– Jeg har alltid h?pet p? at jeg skulle f? jobbe med naturen p? en eller annen m?te. Jeg syntes det var utrolig g?y under studiene, og n? har jeg en flott jobb som tar meg ut i naturen.
– Vi p? Folkehelseinstituttet jobber for ? gi folk bedre helse, og det er fint ? v?re en del av.
Lena Sareisian er toksikolog, og jobber hos Folkehelseinstituttet som overingeni?r. Her bruker hun kompetansen sin til ? hjelpe til i forskningsprosjekter, b?de p? laboratoriet hjemme i Oslo og p? felt-ekspedisjoner rundt omkring i verden.
– Som overingeni?r deltar jeg i forskjellige prosjekter. Her f?r jeg bidra b?de praktisk og faglig. I tillegg har jeg muligheten til ? drive egne prosjekter. Det er b?de g?y og l?rerikt.
Fisker radioaktive data fra Fukushima
I tillegg til en mastergrad i toksikologi har Lena fagbrev i laboratoriefag fra videreg?ende skole, og jobbet f?rst som laboratorietekniker i flere ?r. N? jobber hun mest p? laboratoriet, og med kompetansen hun har fra feltarbeid f?r hun varierte arbeidsoppgaver.
– Noe av det beste med denne jobben er at jeg f?r bruke erfaringene jeg har fra feltarbeidet i mastergraden min.
– Vi m? selv gripe mulighetene som dukker opp, og v?re med p? ? skape de mulighetene.
– Jeg f?r reise til mange steder det ellers ikke hadde v?rt mulig ? dra til. I l?pet av de siste par ?rene har jeg v?rt flere ganger i Tsjernobyl og i Fukushima. Der tar jeg pr?ver av fisk, og unders?ker om de har skader i DNA'et sitt p? grunn av radioaktiv str?ling. Vi f?r ta pr?ver innenfor omr?der som vanligvis er stengt av p? grunn av den h?ye str?lingen. Det er ganske spennende, og vi f?r lov siden vi er partnere med et norsk Senter for Fremragende 澳门葡京手机版app下载 kalt CERAD, eller ?Centre for Environmental Radioactivity?.
Kom med attraktiv kompetanse
Da Lena fikk jobben ved Folkehelseinstituttet, hadde hun med seg verdifull kunnskap som hun hadde bygget gjennom studiene.
– Jeg bruker en teknikk som heter ?Komet-metoden?. Med den kan jeg m?le DNA-skader.
– Det er en mye brukt metode, men i l?pet av mastergraden tilpasset jeg den slik jeg kan bruke metoden ute i felt. Det var en ny ressurs for Folkehelseinstituttet, som jeg kunne ta med meg fra universitetet.
Det er lett ? se hvorfor metoden er oppkalt etter kometer: DNA'et ser ut som en komet med et lysende hode, og en hale av skadet DNA bak.
– Jeg ser mest p? hva som skjer med DNA n?r vi blir utsatt for lave doser med radioaktiv str?ling. Vi vet en del om effekten etter h?ye doser, slik som etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki, men vi vet ikke s? mye om effekten av lavere doser. Er det farlig, eller kan det til og med v?re litt positivt?
Ble du litt nysgjerrig n?? Les om str?ling, kreft og forskning p? kjernefysiker Sunniva Roses blogg.
– Jeg f?ler meg mye tryggere etter at jeg selv begynte ? jobbe med temaet. Jeg er ikke redd for str?ling i dagliglivet.
Noe av det Folkehelseinstituttet jobber med er nettopp ? gj?re nordmenn tryggere. Hva er trygt, og hva skal vi gj?re om det ikke er trygt lenger?
– Denne forskningen gir oss viktig informasjon som kan bli brukt i risikovurderinger, eller for ? bestemme hvilke tiltak vi kan iverksette dersom befolkningen i Norge skulle bli utsatt for radioaktivitet. Etter en atomulykke, for eksempel.
Epigenetikk – kan bestefars d?rlige vaner p?virke din helse?
N?r Lena kommer tilbake fra felt er det rett til laboratoriet for ? analysere pr?vene videre. I tillegg til DNA-skader i fisk jobber hun p? flere prosjekter.
– Gruppen jeg jobber i ser p? hvordan celler og DNA blir p?virket av ulike typer str?ling og kjemikalier. For eksempel kan vi utsette celler for et kjemikalie og se om det skjer noen skader i DNA’et.
– Milj?et p?virker hvordan genene blir brukt i kroppen. Vi lurer p? om p?virkninger fra milj?et rundt deg kan lage et avtrykk i genene, som kan arves gjennom flere generasjoner. Spesielt ser forskningsgruppa p? hva fedre bidrar med i fremtidige generasjoner: Er barnebarna mer utsatt for sykdom om bestefar r?yker, for eksempel?
– Genetikk er noe av forklaringen p? hva som skjer. Men det ser ogs? ut til at epigenetikk bidrar.
Epigenetikk er endringer i hvordan gener blir brukt, selv om DNA'et ikke endrer seg.
– Det skjer mye forskjellig forskning her. Vi har for eksempel mye data fra en stor mor og barn-studie, som er unik for Norge. Den blir blant annet brukt til ? forske p? om det skjer noen epigenetiske endringer dersom foreldre har v?rt utsatt for kjemikalier. Vi ser ogs? etter om det kan v?re noen sammenheng med utvikling av ADHD i barn.
Isbj?rn utenfor vinduet
– Feltarbeid var opprinnelig ikke en del av arbeidsbeskrivelsen min. Jeg sa fra selv at jeg hadde den kompetansen, og at jeg ?nsket ? bruke den.
Det er ikke f?rste gang Lena har sett en mulighet hun har hatt lyst p?, og tatt den. Hun gjorde det samme da hun overbeviste veilederen sin om at hun kunne klare ? bo flere uker i isolasjon – p? Gr?nland.
N?r du har studert i tre ?r, f?r du en bachelorgrad. Etterp? kan du bygge p? med en mastergrad. En viktig del av masteren er ? skrive masteroppgave, et arbeid som tar om lag et ?r. N?r biologistudentene skal finne ut hva de vil skrive master om, velger de fra en liste over oppgaver som professorer og forskere har lagd. Forskeren veileder s? studenten gjennom oppgaveskrivingen. P? denne m?ten f?r studentene jobbe med noe nyttig som forskerne vil finne ut av, og forskningsgruppene f?r svar p? noe de lurer p?.
– F?r jeg valgte retning for mastergraden min, snakket jeg med mange potensielle veiledere. Mens jeg satt og snakket med en veileder jeg likte godt, spurte jeg om det var mulig ? lage en ny oppgave.
– Han sa ?Mja, kanskje det er en mulighet for en oppgave om isbj?rner p? Gr?nland?. S? trakk han det tilbake med en gang. ?Glem det?, sa han. Men jeg klarte ikke ? glemme det. Jeg sendte ham mail og gjorde alt jeg kunne for ? vise at jeg var klar for utfordringen. Og s? ble det virkelighet!
– Vi m? selv gripe mulighetene som dukker opp, og v?re med p? ? skape de mulighetene. Det har jeg hatt god erfaring med.
R?r, vann, blyanter og skj?teledning
– Jeg gjorde masse forberedelser. Vi var en gjeng med forskere som skulle til et sted der det ikke var noe utstyr i det hele tatt. Jeg m?tte passe p? at jeg hadde alt jeg trengte, fra det minste lille glass-r?r til vann, blyanter og skj?teledning. F?rst tok vi fly til Island, s? et bitte lite propell-fly videre til Gr?nland, og til slutt helikopter og sn?scooter. Vi bodde utenfor en liten by som fikk forsyninger to ganger i ?ret, og tok pr?ver fra dyr som ble fanget av lokale fangstmenn. Hver dag gjorde vi klart utstyr s? vi kunne ta 200 pr?ver. Det kom inn noen seler n? og da, men fangstmennene kom ikke med noen isbj?rner.
– Det var en opplevelse for livet. Vi s? isbj?rn nesten hver dag fra vinduet.
– Da det endelig kom en isbj?rn, var alle sammen klare til ? dra fra Gr?nland. Vi sov over i den lille byen den siste natten. Helikopteret skulle dra klokken syv om morgenen, og klokken fem kom noen l?pende og banket p? d?ra. Vi v?knet og l?p dit han hadde slept denne isbj?rnen med seg – men det var den ene dagen vi ikke hadde forberedt noe, og alt utstyret var pakket ned. Jeg fikk ikke tatt pr?vene jeg m?tte ha.
– Til slutt ble masteroppgaven min om sel i stedet.
– Ting g?r ikke alltid som planlagt – men det er ikke n?dvendigvis en dum ting. Du m? ikke miste motet bare fordi noe ikke g?r som du tenkte. Endring skaper rom for nye muligheter.
Lena Sareisian
Jobb: Overingeni?r hos Folkehelseinstituttet
Alder: 35
Fra: Akershus
Bor: Oslo
Utdanning fra UiO: Bachelor i Biologi, Mastergrad i Toksikologi
Studiene tilsvarer de nye studieprogrammene Bachelor i biovitenskap og Master i biovitenskap med studieretning toksikologi.
Utveksling: Universitetssenteret p? Svalbard, UNIS
Relevant deltidsjobb i studietida: Hjelpel?rer p? UiO (toksikologi og feltkurs p? Finse), vitenskapelig assistent.
Annen erfaring: 4-5 ?r som laboratorietekniker og fagbrev i laboratoriefag
Frivillige studentaktiviteter: Biologisk fagutvalg (studentforening)