hvis du holder ?ynene ?pne, og ser noen som gj?r noe kult, s? skader det aldri ? sp?rre s?nn, ?hei, trenger du noen folk?? Det verste du kan f? er et nei, og i beste fall s? har du plutselig en relevant jobb.

 

Tord Svee

Stilling: 澳门葡京手机版app下载singeni?r
Arbeidsgiver: CoorsTek Membrane Sciences
Utdanning fra UiO: Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi (heter n? Fornybar energi og nanoteknologi)

Les om flere ting du kan bli ved ? studere Fornybar energi og nanoteknologi!
Emneord: MENA, Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi, FENA, Fornybar energi og nanoteknologi, Karriereintervju, Forksning, 澳门葡京手机版app下载singeni?r, Hydrogenenergi, Gr?nn energi Av Per Erik Lau
Publisert 19. des. 2024 17:57 - Sist endret 19. des. 2024 17:57