Vi st?r foran en d?r som er l?st for muesumsgjestene. I samme bygning som dinosaurene p? Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo holder til, vokter en tykk tred?r museets egentlige skatt, nemlig samlinger med tusenvis av ulike arter av planter og dyr. Jeg blir l?st inn, og fulgt opp en trappeoppgang med bl?gr?nne vegger. I tredje etasje sp?r Trude Magnussen om jeg vil ha en kopp kaffe. Hun er PhD-stipendiat her ved museet og jobber med insekter. Vi setter oss i studiesamlingen med hver v?r kopp.
N?r du har studert ved universitetet i fem ?r, har du forh?pentligvis en mastergrad. Da kan du enten forlate universitetet, eller du kan begynne p? en doktorgrad (Ph.D.), som er en forskerutdanning der du f?r l?nn. Du er med andre ord en slags juniorforsker.
For Trude startet det hele p? bachelorgraden i biologi, der hun tidlig oppdaget at hun hadde interesser litt utenom det vanlige.
– Jeg har alltid v?rt opptatt av de rare dyregruppene, fordi jeg syns det er g?y at vi vet s? lite. Det er s? mye som er uoppdaget og s? lite som er gjort, sier hun entusiastisk.
Fra student til ekspert
Gjennom masteren i ?kologi og evolusjon p? Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, ble hun kjent med folk som jobbet som entomologer, alts? insektseksperter.
– Det er jo et yrke mange ikke vet at eksisterer, og jeg hadde vel ikke h?rt s? mye om det f?r, men syntes at det virket veldig g?y. Fordelen med jobben er at arbeidsoppgavene er varierte, og man f?r jobbe selvstendig. Dessuten er det forholdsvis lett ? bli ekspert p? noe! Entomologi er et enormt stort felt, men det er ikke s? mange som jobber med det. Dersom du spesialiserer deg p? noe, kan du dermed bli ekspert ganske fort. Det er g?y, fordi da blir du den personen folk sp?r om akkurat den gruppen av insekter.
Trude sp?r om jeg vil se p? noen av dyrene hun jobber med. Det er en lite studert gruppe, som Trude er p? god vei til ? bli ekspert p?, nemlig soppmygg. Vi reiser oss, og jeg f?lger henne innover i rommet, forbi hundrevis av skuffer med pent danderte insekter.
Feltturer, DNA-lab og artikler: en insektsforskers hverdag
– Jeg sitter mye med lupe og ser p? insekter fra samlingen eller insekter som jeg har samlet inn selv. Da bestemmer jeg hvilke arter det er, studerer dem, markerer dem, og sorterer dem Og s? sitter jeg en del foran datamaskinen og skriver, eller er p? DNA-laboratoriet. Det tar tid ? analysere data og skrive vitenskapelige artikler. Det er en veldig fin jobb dersom man liker ? drive med sitt, og man f?r friheten til ? studere alle mulig rare ting, og b?de tegne og skrive om dem. Om sommeren er vi ute i felt og samler insekter, og da er vi ofte flere sammen.
– Det er veldig g?y ? oppdage nye arter, og beskrive ting som aldri har blitt beskrevet f?r.
I de vitenskapelige artiklene skriver Trude om ting hun oppdager, og om hvordan hun har oppdaget dem. Det er slik resultater fra fors?k og nye observasjoner blir presentert for verden. For at flest mulig mennesker skal lese artiklene hennes, skriver Trude p? engelsk.
Urbiologi og oppdagelse av nye arter
Trude stopper foran ett av de hvite skapene, og ?pner d?ren. Forsiktig drar hun ut en skuff med soppmygg, som alle ligger p? hver sin papirlapp, godt markert med notater om funnsted og dato.
– Jeg driver ikke bare med forskning, jeg driver med utforskning. Jeg oppdager ting. Det er veldig g?y ? oppdage nye arter, og beskrive ting som aldri har blitt beskrevet f?r.
Trude kaller det hun jobber med for ?urbiologi?. Den gammeldagse biologien, sier hun, der man g?r ut og finner ting. Samtidig tror hun at antall jobber for entomologer kommer til ? ?ke i fremtiden.
– Det er ganske lett ? bli ekspert p? noe. Det er g?y, fordi da er du den personen folk sp?r om akkurat gruppen du kan mye om.
– Insektsforskning har v?rt i vinden i det siste, ettersom det har kommet flere rapporter om at det blir f?rre insekter i ulike deler av verden. Ogs? her i Norge ser vi at vi rett og slett kan for lite. Jeg tror flere begynner ? skj?nne hvor viktig kunnskap om insekter er, og det er merkbart ?kt fokus p? det. Men i forskning g?r det veldig opp og ned hvor popul?rt ting er, og dermed tror jeg det er viktig ? studere noe man syns er spennende uavhengig av hvor ?in? det er.
Det viktigste fra studietiden
Selv bruker Trude mye av det hun l?rte gjennom studiene i hverdagen. Hun forteller at det viktigste hun har tatt med seg fra bachelor og master er breddekunnskapen.
– N?r du skal velge masterretning har du et ganske bredt utgangspunkt, slik at du kan ta et kvalifisert valg. Gjennom en tre?rig bachelorgrad har du pr?vd litt forskjellig, og kan velge det du likte best. Etter det kan du gradvis spisse deg oppover. Men selv om jeg n? er ganske spisset, bruker jeg fortsatt masse av det jeg l?rte p? bachelor og master. Spesielt tankesettet, og det at du har bygget deg opp en base av kunnskap som du alltid kan g? tilbake til og sl? opp i. Det gj?r ogs? at du kan tenke alternativt og se ting fra en annen vinkel, fordi du har bredere kunnskapsbase enn du ville hatt om du hadde spesialisert deg med en gang.
En ting Trude savnet i studietiden var bruk av programmering. Dette har hun m?ttet l?re seg p? egen h?nd, men hun syns det er veldig bra at dette n? har blitt lagt inn allerede p? f?rste?ret i biovitenskapsstudiet. Heldigvis er hun omgitt av gode kollegaer.
N? l?rer ogs? biologistudentene programmering fra f?rste semester – med l?rebok av UiO-studenter
– Det som er fint med ? sitte her p? museet er at jeg alltid kan sp?rre om hjelp. Hvis jeg strever med noe som noen andre kan, er det bare ? g? og sp?rre dem, selv om de ikke jobber med insekter. Alle hjelper hverandre her, det er et ?pent milj?.
Karrierevalg og veien videre
Etter doktorgraden skal Trude jobbe som forsker p? museet. Hun har allerede f?tt penger av artsdatabanken til ? jobbe med fj?rlus, et prosjekt som vil g? over to ?r. Men det er ikke alle som studerer insekter som vil jobbe med forskning.
– Entomologi er et enormt stort felt, men det er ikke s? mange som jobber med det.
– Det er en del som jobber i konsulentbransjen, med kartlegging for eksempel. Ogs? er det noen som jobber p? folkehelseinstituttet med skadedyr og medisinsk entomologi. Det er ogs? en del som jobber i naturvernorganisasjoner, for eksempel med formidling og folkeopplysning. Det er heller ikke slik at alle entomologer jobber like spesifikt med en gruppe; det g?r an ? jobbe mer generelt med insekter, for eksempel med ?kologi eller evolusjon.
Dr?mmejobben: bevaring av kunnskap
Trude selv mener likevel at hun har funnet dr?mmejobben. P? museet drives mye vitenskapsformidling, der blant annet PhD-stipendiater f?r v?re med ? sette opp utstillinger og holde foredrag.
– Her kan man bake inn formidling i arbeidshverdagen, og jobbe med de historiske samlingene i tillegg til ? drive med forskning. Dette er kunnskap som er viktig ? f? videre til nye generasjoner. Det ? kunne artene og forst? organismene er viktig. Alt vi jobber med her tas vare p? og lagres, for eksempel det jeg har jobbet med i doktorgradsarbeidet mitt st?r her i samlingen s? folk kan g? tilbake og se p? akkurat de samme dyrene jeg s? p?. Det er slik forskning skal v?re, at man skal kunne g? tilbake og gj?re de samme fors?kene p? nytt.
Trude Magnussen
Alder: 30
Yrke: PhD-stipendiat i entomologi
Kommer fra: Aurland
Bor i: Oslo
Utdanning: Bachelor i biologi fra Universitetet i Bergen, og master i ?kologi og evolusjon fra Universitetet i Oslo
Jobb i studietiden: Alt fra ? jobbe p? pub til ? telle fisk i lakseelver. Var ogs? hjelpel?rer.
Frivillig arbeid: Nestleder for Norsk Entomologisk Forening