Eirin jobber med fertilitetsbehandling

Eirin bruker sin bakgrunn og interesse for cellebiologi i arbeidet med fertilitetsbehandling ved laboratoriet p? Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Bilde av en ung dame med brunt h?r st?ende ved siden av embryotanken?i biobanken til Reproduksjonsmedisinsk avdeling.

Foto: Privat.

Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus lyste i 2022 ut en stilling som embryolog. Eirin Aders, som egentlig ikke oppfylte alle kvalifikasjonskravene, bestemte seg likevel for ? s?ke.

– Jeg skrev tydelig i s?knaden at jeg forsto at jeg ikke var den de lette etter, men at jeg hadde et sterkt ?nske om ? l?re. 

I ettertid har hun f?tt h?re at s?knadsteksten hennes, der hun uttrykte sitt engasjement for celler og beskrev egg- og s?dceller som "de kuleste cellene i kroppen", sikret henne et intervju. 

Kort tid etter intervjuet fikk Eirin en telefon: Hun ble tilbudt jobb ved det andrologiske laboratoriet, et laboratorium som analyserer s?dpr?ver i forbindelse med fertilitetsutredning og -behandling.

Fertilitetsbehandling i praksis

– I starten handlet arbeidsoppgavene mine om ? vurdere s?dpr?ver og testikkelbiopsier for ? se om de kunne brukes til IVF-behandling (In Vitro Fertilisering). N? er jeg ogs? med p? ? lete etter egg i folikkelv?ske fra kvinner, skrelle dem og vurdere om de er i rett stadium for ? kunne bli befruktet.

Bildet viser et modent egg, kjennetegnet av en stor eggcelle med en liten polcelle p? toppen etter meiose I. Egget er klart for ? bli befruktet.?
Bildet viser et modent egg, kjennetegnet av en stor eggcelle med en liten polcelle p? toppen etter meiose I. Egget er klart for ? bli befruktet. Foto: Privat.

M?let er ? kunne gi pasientene et embryo som kan settes tilbake i livmoren, med h?p om at dette kan resultere i graviditet og f?dsel av et friskt barn.

Her er spermiene fiksert og farget slik at embryologen kan vurdere utseendet til spermiene n?rmere.?
Her er spermiene fiksert og farget slik at embryologen kan vurdere utseendet til spermiene n?rmere. Foto: Privat.

– Eggene som lar seg befrukte av partnerens eller donor sin s?d, dyrker vi videre i egne inkubatorer. Her kan de vokse i opptil seks dager. Det gir oss muligheten til ? velge ut det embryoet som utvikler seg best for tilbakesetting i livmoren. Dersom det er flere fine embryoer, fryser vi dem ned. Vi har en egen biobank her som gj?r det mulig ? lagre embryoene i lang tid.

N?r teori m?ter praksis 

For Eirin er det beste med jobben ? se hvordan forskning og teori kan gj?res til noe praktisk og meningsfullt. 

– Jeg f?r lov til ? se hvordan kunnskap faktisk kan hjelpe folk. Det er mer ?hands-on? enn det studiene var.

Selv om l?ringskurven ikke er like bratt som under studietiden, opplever hun fortsatt faglig utvikling. 

– Jeg har l?rt noe nytt hver eneste m?ned siden jeg begynte. Dette, kombinert med at jeg f?r lov til ? hjelpe folk med ? oppfylle familiedr?mmen, gj?r jobben min veldig givende.

En jobb i utvikling

Eirin startet opprinnelig p? sykepleierstudiet, men byttet retning etter ? ha hatt et fag i cellebiologi som hun synes var veldig spennende. Hun s?kte seg inn p? en bachelor i biovitenskap og gikk videre med en mastergrad med studieretningen cellebiologi, fysiologi og nevrologi.

– Den teoretiske bakgrunnen fra studiene, s?rlig om hvordan cellene i kroppen fungerer, har v?rt veldig viktig. Den har gitt meg et solid grunnlag for ? forst? cellene jeg jobber med p? laboratoriet.

Bilde av ung dame med brunt h?r p? laboratoriet.
For Eirin er det beste med jobben ? se hvordan forskning og teori kan gj?res til noe praktisk og meningsfullt. Foto: Privat.

Jobben hennes er ogs? i stadig utvikling, i takt med ny teknologi og endringer i regelverk.

– Jeg har snart jobbet her i tre ?r, og i l?pet av den tiden har avdelingen startet b?de med PGT (preimplantasjonsgenetisk testing) og eggdonasjon, som f?lge av de forrige endringene i bioteknologiloven.  

PGT gj?r det mulig ? analysere embryoer for alvorlige arvelige sykdommer f?r de settes inn i livmoren. 

– Selv om jeg ikke er direkte involvert i alle prosessene, blir jeg involvert i hva som skjer p? avdelingen b?de gjennom arbeidet jeg gj?r p? egen h?nd og i 澳门葡京手机版app下载 med kollegaene mine.

Et internasjonalt arbeidsmilj?

I Norge er det ikke en egen utdanning for ? bli embryolog, og det har f?rt til et internasjonalt milj? p? laben. 

– Vi har over ti ulike nasjonaliteter p? jobben. Det er veldig g?y ? f? lov til ? jobbe med folk fra s? mange ulike kulturer. Det har gjort at jeg har l?rt masse. 

Gruppebilde av de ansatte p? Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Gruppebilde av de ansatte p? Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat.

Eirin trekker fram god og tydelig kommunikasjon som en viktig egenskap i jobben hennes. B?de mellom ansatte, men ogs? i m?te med pasienter. 

– Vi har en del direkte kontakt med pasienter. Det er derfor en sosial jobb, hvor det er viktig ? ha empati med dem man m?ter.

Tips til studenter

Eirin har en viktig oppfordring til b?de n?v?rende og kommende studenter. 

– Det er ikke til ? legge skjul p? at arbeidsmarkedet kan v?re t?ft. Derfor er det viktig ? spisse seg inn mot en kompetanse og en retning du virkelig brenner for. Det kommer til ? gj?re b?de studiet og arbeidslivet enklere og mer interessant, avslutter hun.

Eirin Aders

Jobb: Labingeni?r
Arbeidsplass: Oslo universitetssykehus
Utdanning fra UiO: 
BachelorutdanningBiovitenskap
Masterutdanning: Biovitenskap, med studieretningen Cellebiologi, fysiologi og neurologi

Les mer om hva du kan bli med en utdanning i biovitenskap.

Av Erle ?stby Widme
Publisert 23. juni 2025 11:28 - Sist endret 23. juni 2025 11:28