– Jeg bidrar til ? begrense forurensing, sier Kristoffer Bergland n?r jeg sp?r ham om hva han gj?r i jobben sin. Milj?gifter p?virker ?kosystemer og menneskehelse.
– Gamle utslipp, p?virker det oss i dag?
– Du kan ikke si at akkurat denne giften fra 1969 fra et s?rskilt omr?de gir folk kreft. Det er ikke s? spesifikt, forklarer Kristoffer. – Men vi overv?ker milj?gifter p? sj?bunnen fordi milj?gifter som blir liggende kan spres utover i ?kosystemet og p?virke det. Til slutt kan det havne i mennesker ved at vi spiser fisk eller bl?skjell. I Norge har vi heldigvis ikke s? sterk forurensing at folk blir d?rlige av det. Forurensing er et st?rre problem mange andre steder, men alt er en del av en samlet belastning p? naturen. Derfor jobber vi med milj?gifter i Norge ogs?.
– I Norge har vi blitt veldig flinke til ? kontrollere hvor og hva som slippes ut. Derfor er ikke milj?gifter et like stort problem her som mange andre steder.
Milj?gifter stoppes ikke av landegrenser
Kristoffer understreker at den viktigste delen av hans jobb er ? rydde opp og stoppe utslipp av gamle giftklassikere som kvikks?lv og bly. Disse stoffene har lenge v?rt forbudt ? slippe ut i Norge. Milj?direktoratet jobber for internasjonale avtaler om forbud mot slike stoffer.
– De giftigste stoffene blir overv?ket. I Norge har vi blitt veldig flinke til ? kontrollere hvor og hva som slippes ut. Derfor er ikke milj?gifter et like stort problem her som mange andre steder, sier Kristoffer.
– Hva med alle stoffene vi utsettes for i det daglige?
– Den s?kalte cocktaileffekten er ogs? en del av dette. Vi er naturligvis bekymret, men vi har f? sterke studier som viser konkrete sammenhenger. Det at vi ser en nedgang i fruktbarheten kan ha mange andre ?rsaker, som at vi beveger oss mindre, forklarer han.
– Nylig skrev media om kvikks?lv i norske innsj?er, hvor kommer disse utslippene fra?
– Vi vet faktisk ikke hvor dette kommer fra. Det kan v?re s?kalt atmosf?risk nedfall. Derfor er det viktig med internasjonale avtaler som forbyr utslipp av kjente milj?gifter. Samtidig ser vi at det er viktig ? fortsette ? overv?ke milj?giftene slik at vi kan komme med advarsler n?r det er n?dvendig.
Vurderer helseeffekt p? mennesker
Kristoffer forteller at enkelte gamle milj?gifter er spesielt viktige ? bli kvitt, som nervegiftene kvikks?lv og bly. Av og til kan stoffene hope seg opp slik at det er n?dvendig ? advare mot ? spise fisk fra bestemte omr?der. Spesielt viktig er dette for gravide, ettersom bly og kvikks?lv kan p?virke fosteret.
– Vi lager risikovurderinger, fortsetter han. – Vi gj?r en vurdering av mulige skader p? menneskelig helse. Dette blir et veldig teoretisk tall som har mange faktorer. Advarsler mot ? spise fisk er for eksempel basert p? en antagelse om hvor mye fisk en vanlig person spiser og hvor mye av et stoff vedkommende da f?r i seg. Derfor har man blant annet advarsler til gravide om ? spise mye av enkelte typer fisk. Dette er fordi noen av de verste milj?giftene fremdeles er i oml?p.
– Kunnskapen om milj?gifter er noe av det som er mest relevant fra studiene. Gjennom studiene l?rer du hvordan mennesker og ?kosystemer p?virkes av giftene. Den kunnskapen bruker jeg i jobben.
Milj?synderne m? betale for opprydningen
Som overingeni?r har Kristoffer ansvaret for ? f?lge opp saker med forurenset sj?bunn. Dagen g?r med til ? lese rapporter om forurenset sj?bunn, for deretter ? s?rge for opprydningstiltak eller overv?kning av omr?det.Overv?kning vil her si at man tar regelmessige tester.
– Det er en del kontorarbeid, men det hender at jeg er p? befaring i omr?der som er preget av forurensing eller sjekker omr?der hvor det har blitt ryddet. Det er andre i Milj?direktoratet som f?rer tilsyn med selve opprydningsarbeidet.
– Vi f?lger et prinsipp om at det er den som har forurenset som m? betale for ? rydde opp. Noen ganger er bedriften som forurenset lagt ned, eller det er s? mange akt?rer i et omr?de at det er umulig ? finne synderen. Da kan jeg s?rge for ? skaffe statlige midler slik at det blir ryddet opp. Det hender ogs? at enkelte kommuner ikke har r?d, og da kan vi gi midler til ? gj?re unders?kelser og sette i gang tiltak.
Kristoffer understreker at Milj?direktoratets viktigste rolle er ? p?legge opprydning og vurdere opprydningen i ettertid. Det er andre instanser som gj?r selve opprydningsarbeidet.
Smart ? l?re om giftstoffer
– Kunnskapen om milj?gifter er noe av det som er mest relevant fra studiene. Gjennom studiene l?rer du hvordan mennesker og ?kosystemer p?virkes av giftene. Den kunnskapen bruker jeg i jobben. Utdanningen er relevant for denne jobben. Det jeg har l?rt om biologi generelt hjelper meg til ? gj?re gode vurderinger.
– Hva er ditt tips til studentene?
– Gj?r alle gruppeoppgavene, sier Kristoffer, og smiler f?r han fortsetter: – Det er lurt ? jobbe ved siden av for ? f? litt arbeidserfaring. Som realfagstudent har du mange muligheter for ? f? relevant deltidsjobb, for eksempel p? universitetet.
Selv har han v?rt ansatt ved universitetet som gruppel?rer i flere fag, og har ogs? jobbet med formidling av faget.
– Hva er det beste med ? jobbe ved Milj?direktoratet?
– Det er f? jobbe med ting jeg synes er veldig spennende. I tillegg bidrar jeg til ? fjerne og hindre forurensing. Jeg liker at jeg har f?tt en jobb hvor jeg f?r bruke kunnskapen fra utdanningen. Stillingen jeg har er veldig relevant for toksikologer. Toksikologi er l?ren om giftstoffer.
Kristoffer Bergland
Yrke: Overingeni?r i Milj?direktoratet (f?rste jobb etter studiet)
Bachelorprogram ved UiO: Biologi
Denne linja tar ikke lenger opp studenter, men du finner et tilsvarende tilbud innunder bachelorprogrammet Biovitenskap.
Masterprogram ved UiO: Biologi, studieretning toksikologi
Alder: 29
Fra: Fredrikstad
Bor: Oslo
Relevant arbeid ved siden av studiet: Jobbet for Klima- og milj?departementet og med realfagsformidling for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i tillegg til ? ha v?rt gruppel?rer i flere fag underveis i studiet.