– Jeg studerer Fysikk og astronomi fordi jeg har lyst til ? forst? verden bittelitt bedre.
G? til studieprogrammet Fysikk og astronomi.
Det sier Nigar Abbasova, som nettopp har levert inn masteroppgaven sin n?r vi treffer henne p? en lab i Fysikkbygningen p? Blindern. N? venter bare en muntlig eksamen, f?r ferden g?r videre mot en PHD i fysikk.
23-?ringen kom fra Aserbajdsjan til Stavanger for ?tte ?r siden. De siste fem ?rene har Nigar tilbragt p? Universitetet i Oslo.
Mye av tiden her har hun brukt p? den studentdrevne laben med det passende navnet LagLivLab, der hun har forsket p? levende cellekulturer og opparbeidet seg uvurderlig laberfaring – blant annet p? fors?k med ? f? celler til ? rotere ved hjelp av elektriske felt.
– P? laben var vi studenter fra b?de fysikk, biologi og kjemi, og jeg l?rte masse, s?rlig av biologistudentene. Det var s?nn jeg endte opp med ? ta masteroppgave i biofysikk. Samtidig hadde vi det s? g?y sammen.
– Vi endte faktisk opp med ? m?tes p? laben hver fredag ettermiddag, bare for ? henge sammen og nerde. Jeg har f?tt mange venner derfra.
Selv om forskningen hun gjorde p? LagLivLab bare var for g?y, er det kunnskap som kanskje kan komme til nytte en dag.
– Vi s? p? om det gikk an ? bruke elektrorotasjon av cellene til ? diagnostisere sykdommen ALD. Om det er mulig eller ikke gjenst?r ? se, men vi s? en tydelig forskjell i rotasjonsspekteret til syke og friske celler, og tror derfor at metoden kan videreutvikles til diagnostiseringen av ALD i fremtiden.
En del av noe st?rre
At Nigar skulle havne i fysikkens favntak, var ikke alltid like ?penbart. I de formative ungdoms?rene hadde hun nemlig st?rre sans for fag som kjemi og biologi.
– Jeg hadde en fantastisk l?rer p? videreg?ende skole. Egentlig har jeg alltid slitt litt med matte og fysikk, men s? klarte han ? forklare det p? en m?te som endelig ga mening.
– Da jeg begynte ? skj?nne alt jeg kunne bruke fysikken til, stilte jeg s? mange oppf?lgingssp?rsm?l at l?reren min til slutt sa ?du m? nesten bare ta en bachelor i fysikk?.
– Og s?nn endte jeg opp her.
For Nigar har én ting blitt tydeligere i l?pet av ?rene ved Universitetet i Oslo: P? fysikkstudiet blir du l?rt opp av de aller beste forskerne i landet p? sine omr?der.
– Det sier kanskje ikke en bachelorstudent s? mye, men du begynner virkelig ? sette pris p? det n?r du kommer opp p? masterniv?. Da opplevde jeg samtidig at veilederne mine var veldig inkluderende, og at de ikke bare s? p? meg som en masterstudent. ? bli en del av et forskningsmilj? gj?r at du f?ler deg sett og verdsatt som en del av noe st?rre enn din egen lille utdanning.
Holder liv i levende cellekulturer
Innen fysikk og astronomi finnes det et utall retninger ? ta studiene i. Selv om fagfeltet i sin natur er preget av teori, er det fullt mulig ? fordype seg i mer praktiske retninger – som eksperimentalfysikk.
Det er denne studieretningen Nigar har valgt i arbeidet med masteroppgaven sin. Her har hun holdt liv i levende biologiske cellekulturer, observert dem gjennom et spesialmikroskop og forsket p? hva som er de optimale forholdene for cellene. Dette er kunnskap som handler om de grunnleggende prosessene som foreg?r n?r organer blir dannet, for eksempel n?r et menneske blir til.
– Masteren min g?r ut p? ? forst? dynamikken i epitelceller ved hjelp av et kvantitativt fasemikroskop. Det bruker jeg til ? m?le h?yden p? cellene, forst? hvordan celletettheten og h?yden henger sammen, og hvordan cellestrukturen endrer seg over tid. Det beste av alt er at jeg bruker mine egne data i forskningen.
For Nigar er noe av det viktigste ved fysikken at den kan kombineres med og anvendes p? andre fagfelt – i hennes tilfelle biologi.
– Selv om jeg personlig bare bryr meg om fysikken, er det utrolig spennende ? kunne bidra med kunnskap som kan drive utviklingen av forst?else innen helt andre disipliner videre. Tverrfaglighet er viktig innenfor alt fra klima og b?rekraft til forskning p? sykdommer.
Universelle lover m?ter ny teknologi
I forbifarten treffer vi p? fysikkprofessor Dag Kristian Dysthe, som er en sentral skikkelse i driften av LagLivLab p? Blindern. Han er raus med lovord om fordelene ved ? studere fysikk og astronomi.
– Du l?rer de grunnleggende naturlovene som er viktig i all teknologi – og i masse andre fag, sier han.
– Teknologien endrer seg s? fort, men naturlovene er de samme hele tiden. Studentene f?r bruke den siste teknologien, for som forskere tar vi den med inn i undervisningen. Men fokuset er hele tiden p? naturlovene og det ? bruke matematiske modeller til ? beskrive naturen.
Til kamp mot fordommer
Til tross for hennes kj?rlighet til fysikken: N?r vi ber Nigar trekke frem den viktigste l?rdommen hun tar med seg fra sine fem ?r som fysikkstudent hittil, lander hun p? andre ting enn det rent faglige.
– Det aller viktigste jeg har l?rt i l?pet av studiet, er nok hvor n?dvendig det er ? inkludere andre i l?ringsprosessen. ? se folk rundt seg og hjelpe dem s? mye som mulig.
Nigar er klar p? at det er et stort behov for ulike perspektiver innenfor faget.
– Vi trenger et mangfold av fysikere i verden, med forskjellig bakgrunn og forskjellige interesser. Folk som har grunnleggende kunnskap om hvordan ting rundt oss fungerer, og som kan bidra med ? utvikle teknologi som kan bidra til ? utvikle samfunnet til det bedre. Alle har sin m?te ? se p? det samme problemet p?, og det er bare ved ? sl? oss sammen at vi klarer ? finne den beste l?sningen, sier Nigar.
Se noen eksempler p? hva du kan bli med en utdanning i fysikk og astronomi.
– Alt det kule ved fysikken l?rer du uansett. S? det ? bekjempe fordommer og jobbe for inkludering er nok det aller viktigste.
Nysgjerring p? studiet? Les mer om bachelorprogrammet Fysikk og astronomi