Like ved Vigelandsparken i Oslo holder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til. Helene kaller det for ?hydrologenes hus?, da de kun er tre meteorologer som jobber der. Resten av forskerne er stort sett hydrologer som jobber med utnyttelse av vannressurser. Likevel er hun en av de f?rste som har tatt forskerutdanning hos NVE.
Oseanografi og meteorologi krever en god miks av realfag
Meteorologi er ikke bare l?ren om v?r. Det er l?ren om atmosf?rens prosesser og fysikk. V?r og klima er en del av dette fagomr?det. For ? forst? prosessene, fysikken og den matematiske beskrivelsen av disse, trenger man solide forkunnskaper. Studiel?pet i oseanografi og meteorologi er preget av dette. Studentene l?rer mye fysikk og matematikk i starten.
– Vi jobber med fysiske likninger som baserer seg p? fysikk, matematikk og mekanikk. Problemstillinger som man kommer borti kan gj?re at man ogs? trenger kunnskap fra fagfelt som kjemi, biologi og hydrologi, forklarer meteorologen.
– Du skj?nner ikke matematiske bevis uten ? l?se oppgaver.
Helene har jobbet med hvordan landjorden blir beskrevet i datamodeller for v?r og klima og har derfor f?tt bruk for kunnskap fra biologi og hydrologi.
Les karriereintervju med en hydrolog.
I meteorologi lager man modeller over v?rsystemene. Det krever gode programmeringsferdigheter. For ? kunne dra nytte av all informasjonen man har, m? man ogs? ha gode ferdigheter innen statistisk analyse. N?r Helene blir spurt om studiene var relevante for arbeidslivet n?ler hun ikke et sekund f?r hun svarer:
– Alt hele tiden nesten! I jobben som doktorgradskandidat bruker jeg veldig mye av det jeg l?rte i studiene, men ogs? da jeg var v?rvarsler i Bergen.
Gode arbeidsrutiner er alfa og omega
N?r Helene blir spurt om hva hun synes var det viktigste hun l?rte under studietiden, trekker hun fram arbeidsrutinene. For ? f? gode resultater er det viktig ? finne riktig studieteknikk.
– Man m? ikke v?re s? flink pike at man blir demotivert av d?rlige karakterer og slutter.
– Du m? sette av tid til ? jobbe. Du skj?nner ikke matematiske bevis uten ? l?se oppgaver. Det gjelder ogs? ? finne folk man liker ? jobbe med. Vi var en liten gjeng som br?ket s? mye i lunsjen at vi noen ganger fikk kjeft av professorene, sier Helene med et lurt smil.
Mange syns det kan v?re en br? overgang til h?yere utdanning etter ? ha g?tt p? videreg?ende skole. Det opplevde ogs? Helene.
– Jeg var vant til ? f? gode karakterer p? videreg?ende, men fikk litt d?rlige karakterer i starten av bachelorgraden. Man m? ikke v?re s? flink pike og bli demotivert av d?rlige karakterer slik at man slutter. Jeg fikk inspirasjon og innsikt av ? dra p? utveksling til universitetssenteret p? Svalbard (UNIS), sier Helene.
Les mer om utveksling til UNIS.
Bedre forst?else av klima
Gjennom masterstudiet spesialiserte Helene seg p? en modell for sj?is i Arktis. Hun brukte ulike modeller for ? se hvordan str?ling og andre faktorer p?virker atmosf?ren, sn?, sj?isen og havet. Deretter sammenlignet hun resultatene sine med m?linger fra satellittdata.
– Det forsvant mye sj?is p? den tiden, s? vi h?pet p? ? forbedre modellen, forklarer Helene.
– Studiene peker p? at vegetasjon er viktig i en klimamodell for Norge.
Under forskerutdanningen har Helene byttet ut sj?is med skog, men fortsatt jobber hun med datamodeller. Hun har jobbet med ? unders?ke i hvilken grad endringer i skog og sn? i Norge p?virker atmosf?ren. Akkurat dette har f? sett p? tidligere.
– Jeg har sett p? endringer i skog langs tregrensen. Skog lagrer og avgir fuktighet og kan derfor p?virke nedb?ren som kommer lokalt i Norge. Skog er ogs? m?rkere enn sn?, og p?virker derfor hvor raskt sn?en smelter om v?ren. Studiene peker p? at vegetasjon er viktig i en klimamodell for Norge, forklarer forskeren.
Helene jobber alts? med ? forbedre klimamodellene slik at vi kan f? mindre usikkerhet om klima i framtiden og forbedre beregningene v?re for fordampning av sn?smelting. Det har noe ? si for b?de vannkraft og flomvarsling.
Helene Birkelund Erlandsen
Jobb: Doktorgradskandidat (betalt forskerutdanning) hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og UiO. I h?st begynte hun som forsker p? Meteorologisk institutt i avdelingen for modell og klimaanalyse.
Alder: 33
Er fra: Bergen
Bor n?: B?rum
Utdanning ved UiO: Bachelorgrad i fysikk, astronomi og meteorologi. (Meteorologi er n? flyttet til v?rt nye studieprogram geofysikk og klima.)
Mastergrad i geofag med studieretning meteorologi og oseanografi.
Relevante jobber ved siden av studiene: Sommerjobb p? Meteorologisk institutt, kvalitetskontroll av b?lge- og v?robservasjoner fra oljeplattformer og drev formidlingsarbeid for UiO.