En doktorgrad i biologi ?pner mange d?rer. Jo Skeie Hermansen forsker n? p? pest, etter en tur innom klimaendringer, men utgangspunktet var en studie av spurv under doktorgradsarbeidet.
– Doktorgradsarbeidet var artig, det! Vi fikk mye presse rundt forskningen, s? det var et boost tidlig i forskerkarrieren, sier Jo med et smil.
Under arbeidet med doktorgradsavhandlingen ble Jo Skeie Hermansen og hans forskerkolleger de f?rste som beviste s?kalt hybrid artsdannelse hos fugl, n?rmere bestemt hos spurv, et arbeid som senere ga ham H.M. Kongens gullmedalje. Ved ? sammenligne spurvearter fant de ut at romerspurven, som man finner i Italia, er en hybrid mellom middelhavsspurven og v?r egen gr?spurv.
Etter braksuksessen han hadde med doktorgraden, begynte han ? arbeide med klimaendringer ved ? koordinere en kjempestor prosjekts?knad til Det europeiske forskningsr?det.
Med intensive dager i felt og m?ysommelig arbeid p? laboratoriet byr forskerlivet p? mangfoldige oppgaver.
– Prosjektet satte seg fore ? finne ut hvordan klimaendringer p?virker matressurser vi finner i havet og i ferskvann, hvordan vi best kan tilpasse akvakultur og fiskerin?ringen til et endret klima, og hvordan vi kan f? maksimalt utbytte av, eventuelt best motvirke de negative konsekvensene av klimaendringene, forklarer han.
– S?knaden handlet om noe helt annet enn det jeg jobbet med under doktorgradsarbeidet. Det viser at man kan bli allsidig ved ? ta en slik utdannelse, sier Jo.
Jo jobber n? i et stort og tverrfaglig forskningsprosjekt om pest; sykdommen som utryddet om lag halvparten av Europas befolkning i middelalderen.
– 澳门葡京手机版app下载sprosjektet g?r ut p? ? forst? den naturlige dynamikken til pestsykdommen; hvordan, hvorfor og n?r den g?r fra ? v?re en sjelden sykdom til ? for?rsake epidemier og pandemier, og hvilke ?kologiske forhold som m? ligge til rette, forklarer han.
Les mer:
Hybrid Artsdannelse
Noen arter kan v?re s? n?re i slekt med hverandre at de kan f? levedyktige barn med hverandre, som p? fagspr?ket kalles en hybrid. I de fleste av disse tilfellene kan ikke avkommet selv f? barn, som for eksempel hos esel og hestehybriden muldyr. Dette gjelder ikke for alle arter derimot, og i noen sjeldne tilfeller vil det hybride avkommet kunne f? barn med hverandre, men ikke med foreldreartene. I dette tilfellet har alts? to arter smeltet sammen til en ny tredje art, noe biologer kaller hybrid artsdannelse.
CEES
Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, er et Senter for fremragende forskning som arbeider med ?kologi og evolusjon. Senteret er anerkjent internasjonalt og koordinerer flere nettverk og treningsprogrammer innen ?kologi og evolusjon.
Les mer om CEES p? 澳门葡京手机版app下载.no.
Magi p? kontoret
– Med blant annet intensive dager i felt og m?ysommelig arbeid p? laboratoriet byr forskerlivet p? mangfoldige oppgaver.
– Det mest spennende med jobben er ? pr?ve ? forst? hvordan naturen er, og tolke de m?nstrene vi ser.
Man blir skikket til et bredt spenn av fagomr?der med en doktorgradsutdannelse, selv om temaet graden har handlet om kan virke smalt. Likes? er arbeidsoppgavene man f?r ved en biologisk forskerstilling varierte i l?pet av ?ret. N?r alle dataene er hentet inn og behandlet g?r man over til dager p? kontoret hvor man pr?ver ? sette det hele inn i system. Det er her magien skjer:
– Det mest spennende med jobben er ? pr?ve ? forst? hvordan naturen er, og tolke de m?nstrene vi ser.
Sjef over egen hverdag
En vanlig arbeidsdag p? universitetet fortoner seg ikke som andre jobber. M?let for forskere er ? f? sine resultater publisert som vitenskapelige artikler, slik at kunnskapen er tilgjengelig for kolleger og resten av samfunnet. Derfor er resultatet av forskningen viktigere enn hvor mange timer man har v?rt til stede p? arbeidsplassen.
– N?r du er i innspurten av et prosjekt jobber man dag og natt. Er du akkurat ferdig er det noe roligere. Her er det jo det at du leverer og produserer noe av verdi, som teller.
Jo sier hans arbeidsdager kan v?re ganske s? l?se i kantene, og de kan variere fra ? sitte p? kontoret fra kl.5 om morgenen til 3 p? natten til ? benytte seg av friheten hjemmekontoret gir. Med andre ord er han fri til ? g? i tankene.
Les mer:
Pressesaker om Jos doktorgrad
Italian sparrow joins family as a new species
Schr?dingers katt: Spurvens hemmelige svermeri
Pressesaker om pestforskningen ved CEES
Aftenposten Innsikt: Pestbakterier fra jernalder og svartedauden analyseres i Norge
NRK Viten: DNA-analyse av svartedaudbakteriar kan sp? neste epidemi
Underviser og forsker
Forskerlivet p? universitetet g?r ikke bare ut p? ? utvide kunnskapen om naturen. Avhengig av hvor man er i karrierel?pet har man ogs? ansvar for ? undervise nysgjerrige studenter:
– I en fire?rig stilling som doktorgradsstipendiat, er ? av arbeidsmengden din undervisning. N?r du er ferdig med doktorgraden, kan du bli ansatt som forsker p? prosjektbasis. Da er det ikke sikkert du f?r undervisning i stillingen din. F?r du fast jobb som forsker, kan det hende du f?r undervise igjen.
– Jeg tror ikke det er gunstig ? sette opp en alt for detaljert plan tidlig i studietiden.
Doktorgradstipendiater ligger i enden av det fulle utdanningsl?pet et universitet tilbyr. En starter med en tre?rig bachelorgrad, som gir et godt og bredt innblikk i sitt valgte fag. Etter dette kan en ta en to?rige mastergrad, hvor en g?r i dybden innenfor et av feltene faget tilbyr. N?r en har disse fem ?rene med studier under beltet kan en s?ke seg til den fire?rige stillingen som doktorgradsstipendiat, hvor en begynner med virkelig forskning og skriving av vitenskapelige artikler som en del av doktorgradsavhandlingen.
Veien blir til mens man g?r
Som en som har kj?rt hele utdanningsl?ypa fra f?rste?rstudent til ferdig doktorgrad har Jo noen gode tips til unge forskerspirer. Han mener at det beste er ? f?lge det fagfeltet man interesserer seg for, og ? holde ?ynene ?pne for muligheter og spennende temaer innenfor interessefeltet.
– Dette er det sikkert delte meninger om, men jeg tror ikke det er gunstig ? sette opp en alt for detaljert plan tidlig i studietiden, sier han.
– Veien blir til mens man g?r.
N?r man f?rst velger studieretning har man sine forventinger om hva faget dreier seg om, men universitetsfag rommer mye mer enn det man vet om p? forh?nd. Med andre ord vil studenter, enten de studerer biologi, litteratur eller alt i mellom, m?te nye fagfelt og utfordringer utover i studiel?pet. Man kan fort forelske seg i temaer man ikke forventet ville v?re spesielle.
Jo viser ogs? til hvor viktig det er ? ha et godt milj? rundt seg.
– Det er ogs? viktig ? finne seg en forskergruppe hvor man drar i samme retning.
B?de for studenter og forskere er det ? ha gode folk rundt seg viktig for motivasjonen. N?r alle rundt deg drar i samme retning, er det vanskelig ? ikke bli revet med.
Jo Skeie Hermansen
Jobb: Forsker ved CEES - Senter for ?kologi og evolusjon?r syntese ved Universitetet i Oslo
Bachelorprogram ved UiO: Biologi
Denne linja tar ikke lenger opp studenter, men du finner et tilsvarende tilbud innunder bachelorprogrammet Biovitenskap.
Masterprogram ved UiO: Biologi, studieretning evolusjon og biodiversitet
Alder: 31 ?r
Kommer fra: Gj?vik