For tiden arbeider Anders Jacob som seksjonsspesialist/ faglig leder p? psykiatrisk akuttmottak ved Avdeling for akuttpsykiatri i Vestre Viken, og som psykologfaglig r?dgiver for Blakstad Sykehus. Han jobber ogs? som psykologspesialist p? Psykiatrisk legevakt i Oslo.
Hvorfor valgte du masterstudiet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo?
– Etter noen ?r som leder og spesialist hadde jeg en lengre prat med en av mine erfarne ledere om hva som kunne v?re et naturlig neste utviklingssteg. Med mine interesseomr?der falt forslaget p? en mastergrad i helseadministrasjon p? UiO fremfor andre alternativer. Denne utdanningen hadde jeg lite forhold til, utover at jeg har h?rt den omtalt flere ganger som n?rmest en forutsetning for ? forst? de store sammenhengene i helsetjenestene. Det var f?rst n?r jeg satt meg ned for ? lese om oppbygging og gjennomf?ring av mastergraden at jeg forstod at dette kunne v?re et friskt pust for meg og min arbeidsplass, sier Anders Jacob.
Anders Jacob er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo, med spesialisering i klinisk voksenpsykologi. Har hovedsakelig arbeidet innen psykisk helsevern i flere helseforetak som b?de leder, r?dgiver og kliniker p? ulike niv?.
Hva er det viktigste du fikk ut av studiet?
– Det som skiller seg mest ut for min del er nok en mer helhetlig forst?else av de viktigste prinsippene i helsetjenestene, som p?f?lgende gj?r det hele mer forst?elig og logisk. Den gir ogs? gode forutsetninger for ? vite hvor man skal lete etter den informasjonen man er ute etter i m?te med ulike problemstillinger. Ord og uttrykk som man har h?rt og l?rt seg opp gjennom ?rene fikk en dybde som har gitt meg en trygghet som leder og fagperson.
Av de praktiske fagene fikk jeg personlig mest utbytte av delfagene i helse?konomisk analyse, helserett, foretaks?konomi, kvalitet i helsetjenestene, og om finansiering av helsetjenestene. Spesielt de grunnleggende elementene i helse?konomisk analyse og kvalitet i helsetjenestene synes jeg burde v?rt mer fokusert p? i grunnutdanningen av mange helsepersonell. Dette har gitt flere kolleger en aha-opplevelse n?r jeg har dr?ftet og presentert i ulike fora. ?konomi i helseforetakene og klinikkene har v?rt et betent tema de siste ?rene, og i utdanningen blir mange tema forklart og nyansert p? en oppklarende m?te.
Gjennomf?ring av selve masteroppgaven gav en god anledning til ? gj?re et dypdykk inn i flere av problemstillingene som gjelder for mitt fagfelt innen psykisk helsevern. Jeg har ogs? f?tt en god h?ndfull bekjentskaper hos medstudenter og forelesere som jeg har satt stor pris p?.
Hvordan har studiet p?virket din stilling/jobb i etterkant?
– F?rst og fremst st?r jeg mer st?dig som leder, r?dgiver og kliniker. P? sykehuset hvor jeg jobber til vanlig har utdanningen allerede dannet grunnlag for og gjort endringer, som nok ikke ville skjedd med samme dybde uten den kunnskapen jeg har f?tt gjennom kurset. Motivasjonen har ogs? f?tt et grundig l?ft!
Hva vil du si til de som vurderer ? s?ke MHA-studiet?
– Utdanningen var b?de tid- og arbeidskrevende, men noe jeg ikke ville v?rt foruten. De aller fleste som s?ker denne utdanningen har travle hverdager. Du b?r strekke deg langt for ? ikke bli en som kun har kapasitet til ? lese et minimum av pensumlitteratur og skrive oppgaver p? kveldstid.
Samlingene er ogs? viktige sosialt, og litt avtalt og forventet frav?r fra jobben gir en ro over det hele. Jeg vil ogs? si at masteroppgaven er en gylden mulighet til ? enten skaffe seg mer informasjon om, eller legge et grunnlag for ? utbedre en problemstillingen, som man har p? sin arbeidsplass. Dersom kullet f?r mulighet til ? reise til et annet land i Komparativ helsepolitikk b?r du sl? til hvis du kan; dette er et h?ydepunkt, i tillegg til det sosiale, og selve gjennomf?ringen av masteroppgaven.