Daniel forsker p? hjernen og v?r bevissthet

Tverrfaglig forskning p? bevissthet

Hva er det i hjernen som gj?r at vi kan ?f?le? at vi er til stede? 澳门葡京手机版app下载sgruppen Daniel er en del av her ved Universitetet i Oslo, studerer blant annet cellene i hjernen og nettverkene de danner, for ? f? et st?rre innblikk i hva det er som utgj?r bevisstheten v?r.

Daniels oppgave i teamet er ? finne ut hvordan informasjonsprosesseringen i hjernecellene forandrer seg med stoffer som enten er eller ikke er til stede n?r vi sover eller er v?kne.  Mer spesifikt ser han p? hvordan den elektriske spenningen over cellemembranen (membranpotensialet) endrer seg n?r en hjernecelle blir utsatt for et stoff.

– Et av stoffene jeg utsetter cellene for er propofol. Propofol er et intraven?st anestesimiddel som brukes under operasjoner, for at pasienten skal kunne legges i narkose og oppn? midlertidig bevisstl?shet. Andre stoffer cellene kan bli utsatt for, er for eksempel nervegifter eller signalstoffer som andre hjerneceller utskiller naturlig, slik som acetylkolin.

Jobber med enkeltceller i hjernen

For ? kunne unders?ke hvordan membranpotensialet endrer seg, m? Daniel f?rst ha en hjernecelle han kan unders?ke.

– Akkurat n? jobber vi med celler i rottehjerner. Vi tar ut hjernen og deler den opp i tynne skiver, s? tynne at vi kan skille cellene i skiven fra hverandre n?r vi ser p? dem under mikroskopet.

N?r Daniel velger en celle han vil unders?ke, er en av metodene han bruker en s?kalt ?patch clamp.? Da bruker han en glasspipette med en tynn spiss som kan suges fast til celle-membranen, f?r man lager et hull inn i cellen for ? m?le membran-potensialet. Slik kan han studere cellen under veldig kontrollerte omgivelser.

– Jeg kan styre konsentrasjonen av ulike salter, og slik enkelt p?virke cellene og separere effekten til ulike faktorer jeg utsetter cellen for. Jeg kan ganske enkelt tilsette et stoff og se resultatet av det.

– Vi er interessert i ? se hvordan disse stoffene p?virker cellenes elektriske egenskaper, alt fra det som skjer n?r en celle mottar et signal, til n?r cellen fyrer av aksjonspotensialer og sender signalet videre.

Dataene han samler inn om hvordan cellene reagerer, er med p? ? ?ke kunnskapen v?r om bevissthet.

– N?r vi observerer endringer i cellene, f?r vi et innblikk i hva det er som gj?r oss bevisste og hvordan hjernen prosesserer alt av inntrykk og kombinerer det med det som er ?v?rt indre.? Den type forskning jeg gj?r, er en liten del av det ? pr?ve ? forst? hvordan hjernen fungerer. Det er dette vi kaller basalforskning.

Inspirerende studier i molekyl?rbiologi

For Daniel gikk studievalget fra R2 p? videreg?ende uten biologi og kjemi til noe helt nytt. Han forteller:

– Da jeg skulle bestemme meg for hva jeg ville studere, virket molekyl?rbiologi mest spennende. Det ? f? muligheten til ? l?re noe helt nytt ble veldig interessant!

Da Daniel n?rmet seg slutten av bacheloren i molekyl?rbiologi ved UiO, valgte han ? dra p? utveksling til Berkeley i USA. I dag er molekyl?rbiologi sl?tt sammen med biologi til studiet bachelor i Biovitenskap. I det nye biovitenskapstudiet er det mulighet for ? ta mange av de samme fagene Daniel tok, men det er ogs? nye, oppdaterte fag. For eksempel er det mulig ? ta arbeidspraksis med studiepoeng, og det er enklere ? dra p? utveksling enn tidligere.

– De hadde mange spennende fag og motiverte og dyktige forelesere. Blant annet valgte jeg ? ta nevrologifag. Det var veldig inspirerende. Det er kult ? f? l?re hvordan verden er satt sammen og hvordan kroppene v?re egentlig fungerer!

Daniel forteller entusiastisk:

– Det at jeg fikk s? mye kunnskap om nye tema, motiverte meg ogs? til ? fortsette p? studiet i nevrobiologi.

Det var ikke bare nevrofagene p? Berkeley som inspirerte Daniel. Gjennom studiet fikk han ogs? god kontakt med Marianne Fyhn, en av de prisbel?nte professorene p? UiO som driver med hjerneforskning. Da tiden for ? velge masteroppgave kom, visste Daniel at han ville forske p? hjernen. Fyhn satte ham i kontakt med professoren i nevrofysiologi ved UiO, Johan Frederik Storm. Hans forskningsgruppe forsker p? hjernens signaler og har blant annet oppdaget BK-kanaler som spiller en viktig rolle i hjernens elektriske signaler.

Fra master i fysiologi til doktorgrad innen hjernesignaler

I Storm sin forskningsgruppe fikk Daniel innpass til ? skrive masteroppgaven sin. N?r en forskningsgruppe har brukt mye tid p? ? l?re en mastergradsstudent ulike metoder, og studenten gj?r en sv?rt god jobb, er det ikke uvanlig at gruppen er interessert i ? beholde studenten. Gruppen til Daniel hadde midlene tilgjengelig og opprettet en doktorgradsstilling.

Daniel s?kte p? stillingen, og ettersom han hadde vist hvor dyktig han var igjennom masteroppgaven, var det ingen andre som kunne konkurrere mot Daniels ekspertise.

Hvordan ser egentlig arbeidsdagen til en doktorgradsstipendiat ut?

– Som doktorgradsstipendiat f?r du ogs? muligheten til ? v?re del av et faglig og sosialt opplegg sammen med andre doktorgradsstipendiater. Vanligvis bruker jeg dagene mine p? ? planlegge og utf?re ulike fors?k. Ved siden av dette pr?ver jeg ? f? lest forskningslitteratur for ? holde meg oppdatert. 

– N?r jeg har samlet nok data fra fors?kene mine, m? jeg sette meg ned og se p? hva dataene faktisk forteller. Dersom jeg trenger ? diskutere funnene, er det mange jeg kan ha faglige diskusjoner med her i gruppen.

Stoffene i hjernen og cellenes egenskaper: Fortsatt mye ? utforske

Daniel forteller at de blant annet er interessert i ? finne ut hvordan stoffer vi har i hjernen p?virker cellenes egenskaper. Vi har l?rt mye om bevissthet de siste ?rene, men det er fortsatt veldig mye vi ikke vet. Optimalt kan det vi forsker p? bidra til ? forst? hva det er som gj?r oss bevisste, samt hvordan hjernen prosesserer mange inntrykk og kombinerer dette med det som er v?rt indre.

Et privilegium ? v?re forsker

Han forteller at det ? v?re doktorgradsstipendiat er hardt arbeid, aller mest fordi han setter h?ye forventninger til seg selv. Likevel smiler han og sier:

– Det er f? arbeidsplasser som kunne gitt meg en like spennende og variert arbeidshverdag som det jeg har her. ? jobbe som doktorgradsstipendiat er utrolig interessant. Du gj?r veldig mye forskjellig og finner ut ting som ingen andre har sett p? f?r. Det er et privilegium!

• Les mer om hva du kan jobbe med etter en utdanning i biovitenskap