I Norge er det over 2 000 utrydningstruede arter. Vei- og boligbygging er med p? ? presse disse artene bort fra stedene de holder til.
– Vi jobber for ? bevare det biologiske mangfoldet, sier Anna Blix i Samarbeidsr?det for biologisk mangfold, SABIMA. N?r vi mister arter blir vi mer s?rbare for klimaendringer. Fremmede arter kan blant annet true de artene vi har naturlig. N?r vi bygger veier eller boliger hender det at vi gj?r det i et verdifullt naturlandskap. Artene har en betydning og verdi i seg selv, men det er ogs? en forsikring mot klimaendringer. Hvis vi bygger p? utsatte omr?der ?delegger vi v?rt eget framtidsgrunnlag.
– Denne jobben er en fin kombinasjon av fag og politikk. Man m? ha interesse av ? forst? det politiske systemet, og vilje til ? p?virke det.
Hvordan kan disse artene v?re en forsikring mot klimaendringer?
– Hvis vi har et ?kosystem med mange arter er det mer robust mot endringer. Hvis en art blir borte er det ikke sikkert en annen art kan ta den funksjonen den utd?dde arten hadde i ?kosystemet. Hvis vi har f? arter i et ?kosystem er det f?rre arter ? ta av. Hvis du for eksempel har et steingjerde og tar ut én stein g?r det bra. Kanskje kan du ta ut flere uten at det raser. Hvis det fra f?r er f? steiner skal det mindre til for ? f? gjerdet til ? rase sammen, forklarer Anna.
Ny lov om import av fremmede arter
Som r?dgiver jobber Anna med ? informere om naturlandskap og artsmangfold. Det er mange som har glede av hennes ekspertkunnskap, men den viktigste oppgaven er ? informere politikere.
– Vi jobber opp mot politikere n?r de tar beslutninger som kan p?virke naturen. Det er saker som statsbudsjettet, jordbruksforhandlingene eller h?ringer. N? har det nylig v?rt en h?ring om en forskrift om fremmede arter. Denne forskriften p?virker hvordan vi behandler arter som ikke naturlig h?rer til i Norge. Vi vet fremdeles ikke helt hvordan lovteksten blir, men den kommer til ? p?virke blant annet hvilke arter som kan kj?pes og plantes ut p? et hagesenter, sier Anna.
– Enkelte fremmede arter importeres av landbruksakt?rer. Et eksempel er utenlandske humler som best?ver planter i drivhus. Dersom disse r?mmer, vil de utgj?re en trussel for norske humler som lever i omr?det fordi de utenlandske kan spre sykdommer og konkurrere med de lokale artene om ressurser. Man kan helt fint bruke norske humler til best?vning i drivhus, men det er litt dyrere. Derfor er det en konflikt mellom landbruket og milj?organisasjonene.
Kombinerer fag og politikk
– Jeg bruker mye av kunnskapen jeg fikk fra studiene i jobben. Nesten alle som jobber her har en liknende fagutdanning. Jeg f?r jobbe mye med mine fagfelt kulturlandskap og fremmede arter. Jeg kan velge hvilken kompetanse jeg vil tilegne meg innenfor omr?det og jeg kan bruke tid p? ? l?re meg mer. Jobben er veldig allsidig fordi jeg kan gj?re alt fra ? skrive en h?ring en dag til ? snakke med media dagen etter. Det er en liten organisasjon, s? jeg f?r mange varierte arbeidsoppgaver.
Hvordan er det ? kombinere fagkunnskap og politikk?
– Denne jobben er en fin kombinasjon av fag og politikk. Man m? ha interesse av ? forst? det politiske systemet, og vilje til ? p?virke det. Det er viktig ? jobbe politisk samtidig som vi har fagkunnskap, fordi vi har kunnskapen som trengs for ? ta gode beslutninger for framtiden. Vi utrydder mange arter og det er en stor belastning for naturen. Det er utrolig mange som snakker om veibygging og boligbygging, mens f? snakker for artene. Det er viktig at vi husker naturen i planlegging av framtiden fordi nettopp naturen er grunnlaget for framtiden.
– Det er viktig at vi husker naturen i planlegging av framtiden fordi nettopp naturen er grunnlaget for framtiden.
Annas arbeidsgiver er generalsekret?r i SABIMA, Christian Steel. Han opplever at biologikandidatene fra UiO sitter p? solid kunnskap om biologi og ?kologi. Men siden ikke alle kan eller vil jobbe med forskning, er det viktig ogs? ? f? med seg kunnskap og engasjement for samfunnet og naturen rundt seg.
– B?de engasjement for natur, og kunnskap om politikk og forvaltning er viktig i denne jobben, sier Steel. – For oss er det av betydning at du har erfaring med ? sette fagkunnskapen din inn i en st?rre samfunnsmessig sammenheng. Steel anbefaler studenter ? involvere seg i politikk og samfunn gjennom verv i frivillige organisasjoner eller politiske partier. – Slik kan du l?re, bidra og p?virke, samt at det er viktig for framtidige arbeidsgivere.
Videre forteller han at for ? f? jobb i SABIMA er det viktig med kunnskap om arter. - Artskunnskap er noe vi ettersp?r i SABIMA – at folk engasjerer seg i feltbiologi og artskunnskap, og setter seg inn i en artsgruppe. Ingen kan kunne alle arter, men uten ? kunne identifisere arter, er det vanskelig ? v?re presis p? b?de ?kologi og forvaltning.
– Har noen av kursene p? studiet v?rt spesielt relevante for jobben du har n?, Anna?
– Jeg hadde et kurs i forvaltningsbiologi og et i generell ?kologi, hvor vi l?rte om forst?elsen av hvordan ulike arter henger sammen. Det har v?rt veldig nyttig kunnskap. I tillegg har masterstudiet v?rt nyttig for ? l?re ? jobbe selvstendig og ? styre sine egne prosjekter.
Anna Blix
Yrke: R?dgiver i SABIMA (Samarbeidsr?det for biologisk mangfold)
Bachelorprogram ved UiO: Biologi
Denne linja tar ikke lenger opp studenter, men du finner et tilsvarende tilbud innunder bachelorprogrammet Biovitenskap.
Masterprogram ved UiO: Biologi studieretning ?kologi og evolusjon
Alder: 29
Bor: Oslo
Kommer fra: Hammerfest
Jobb under studiene: Feltassistent p? ulike sm? prosjekter
Annet: Verv i Biologisk fagutvalg (studentkomité), blogget for Masterbloggen, f?r studier jobbet i Radio Orakel og jobbet i R?d Ungdom