– Jeg starter hver morgen med ? sjekke ulike v?rmeldinger under frokosten for ? f? et overblikk over v?ret som kommer.
Ulrik Seip jobber i Hydros avdeling for produksjonsplanlegging, og hver dag klokka ni har de m?te med driftskoordinatorene for kraftverkene. Her vurderer de hva som mest sannsynlig vil skje de neste dagene, basert p? v?r og pris.
– All informasjon m? leveres til Nord Pool og Statnett f?r klokken tolv, slik at produksjonen kan planlegges n?yaktig.
Hydrologen i aksjon
– Som hydrolog bidrar jeg med ? ?sjonglere vann? i de ulike magasinene og lage tilsigsprognoser, alts? beregninger av hvor mye vann som kommer inn i magasinene. Dette avhenger blant annet av v?r, sn?smelting og smelting av isbreer. Det blir som et stort puslespill.
I tillegg til selve produksjonsplanleggingen m? Ulrik ogs? ta hensyn til vedlikehold av kraftverk og flomforebygging i de ulike vannmagasinene.
– Alle magasinene har en flomdempende effekt, og n?r man slipper ut vann m? man noen ganger unng? at det sammenfaller med regn og skaper flom.
Magasinene fungerer som store vannreservoarer som kan dempe flommer, men de m? ogs? styres n?ye for ? unng? problemer. For ? l?se oppgavene bruker han ferdige programmer, men ogs? egne beregninger i form av b?de nye maskinl?ringsmodeller og penn og papir.
– Problemstillingene er s? komplekse at det er vanskelig ? lage modeller som fanger opp alt. Derfor m? man alltid regne p? noe ekstra.
Varierte oppgaver
Ulrik kan ogs? bli involvert i nye utbyggingsprosjekter.
– Da har man behov for en hydrolog som kan vurdere forholdene p? stedet. Er det nok vann? N?r kommer det? Og er prosjektet l?nnsomt? Vi gj?r ogs? klimajusteringer og samler inn data, for eksempel sn?m?linger.
Datainnhenting og datakvalitet er en viktig del av jobben.
– Det handler om ? f? opp m?lingsinstrumenter p? riktige steder og passe p? at sn?m?linger blir gjort ordentlig. Hvis det ikke har v?rt kommunikasjon med en sensor, har vi et datahull. Da m? vi finne ut hvordan vi kan fylle det. Det kan for eksempel v?re ved ? bruke m?leserier fra andre steder.
Fra studier til praksis
Studiene har gitt Ulrik et godt grunnlag for ? l?se de praktiske oppgavene.
– Den generelle hydrologiske fagkunnskapen gj?r at jeg kan ta ting mer p? sparket. Mye av kunnskapen fra studiet kan brukes p? to m?ter: For det f?rste gj?r den det lettere ? vite hvilke sp?rsm?l man b?r stille, og hvilke aspekter som er viktige ? legge merke til og huske. For det andre gj?r den det enklere ? komme fram til et fornuftig svar n?r man f?rst har identifisert disse aspektene.
Flinke kollegaer
For Ulrik er menneskene han jobber med en stor motivasjon.
– Jeg jobber med ekstremt kompetente folk. Alle kan bidra med noe fornuftig, og om de ikke har svaret selv, sender de ballen videre. Det gir en f?lelse av kompetanse og effektivitet jeg ikke har opplevd andre steder.
Fysikk og formidling
Ulrik trekker ogs? fram viktigheten av ? kunne formidle og kommunisere tydelig.
– Da jeg fikk jobben, fikk jeg h?re at de satte pris p? at jeg likte ? forklare ting, og ikke bare ville sitte og regne. Det tror jeg har v?rt viktig.
Han har tidligere jobbet som fysikkl?rer i Mentor Norge, noe som ogs? har gitt ham nyttig erfaring.
– Erfaringen med ? formidle fag har jeg hatt stor nytte av. Jeg tror ogs? det er viktig ? v?re engasjert og ha lyst til ? finne l?sninger.
Siden arbeidet ofte m? v?re klart f?r bestemte tidsfrister, er effektivitet og god kommunikasjon helt n?dvendig.
Fra fysikk til hydrologi
Studiene ved UiO gir mye valgfrihet, noe som gjorde det mulig for Ulrik ? spisse seg inn mot masteren i hydrologi, selv om bacheloren hans var i Fysikk og astronomi.
– Jeg har alltid v?rt interessert i fysikk. Jeg liker ogs? optimalisering og automatisering, og til det passer maskinl?ring veldig godt. Det var viktig for meg ? forst? hva maskinen l?rer, ikke bare teknikken.
– Det kunne blitt mange retninger, men geofag virket som den mest interessante og matnyttige kombinasjonen. Derfra spisset jeg videre inn p? klima, og valgte ? ta en master i hydrologi.
?Folk fra UiO kan mer enn de tror?
Ulrik mener mange geofagstudenter fra Universitetet i Oslo er godt rustet for jobber i n?ringslivet.
– Universitetet i Oslo er veldig akademisk, og mange kan nok f?le p? ?imposter-syndrom? fordi de ikke har erfaring med den kommersielle siden av faget. Men de kan mye mer enn de tror. De har l?rt ? tenke kritisk, og det er ofte det viktigste.
– Det tok meg litt tid ? innse, men man trenger ikke ? ha bygget fysiske ting selv for ? kunne kalle seg ingeni?r. Selv om utfordringene er annerledes, har man den samme fagkunnskapen, noe som gir et solid grunnlag for ? lykkes.
Ulrik Seip
Stilling: Hydrolog
Arbeidsplass: Hydro
Bachelorutdanning ved UiO: Fysikk og astronomi
Masterutdanning ved UiO: Geofag, med retning: Hydrologi.