Erik Sagdahl
Jobb: Forsker ved Statens legemiddelverk
Utdanning:
– Master i farmasi: 2004–2010
– Bachelor i helseledelse og helse?konomi: 2005–2009
– Master i helse?konomi: 2013–2015
– Jobben i Legemiddelverket gir meg veldig mye, selv om vi ofte opplever press fra b?de media og legemiddelindustrien. De vil gjerne overbevise oss om at deres medikamenter b?r tilbys i Norge, koste hva det koste vil, men etter ? ha vurdert effekt og kostnader, er vi som oftest uenige med dem. Da blir de sure, og s? krangler vi litt, forklarer forsker Erik Sagdahl med et smil om munnen.
– Jobben g?r ut p? ? verdsette helse; vi vurderer nytten av et medikament opp mot ?konomiske rammer.
Eller, han er litt ukomfortabel med tittelen ?forsker?. ?Helse?konom? er mer beskrivende, mener han.
– N?r jeg forteller at jeg er forsker ser folk gjerne for seg laboratorier og hvite frakker, men det er ikke dette arbeidshverdagen min best?r i. Enkelt forklart g?r jobben min ut p? ? verdsette helse, ? vurdere nytten av et medikament opp mot ?konomiske rammer.
– Prosessen foreg?r ved at legemiddelprodusenter s?ker om ? f? sine produkter godkjent som en del av helsetilbudet i Norge, og s? er det opp til meg og et team av andre ? avgj?re om det vil l?nne seg for landets befolkning som helhet ? betale for medikamentet. I l?pet av 180 dager skal vi vurdere sikkerhet, effektivitet og praktisk bruk av medikamentet, og sette det hele i en helse?konomisk sammenheng. Egentlig f?les det hele litt som ? forberede seg til eksamen, fortsetter Sagdahl tankefullt.
Vurderingene til Legemiddelverket er et yndet tema i nyhetsbildet, for eksempel n?r grupper av pasienter reagerer p? at de ikke f?r tilgang til visse typer kreftmedisin. Men oppmerksomheten f?rer sjelden med seg noe godt, mener Erik.
– Som regel synes jeg dessverre at debatten er lite opplyst, for sier man ja til én ting vil jo det g? p? bekostning av noe annet. Mange tror at Norge har ubegrenset med penger, men slik er det naturligvis ikke, utdyper han.
Parallelle utdanninger ga konkurransefortrinn
I tillegg til sin fulle stilling i Statens legemiddelverk, holder Erik i dag p? ? fullf?re sin andre mastergrad. Fra f?r har han en master i farmasi og en bachelor i helseledelse og helse?konomi, og n? er det sistnevnte som skal krones med en master.
– Til slutt endte jeg opp med masse A-er, rett og slett fordi jeg klarte ? dra nytte av alle fagene i hverandre, slik at besvarelsene mine ble mer interessante enn andres.
– Jeg trivdes veldig godt med ? studere, og er takknemlig for at jeg har f?tt muligheten til ? studere videre selv etter at jeg fikk fast jobb. Her legger de godt til rette for at jeg kan jobbe med masteroppgaven, forteller Sagdahl.
Men veien frem til dagens jobb- og studiesituasjon l? ikke alltid like klart for ham. Da han begynte p? den fem?rige farmasiutdanningen ved UiO i 2004, skortet det p? toppkarakterer, og Erik begynte ? reflektere over hva dette ville ha ? si for senere jobbmuligheter. Han likte farmasifaget, og var motivert, men manglet et konkurransefortrinn.
Etter ett ?r p? farmasi fant han ut at han ville pr?ve ? ta en bachelorgrad i helseledelse og helse?konomi samtidig med farmasiutdanningen, og han s? seg aldri tilbake.
– I helse?konomi fant jeg en fagretning jeg var komfortabel med, og som interesserte meg. Til slutt endte jeg opp med masse A-er, rett og slett fordi jeg klarte ? dra nytte av alle fagene i hverandre, slik at besvarelsene mine ble mer interessante enn andres.
– Den ekstra utdanningen sendte dessuten et tydelig signal til arbeidsgivere om at jeg hadde stor arbeidskapasitet og en genuin interesse for hele helsefaget, og da jeg var ferdig utdannet var det ikke vanskelig ? f? jobb.
Til tross for at dobbelt opp med fag ogs? krever dobbelt opp med lesing, insisterer Erik p? at dette ikke var noe problem, nettopp fordi han syntes det han studerte var s? spennende.
– Jeg tok 40–50 studiepoeng i semesteret, i motsetning til de 30 som det er vanlig ? ta, men det gikk helt fint. Jeg vil absolutt anbefale andre ? ta litt ekstra studiepoeng dersom man er motivert for det!
Fant motivasjon i ? v?re sosial
Bacheloren i helseledelse og helse?konomi ved UiO er delt i tre deler; medisin og metode, ?konomi, og ledelse. Ferdig utdannet er man kvalifisert til ? jobbe med enten helseadministrasjon, forskning p? folkehelse eller med helse?konomi – slik Erik gj?r.
– Til tross for at jeg tok flere fag enn de fleste, prioriterte jeg ? v?re sosial.
– Jeg bruker utdanningen min veldig konkret i jobben, b?de kunnskapen fra farmasi og fra helse?konomi. I analysene vi gj?r benytter vi oss gjerne av kliniske studier, og vi snakker ofte med leger i l?pet av vurderingsprosessen. I begge disse tilfellene drar jeg stor nytte av ? kunne diskutere saken p? et h?yt faglig niv?.
Pensumb?kene fra studietida st?r klare til bruk p? kontorhylla til Erik, og han snakker varmt om ?rene p? Blindern.
– Alle fortalte meg at ?studietiden er den beste tiden i livet?, og jeg ?nsket ? ta dette p? alvor. Til tross for at jeg tok flere fag enn de fleste, prioriterte jeg ? v?re sosial, b?de med folk fra farmasikullet jeg var en del av, og med andre venner. Jeg fant mye motivasjon i ? ha et liv utenom studiene.
I tillegg til det gode sosiale milj?et blant farmasistudentene, er Erik ogs? godt forn?yd med hvordan studiene var lagt opp. N?r han tenker tilbake ser han at det gikk en r?d tr?d gjennom alt de l?rte:
– I begynnelsen av studiel?pet p? farmasi lagde vi v?rt eget legemiddel, og dette brukte vi p? nytt gjennom de p?f?lgende semestrene. Vi l?rte stadig mer om blant annet virkningsmekanismene til legemiddelet i kroppen, hvordan det burde pakkes inn og om hvilken effekt det hadde. Slik steg det frem en helhet blant alle de forskjellige kursene, forteller Sagdahl.
– Jeg erfarte dessuten at det var en slags sammenheng mellom alle fakulteter og institutter ved universitetet, og vi stod fritt til ? velge enkeltemner som ikke hadde noen direkte sammenheng med farmasifaget om vi ?nsket det. Det satte jeg stor pris p?.
– Jeg rekker aldri ? glemme det jeg l?rte p? UiO
P? de arbeidsdagene han ikke har m?ter p? jobben, velger Erik av og til ? sitte hjemme for ? lese seg opp p? nye ting, for eksempel om forskning p? ulike sykdomsomr?der. All friheten p? arbeidsplassen er viktig for ham.
– Til tider sl?r det meg at mine vurderinger faktisk kan avgj?re livet til folk.
– Vi f?r b?de tillit og ansvar av sjefen, noe som betyr mye for arbeidsmilj?et. Milj?et er dessuten sv?rt lite konkurransepreget, og vi hjelper og st?tter hverandre n?r det trengs. Mest av alt er jeg takknemlig for at jeg fremdeles f?r jobbe faglig. Jeg rekker aldri ? glemme det jeg l?rte p? Universitetet i Oslo, samtidig som jeg stadig l?rer noe nytt, forklarer Sagdahl med entusiasme.
Men selv om han har trivdes godt alle de fire ?rene han har v?rt ansatt i Legemiddelverket, tok det litt tid f?r han inns? omfanget av arbeidet han gjorde.
– Da jeg jobbet p? apotek m?tte jeg kundene ansikt til ansikt, men her i Legemiddelverket er jo kundene ansiktsl?se. Til tider jobbet jeg faktisk deltid p? apotek ved siden av denne jobben, bare for ? m?te pasientene, men det har jeg sluttet med n?. N? har jeg tatt mer inn over meg hvor viktig det faktisk er ? for eksempel forhandle om gode priser p? legemidler, vi gj?r det jo for pasientenes skyld.
– Til tider sl?r det meg at mine vurderinger faktisk kan avgj?re livet til folk, men jeg pr?ver ? ikke tenke p? det p? den m?ten. I stedet fokuserer jeg p? at arbeidet jeg gj?r er med p? ? redde liv, og det er jo veldig inspirerende, avslutter Sagdahl.
Ansetter gjerne nyutdannede
I Legemiddelverket har de behov for folk med mange forskjellige typer utdannelse og bakgrunn. Sjefen til Erik, Kristin Svanqvist, forteller at det var nettopp den unike utdanningskombinasjonen som gjorde at de ansatte ham.
– Det er veldig f? som har s? h?y kompetanse i b?de farmasi og helse?konomi som det Erik har.
– Mange som s?ker jobb hos oss er enten farmas?yter eller helse?konomer, men presiserer ofte at de ogs? er veldig interessert i det fagfeltet de ikke har utdannelse i. Men da tenker jeg at "hvis du er s? interessert, hvorfor gj?r du ikke noe med det?".
– De virkelig unike kandidatene er de som har vist at de er mer enn bare interessert, de som faktisk har tatt ekstra utdanning eller kurs i det de synes er spennende. Og det var dette som var s? attraktivt for oss ved Erik, det er veldig f? som har s? h?y kompetanse i b?de farmasi og helse?konomi som det han har.
Svanqvist, som er seksjonsleder for refusjon av medisiner, forteller at hun er veldig bevisst p? at det skal v?re en god blanding av mennesketyper og kompetanse i seksjonen. Og hun vil gjerne ansette nyutdannede.
– Jeg pr?ver ? v?re oppmerksom p? hva vi ?mangler? av folk, og ansetter ofte deretter. Mangler vi litt unge, m? vi fylle opp med unge. Nyutdannede ser ofte litt annerledes p? ting, og det synes jeg er veldig positivt. Vi ?nsker selvsagt ? ha best mulig kompetanse i seksjonen, men vi har ogs? et samfunnsansvar. Det inneb?rer blant annet at vi m? ta v?r del av oppl?ringen av ?ferske? arbeidstakere – slik som Erik var da han begynte her.
Ved siden av utdanningen hadde Erik flere relevante deltidsjobber p? apotek og i legemiddelfirmaer, og ogs? dette telte positivt da han ble ansatt i Legemiddelverket. Svanqvist legger mye vekt p? folks evne til ? prioritere n?r hun ansetter.
– N?r jeg sitter med en bunke p? 70 s?kere, ser jeg i f?rste omgang p? karakterer, men det betyr ikke at det er dem med bare A-er som er mest attraktive. For da blir jeg litt mistenksom, og lurer p? hvor gode de egentlig er til ? prioritere?
– Det jeg vil ha i seksjonen, er folk som skj?nner n?r de ikke skal ?grave seg ned?, for vi har jo tidsfrister ? overholde. Derfor er det minst like interessant med dem som ikke har fullt s? gode karakterer i alle fag, men som har vist engasjement under studiene gjennom for eksempel deltidsjobber og verv, forklarer Svanqvist.