Henrik Torjusen fullf?rte nettopp en mastergrad i Kjemi ved Universitetet i Oslo, et studieprogram han beskriver som fleksibelt, g?y og nyttig.
– Innenfor kjemi kan man gj?re alt fra ? lage legemidler p? laben til ? studere kjernereaktorer og jobbe med klimautfordringer, forklarer han.
En bred utdanning
– Bacheloren er ganske bred, og man starter med innf?ringsemner i b?de kjemi, matematikk og programmering.
Slik rustes studentene til utdanningen videre, i tillegg til at det hjelper dem ? se det store bildet.
– Fra det andre ?ret p? studiet kan du i stor grad velge selv hvilke emner du vil ta, legger han til.
Ofte velger studentene emner ut fra hvilken master de ?nsker ? kvalifisere seg til. Slik kan studentene skreddersy graden sin med de emnene de syns er mest interessante. Selv klarte ikke Henrik ? velge, og endte opp med ? ta ekstra emner utover det som trengtes i bachelorgraden.
– Jeg tenkte ikke s? mye p? hvilken retning jeg ville ta i starten, men syns alt var g?y, sier Henrik.
– Og n?r det er g?y, f?les det ikke som jobb.
Fra lego til polymererer
– Jeg var veldig interessert i lego som barn, og kjemi er jo litt som voksenversjonen av det, forteller Henrik.
Selv om han syntes det var vanskelig ? velge, endte Henrik opp med ? ta en master i biomolekyler og biomaterialer.
– Selve masteroppgaven min handlet om hvordan vi kan l?se problemer rundt antibiotikaresistens, forteller han.
Henrik jobbet med hvordan et bakteriebekjempende stoff kunne bli tatt opp i kroppen p? best m?te for ? unng? u?nskede sideeffekter, ved ? pakke det inn i polymerer med ulik lengde.
– Et polymer er et molekyl som kan bygges opp av ulike deler som repeteres mange ganger etter hverandre, forklarer Henrik.
I l?pet av mastergraden fikk Henrik reist mye til utlandet, blant annet for ? forske og delta p? konferanser.
– Jeg reiste mye til Grenoble i Frankrike, hvor de har en sv?r maskin som bruker r?ntgenspredning til ? studere partikler, forteller Henrik, og sier at han har v?rt i Grenoble ti ganger i forbindelse med oppgaven.
– Dette er noe vi gj?r for ? finne n?yaktig hvilke partikkelegenskaper polymerene har, siden partiklene er s? sm? at de ikke kan sees med ?yet, forklarer han.
Variert studiehverdag med godt l?ringsutbytte
Studiehverdagen som kjemistudent er variert, med en god blanding av b?de teoretisk og praktisk arbeid.
– Mange emner har laboratorieundervisning, s? da er man ofte hele dager p? laboratoriet, mens resten av uken er mer fri, forteller han.
– En av lab-oppgavene var ? lage proteinkrystaller fra egg, det er kanskje ikke noe de fleste tenker er mulig. Men jo, man kan lage krystaller av helt vanlig mat!
Og selv om laboppgavene ofte involverer en mye fryktet labrapport, mener Henrik at det ikke er noen grunn til ? grue seg.
– ? skrive labrapport kan v?re skummelt, men man f?r gode tilbakemeldinger fra veiledere p? studiet. Vi er jo her for ? l?re og for ? utvikle oss.
– Allerede p? bacheloren l?rer vi hvordan vi forsker p? en ordentlig m?te, legger han til.
Lett ? bli kjent med medstudenter
– Det er veldig mange sammenkomster blant studentene, og det er flere arrang?rer, som kjemisk fagutvalg, som s?rger for at det skjer ting hele tiden, sier han og mimrer rundt de mange sosiale arrangementene under studietiden.
Kjemisk institutt har nemlig en egen studentkjeller hvor det arrangeres blant annet gaffateipfester og neonparty.
– I tillegg har studentene et eget omr?de hvor man kan henge med andre studenter, og hvor man blant annet har tilgang p? kj?kken.
– Det er et stort rom for sosialisering hvor man b?de kan lese sammen og spise mellom slagene, slenger han til.
Selv kjente ikke Henrik noen p? studiet da han startet p? bachelorprogrammet, men fikk fort venner b?de innenfor faget og p? andre studieretninger.
Mange arbeidsmuligheter
Ved siden av studiene har Henrik jobbet p? b?de forskningsavdelingen og industriavdelingen til industrikonsernet Borregaard, som produserer biokjemikalier basert p? t?mmer. Han har ogs? jobbet som labassistent p? universitetet, innholdsprodusent i Studentsamskipnaden i Oslo og frilans med film og TV.
– Det henges opp lapper p? campus av arbeidsgivere som er interessert i ? ansette kjemistudenter i sommer- eller deltidsjobber.
– Industrien er interessert i kjemistudenter, legger han til.
– I tillegg f?r man gode kontakter p? instituttet og blir godt kjent med professorer og PhD-stipendiater, som kan f? deg i kontakt med relevante arbeidsgivere, forteller han, og sier at det hjelper ? by p? seg selv og v?re aktiv i undervisningen.
N? som mastergraden i kjemi er i boks, har han landet en jobb som forsker ved forskningsinstituttet SINTEF. Der skal han jobbe med polymerer innenfor karbontransport og -lagring.
Henrik sier at masteroppgaven var drivende for at fikk jobben. Men egentlig hadde han ikke en konkret plan om hva han ville jobbe med etter studiene.
– Jeg studerte kjemi fordi jeg syntes det var g?y, og veien ble til mens jeg gikk!
Henrik Torjusen
Bachelor: Kjemi og biokjemi
Master: Kjemi, med studieretningen Biomolekyler og biomaterialer
Alder: 25