I hjertet av H?vik, som ligger en liten busstur fra Oslo sentrum, bak busstoppet ?Glassverkveien? finner du bygget til Data Respons. Det er her Ole Martin Vister, nyutdannet masterkandidat fra Universitetet i Oslo, akkurat har startet ? jobbe.
– Det er litt som ? bygge Lego p? millimeterskalaen.
Data Respons er et konsulentfirma som har forskjellige kunder fra rundt om i landet. Ole Martins jobb er ? hjelpe kunder med ? designe elektronikk ved ? finne ulike komponenter som gj?r jobben som kunden ?nsker, for s? ? sette dette sammen. Alts?, lage elektronikken for dem.
– Du vet de gr?nne kortene som er inni PCen? Det er de jeg jobber med. Kretskort, heter de. Kunder kommer til meg teamet mitt, sier hva de ?nsker ? gj?re, og s? vil vi lage det. Da bygger vi gjerne kretskort for dem, og det er litt som ? bygge med Lego p? millimeterskalaen.
Kretskortet er nervesystemet i datamaskinen
– Hvis jeg skulle lagd kretskort til en selvkj?rende bil, m?tte jeg lagd ett kort som styrer motoren, ett kort som snakker med sensorer, og ett kort som snakker med de to andre kortene og styrer hva som skjer. Nesten som et nervesystem.
Etter at kortene er laget, m? de testes.
– Vi m? jo se om de faktisk gj?r det de skal, sier han med et smil.
Ettersom at Ole Martin er veldig ny i jobben, g?r noe av tiden til ? se p? gamle kretskort, og se hvordan de fungerer. Han setter seg inn i hvordan ting er blitt gjort f?r, og han kan senere basere sitt arbeid p? metoden som tidligere er brukt.
– Jeg har f?tt en del gamle versjoner som jeg har sett p? og lest meg opp p? for ? finne ut hvordan de fungerer. Det er mest ? sette seg inn i programmene som kollegene mine laget og hvordan de programmerer opp kortet, slik at jeg kan gj?re det selv senere. Det blir litt ?Monkey see, monkey do?, men det fungerer veldig godt.
Prosjektarbeid gav mest l?ring
– F?ler du at studiet du gikk ble relevant for jobben?
– P? studiet f?r man en generell forst?else for faget sitt. En arbeidsteknikk jeg l?rte i studietiden, har jeg veldig mye nytte av n?: det studentene kaller ?obliger?, prosjektarbeid hvor man sitter p? en lab og jobber, skriver rapport og har en deadline. Det blir fryktelig likt det jeg gj?r n?. Og det er litt g?y (misforst? meg rett), for da driver man med noe faglig, noe jeg syns er morsomt. S? ? bli vant til oblig-arbeid er nok noe av det viktigste jeg fikk ut av studiet, kan man vel si.
Programmering er en viktig del av jobben til Ole Martin, og det har kommet godt med ? l?re det p? studiet. Han forteller videre at hvis han kunne endret noe fra studiet, s? ville han introdusert mer programmering som brukes i bedrifter som Data Respons. Og mer fokus p? grunnleggende kunnskap.
F?r jobbe med noe som er g?y
– Det beste med jobben, er at jeg f?r gj?re noe jeg syns er g?y. Jeg f?r jobbe med krevende arbeid som ? bygge kretskort, men ogs? mer avslappende oppgaver som best?r i ? lage skjematikken til kretskortene. Det ser utrolig fint ut n?r ting ligger skjematisk ved siden av hverandre. S?, har du et lite snev av tvangslidelser, s? kommer det godt med, sier han litt sp?kefullt.
– Hvorfor valgte du denne retningen?
Da jeg var rundt 7-8 ?r gammel, fikk vi ny dvd-spiller. Moren min spurte om jeg ikke ville ?pne den gamle dvd-spilleren og se litt p? hva som var p? innsiden? Det gjorde vi, og jeg ante ikke noe om hva noe av tingene gjorde, men det var f?rste gangen jeg s? et kretskort. Og det vekket interesse.
Ble aktivt kjent med sine medstudenter
Selv om Ole Martin presenterte masteroppgaven sin en uke etter at han startet i jobben, hadde han sikret seg kontrakten allerede ni m?neder tidligere. Han mener selv at han fikk jobben ved ? ha g?tt studieprogrammet Elektronikk og datateknologi, men ogs? fordi han ble kjent med folkene han studerte med.
– Da jeg startet p? studiet ble jeg med i linjeforeningen for elektronikkstudentene p? Fysisk institutt ved UiO, og pr?vde ? bli kjent med s? mange som mulig. Man vet jo aldri hvem som sitter p? andre siden av bordet n?r man s?ker jobber, s? derfor engasjerte jeg meg en del og ble kjent med mine medstudenter.
– En jeg m?tte i linjeforeningen jobbet her i Data Respons, og jeg er sikker p? at han la inn et godt ord for meg da jeg s?kte p? jobben. Jeg sa til han at jeg var veldig interessert i denne jobben, i tillegg til at jeg dro p? bedriftspresentasjoner og fikk snakket med de riktige folkene som sikkert har husket meg i senere tid.
Gode jobbmuligheter – ogs? for nyutdannede
Ellers krever jobben at du har en relevant masterutdanning eller tilsvarende innenfor elektronikk. Bachelorkandidater kan ogs? f? jobb i Data Respons, og Ole Martin legger til at da m? man gjerne vise veldig interesse og grunnforst?else for hvordan elektronikk fungerer.
– I grunnen vil det v?re jobb ? finne overalt hvor noen ?nsker ? utvikle ny teknologi.
Ole Martin var én av 20 nye som startet i h?st, hvor de aller fleste var nyutdannete. Sjefen hans, ?yvind Milvang, kan bekrefte at Data Respons ansetter mange rett fra universitetet – i stor grad fra UiO og NTNU.
– Vi har stadig bedriftspresentasjon for elektronikkstudentene, og skal ogs? delta p? dagen@ifi i ?r, s? da kan hvem som helst komme og hilse p? oss, opplyser ?yvind.
– Hvordan er det med andre jobbmuligheter innenfor ditt yrke?
– Det er gode muligheter. Kongsberggruppen er en stor akt?r, men ogs? Equinor, Aker Solutions og Tomra og Telenor. I tillegg kommer mange mindre akt?rer og ?start-ups?. I grunnen vil det v?re jobb ? finne overalt hvor noen ?nsker ? utvikle ny teknologi.
– Kandidater som meg er aktuelle for et arbeidsmarked som bare ?ker og alltid trenger nye folk. Fra min lesesal var vi sju-?tte stykker som var ferdige i sommer, og et halvt ?r senere er det kun én som ikke f?tt jobb enda. Men det kan kanskje ha noe ? gj?re med at han ikke har s?kt, sier han og ler litt.
Ole Martin Vister
Yrke: Utviklingsingeni?r hos Data Respons
Alder: 25
Kommer fra: Larvik
Bor: Oslo
Utdanning: Bachelor og master i Elektronikk, informatikk og teknologi ved UiO.
Jobb i studietiden: Gruppel?rer ved universitetet.
Frivillig arbeid: Leder for elektronikkstudentenes linjeforening.