Kriminologi endret verdensbildet

Da Atle Bekken begynte p? kriminologistudiet, hadde han tro p? at verden var og fungerte p? en viss m?te. P? studiet l?rte han ? tilegne seg en kritisk og sp?rrende sans, og verdensbildet hans ble fort snudd opp ned.

Portrett av Atle Bekken

En kritisk og sp?rrende sans er noe av det viktigste Atle har l?rt gjennom studiene. Foto: Privat

Atle Bekken jobber i Utlendingsnemnda som r?dgiver i sekretariatet. Som r?dgiver er jobben hans ? forberede saker som g?r til en (nemndleder) som videre tar en avgj?relse om saken.

– UNE behandler klager der UDI har gitt avslag p? f.eks. en s?knad om beskyttelse eller familieinnvandring. Vi gjennomg?r hele saken p? nytt og gj?r oss opp en mening om det er riktig tolkning av faktum i saken og av loven. Hvis vi mener det er feil, omgj?r vi vedtaket, og hvis vi er enige med UDI, s? opprettholder vi vedtaket, sier han.

Jobben hans best?r i ? bruke utlendingsloven, utlendingsforskriften og statsborgerskapsloven til ? vurdere klagene.

Samfunnsvitere oppfordres til ? s?ke

Atle har alltid tenkt at Utlendingsnemnda (UNE) er for jurister, og da han s? den utlyste stillingen han har n?, tenkte at han ikke hadde noe der ? gj?re. Men s? var det en ansatt i UNE som hadde skrevet en kommentar under utlysningen p? LinkedIn, at de oppfordret humanister og samfunnsvitere til ? s?ke.

– Da tenkte jeg at, kanskje jeg har sjans, og s? s?kte jeg og dro p? intervju. Jeg f?lte egentlig ikke at intervjuet gikk s? bra, sier Atle.

Etter intervjuet m?tte han l?se en case der han skulle oversette en engelsk dom til norsk.

– Jeg tenkte at den oppgaven var for jurister med en gang. At den ikke var for meg. Men s? pr?vde jeg og det gikk bra, og jeg fikk jobben. ?rsaken var kanskje at i kriminologi l?rer vi en helt annen m?te ? skrive p? enn man gj?r i den juridiske metoden. Vi l?rer ? skrive kort og konsist, som skal v?re forst?elig for utenforst?ende. Og det er jo positivt ? sitte p? en annen type kunnskap, da utmerker du deg litt, sier Atle.

Behov for tverrfaglighet

Atle forteller at han absolutt f?r brukt utdanningen i jobben sin. For eksempel hvis det er mye tvil i en sak han behandler, m? han v?re med i et nemndsm?te og da m? han benytte sin kompetanse innenfor samfunnsvitenskap og kriminologi til ? stille gode sp?rsm?l.

– I mange saker hjelper det ikke bare ? kunne jussen, ofte m? du forst? helheten og situasjonen i landet for ? kunne ta gode avgj?relser. Du m? ha kunnskap om samfunnet der menneskene kommer fra og vite hvordan ting er etablert og fungerer, forteller han.

Atle synes at han har f?tt god kunnskap fra kriminologistudiet ettersom studiet har et globalt perspektiv og de leser forskning fra hele verden om hvordan situasjonen er i ulike land om for eksempel migrasjon og kriminalitet.

– I fagene om migrasjon og immigrasjon har vi l?rt om hva som f?r mennesker til ? flykte landene sine, og hvordan deres liv preges av menneskesmugling og andre kriminelle forhold. Slike fag har hjulpet meg til ? ta bedre avgj?relser i jobben basert p? hva jeg vet om forholdene i de ulike landene, forteller han.

– Det var en nemndleder som en gang spurte meg hva jeg visste om situasjonen i et land basert p? fagkunnskaper jeg hadde fra studiene i det vi holdt p? med en sak. Da ga jeg ham informasjon og henvisninger til litteratur som kunne gi han mer bakgrunnsinformasjon, forteller Bekken.

Han mener det er behov for mer tverrfaglighet.

–  Mange jurister tolker loven slik den er (noe man skal), men glemmer til tider ? se det i lys av endring og utvikling i samfunnet. Det synes jeg kriminologien tar mer h?yde for, og er nyttig for ? forst? helheten i en sak, sier han.

Kritisk tenkning

F?r Atle Bekken begynte p? kriminologi, trodde han at verden var enklere enn det den viste seg ? v?re.

– Etter jeg begynte ? studere kriminologi, ble store deler av verdenssynet mitt snudd p? hodet og jeg m?tte virkelig begynne ? tenke p? en annen m?te. Kriminologi fikk meg til ? ?pne ?ynene og tenke mindre svart-hvitt, og se at jeg m?tte ha gode kilder som kunne bekrefte eller avkrefte p?standene mine. Kriminologi l?rte meg ogs? at ting er mye mer komplekst enn det f?rst fremst?r, sier han.

Atle er fra en liten bygd og hadde en del fordommer f?r han begynte p? studiet. Men etter ? ha begynt p? bachelorgraden, snudde han fort.

– Kriminologibachelor- og mastergraden tar for seg flere kritiske vinklinger. Gradene l?rte meg at verden er ikke s?nn du f?r servert den. Mest av alt har studiene l?rt meg ? ha en kritisk og sp?rrende sans, og det har jeg med meg i jobbhverdagen og ellers hele tiden, forteller han forn?yd.

V?r nysgjerrig

For ? lykkes innenfor dette fagfeltet, tror Atle at du m? v?re nysgjerrig p? verden.

– Jeg synes selv det er skikkelig spennende ? f?lge med p? hva som skjer i verden. Alt fra vanlig nyhetsdekning til avsl?rende journalistikk. Saksbehandlingsjobben min likner litt p? detektivarbeid, jeg m? virkelig g? inn i sakene og finne ut av de sm? detaljene som noen kanskje har oversett. Jeg m? s?ke i ulike registre, finne ut om klageren har oppgitt riktige eller feilaktige opplysninger eller om utlendingsmyndigheter har oversatt noe feil. Du m? v?re nysgjerrig. 

Atle jobber med alvorlige saker og er med p? ? bestemme skjebnen til mennesker som ?nsker ? bo i Norge eller bli v?rende her. Det kan til tider oppleves veldig seri?st, derfor anbefaler Atle ? legge fra seg jobben etter endt arbeidsdag.

– Det er viktig ? ikke ta jobben med deg hjem. Du m? tenke at s?nn er praksisen og  loven, og det m? jeg forholde meg til. Det er ikke din feil hvis det blir et avslag. Det er ogs? viktig ? m?te alle med respekt, men ha i mente at jobben er f?rst og fremst ? forvalte et lovverk. Hvis ikke kan det fort bli krevende, sier han.

Atle anbefaler ogs? ? engasjere seg underveis i studiene, for eksempel jobbe i ulike foreninger eller v?re frivillig i frivillige organisasjoner. Vis at du vil utrette noe.

– I l?pet av studietiden var jeg med i ulike utvalg og jeg var studentrepresentant for masterkullet der jeg blant snakket om medstudenters erfaringer med pensum, fag og eksamener med vitenskapelig ansatte. Det har jeg tatt med meg videre som en viktig erfaring, er at alle har en stemme, sier han.

Dr?mmen er ? jobbe i Kripos og PST

P? sp?rsm?let om Atle har noen ?nsker eller dr?mmer for videre karriereplaner, svarer han f?rst at han f?ler han er n?dd der han ?nsket.

– Jeg f?r brukt begge utdanningene mine, jeg f?ler meg tilfreds med at det er noe ? l?re hele tiden. Utlendingsfeltet endrer seg hele tiden, fra politisk hold og med endringer i forskrifter og loven. Jeg m? alltid oppdatere meg p? det nyeste som jeg synes er givende, sier han.

Men n?r han begynner ? dr?mme, innr?mmer han at det er noe mer der.

– Dr?mmen er ? jobbe i Kripos og i PST, og jobbe med en kombinasjon av utlendingsforvaltning og analyse. Jeg skrev masteroppgave om stordata og antiradikalisering. Det hadde v?rt g?y ? kombinere utlendingsforvaltning gjennomforhindring av radikalisering og jobbe med ? skape gode motbudskap som kan f?re til kritisk tenkning hos personer p? vei inn i en radikaliseringssti, avslutter han.

Navn: Atle Bekken

Alder: 26

Studium: Bachelor og mastergrad i kriminologi, UiO. Master i organisasjon, ledelse og arbeid, UiO

Ferdig med studiene: 2019 (Kriminologi) og 2021 (Organisasjon, ledelse og arbeid)

Arbeidssted og stilling: R?dgiver i Utlendingsnemnda

Publisert 31. jan. 2022 12:42 - Sist endret 14. nov. 2022 13:22