WEBVTT Kind: captions; language: nb-no

NOTE
Treffsikkerhet: 89% (H?Y)

00:00:00.000 --> 00:00:08.500
Ganske uavhengig og ganske likt p? tvers av individer, og i st?rre grad uavhengig av erfaringene 

00:00:08.500 --> 00:00:16.300
som gj?res. Jean Piaget vil dere komme innom n?r vi skal snakke om intelligens, n?r vi skal snakke om spr?k 

00:00:16.300 --> 00:00:27.900
da hans teori er som sagt veldig bred. Og dere vil omtrent aldri komme innom tema kognitiv utvikling 

00:00:27.900 --> 00:00:37.800
uten ? snakke om han. S? han har en stor plass. og n? skal vi bare snakke litt mer om noen 

00:00:37.800 --> 00:00:47.000
av disse faktorene og aspektene ved den teorien som er sentrale. If?lge Piaget s? er det noen kognitive

00:00:47.000 --> 00:00:58.700
strukturer som danner dette grunnlag for hvordan vi forst?r og danner kunnskap om verden rundt oss. Det er viktig ? p?peke at det er et selvregulerende system

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:00:58.900 --> 00:01:10.500
i den forstand at barnet g?r ut der ? og innhenter og forst?r verden, s? du har denne aktive 

00:01:10.500 --> 00:01:21.600
komponentene ved at barnet er ute der og innhenter. og en viktig del i denne teorien er at den 

00:01:21.600 --> 00:01:30.600
kognitive utviklingen den er basert p? en viktig prosess hvor vi opplever at det er noe vi ikke kan, noe 

00:01:30.600 --> 00:01:37.500
vi ikke forst?r eller hvor nye og gamle ideer er i konflikt med hverandre. S? ett barns forst?else av 

00:01:37.500 --> 00:01:47.900
verden vil ofte v?re annerledes enn et voksens. Men hele tiden i utvikling, s? vi l?rer at det er noe man ikke 

00:01:47.900 --> 00:01:59.700
forst?r og at dette kommer i konflikt med vi trodde vi forsto.

NOTE
Treffsikkerhet: 88% (H?Y)

00:01:59.700 --> 00:02:13.800
N?r vi f?r slike konflikter danner dette en ulikevekt fordi systemet blir i ubalanse fordi man vet ikke riktig hva som er riktig. Og igjen s? vil denne ulikheten medf?re at man finner 

00:02:13.800 --> 00:02:32.600
ut av det og dermed at det blir en endring den mentale strukturen v?r. Det vil si at vi n? vil forst? verden p? en ny m?te, og dermed ogs? ha et nytt verkt?y for ? forst? de erfaringene vi gj?r oss senere. 

00:02:32.600 --> 00:02:41.900
N?r vi endrer disse mentale strukturene s? vil verden skape likevekt igjen og det vil v?re en stabil periode. If?lge denne teorien s? er 

00:02:41.900 --> 00:02:49.400
det noen viktige stadier som kjennetegner utviklingen og da s?rlig i barndom alderen. Og det som er viktig  

00:02:49.400 --> 00:02:58.000
med disse kognitive stadiene er at de p?peker og beskriver hvordan vi fungerer p? kvalitativt ulike m?ter p? 

00:02:58.000 --> 00:02:59.750
ulike tidspunkter i alderen, i  

NOTE
Treffsikkerhet: 93% (H?Y)

00:02:59.750 --> 00:03:08.100
utviklingen, og hvordan det er vi bruker og l?rer ? tilegner oss nye logiske operasjoner for ? forst? 

00:03:08.100 --> 00:03:18.600
verden rundt oss. Et eksempel er dette med objektpermanens s? Piaget han var en av de som var f?rst ute med ?

00:03:18.600 --> 00:03:25.500
beskrive ganske mange viktige utviklingsfenomener og han tok gjerne utgangspunkt i noen 

00:03:25.500 --> 00:03:34.800
feil antagelser som barn ofte hvor de viser at de ikke forsto verden helt riktig. Og et av disse

00:03:34.800 --> 00:03:43.800
fenomenene er det ? forst? at ting forblir ? v?re det samme selv om vi ser det fra andre vinkler. Selv om vi

00:03:43.800 --> 00:03:52.500
forandrer litt p? former s? vil ofte v?re det samme objektet som er der 

00:03:52.500 --> 00:03:59.650
eller dersom et objekt skjules for eksempel vil vi etter hvert forst? at det fortsatt er der.

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:03:59.650 --> 00:04:09.200
Dersom du har et lite spedbarn foran deg og har opplevd ? leke med et lite barn og gjemme en ting og 

00:04:09.200 --> 00:04:24.500
se at dette lille spedbarnet blir overasket og ikke da forsto helt hva som skjedde. Og det betyr at det barnet har en forst?else om denne tingen

00:04:24.500 --> 00:04:32.300
men at den plutselig ble borte. Og det overasker dem fordi de fortsatt har en forst?else av at den eksisterer. Mens enda mindre spedbarn vil da 

00:04:32.300 --> 00:04:44.000
kanskje ikke v?re overrasket fordi de ikke registrerer denne endringen. Dette med objektpermanens, et eksempel p? dette 

00:04:44.000 --> 00:04:53.400
er tegninger som barn gj?r. S? hvis du ber et barn tegne vann i et glass som er plassert p? skr?ss s? vil de ofte 

00:04:53.400 --> 00:04:59.600
tegne det slik som det er avbildet i midten her og, det vil si at de tegner linjen

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:04:59.600 --> 00:05:09.900
parallelt med toppen av glasset. S? det ser skr?tt ut. Men etter hvert s? vil et barn forst? at p? grunn av 

00:05:09.900 --> 00:05:20.100
at ting er konserveres, p? grunn av forst?else for hvordan tyngdekraft foreg?r, forst?else av hvordan ting er i virkeligheten s? vil de 

00:05:20.100 --> 00:05:27.900
forst? at det og etter hvert tegne glasset p? den m?ten som det st?r til h?yre her. Og forst?r at n?r man tilter

00:05:27.900 --> 00:05:37.900
glasset vil allikevel vannet forbli parallelt med underflaten og ikke med glasset n?r det tiltes.

00:05:37.900 --> 00:05:51.500
Selv om mange av Piagets teorier og studier var sv?rt godt

00:05:51.500 --> 00:05:59.750
utf?rt og han gjorde mange spennende eksperiment med blant annet sine egne barn og man fant ut sv?rt mye om hvordan

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:05:59.750 --> 00:06:08.000
barn ser og opplever verden, s? har v?rt mange videref?ringer og nye studier har vist at han kanskje var ganske 

00:06:08.000 --> 00:06:14.100
streng med hvordan han s? p? barns utvikling, at dersom man tillot barn ? gi de litt mer hjelp s? forsto de 

00:06:14.100 --> 00:06:25.100
mer og hadde bedre forst?elsen enn han antok og dere vil komme innom flere forskere og 

00:06:25.100 --> 00:06:36.600
teoretikere som har videreutviklet noe av hans teorier i dette emnet, innenfor ulike omr?der. Men

00:06:36.600 --> 00:06:45.600
en ting som er viktig ? p?peke i den sammenheng er at Piaget var ikke s? interessert i hvordan vi 

00:06:45.600 --> 00:06:53.400
mennesker kan utvikles oss i ulik tak alts? individuelle forskjeller, eller hvordan

00:06:53.400 --> 00:06:59.600
variasjonen var innad i en aldersgruppe. Han var mer interessert i hva som

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:06:59.600 --> 00:07:13.700
kjennetegnet typisk utvikling og n?r barn typisk sett n?dde ulike kognitive niv?er og stadier. og han var 

00:07:13.700 --> 00:07:20.200
heller ikke s? opptatt av hvordan man praktisk kunne anvende denne kunnskapen og denne teorien for ? 

00:07:20.200 --> 00:07:34.800
hjelpe barn ? fungere p? et h?yere niv?. En annen teoretiker som vi kommer til ? m?te p? ogs? i forhold til 

00:07:34.800 --> 00:07:53.200
temaet intelligens og kognisjon, men i st?rre grad ogs? innenfor spr?k og kommunikasjon er Lev Vygotsky. Og hans bidrag er ikke 

00:07:53.200 --> 00:07:59.700
bare at vi konstruere verden basert p? de erfaringene vi gj?r, men det er andre viktige 

NOTE
Treffsikkerhet: 89% (H?Y)

00:07:59.700 --> 00:08:07.200
personer i livene v?res som bidrar til og hjelper oss med ? forst? hvordan verden fungerer ved ? 

00:08:07.200 --> 00:08:16.100
tilrettelegge og assistere oss. S? han p?peker at det er ikke slik at barnet konstruerer verden p? egenh?nd men at den er sosialt mediert.

00:08:16.100 --> 00:08:31.000
Det vil si at mer kunnskapsrike andre vil stadig v?re der og assistere oss slik at vi vil tilegne oss mye 

00:08:31.000 --> 00:08:37.600
kunnskap som vi ellers ikke hadde hatt direkte tilgang til gjennom andre. og han p?pekte at

00:08:37.600 --> 00:08:54.800
barns kognisjon utvikles nettopp da i 澳门葡京手机版app下载 med andre og ved at vi internaliserer den kunnskapen og de kulturelleverkt?yene som mer ressurssterke og kunnskapsrike andre har tilgang p?.

00:08:54.800 --> 00:08:59.250
Og da gjerne voksne. Han var sv?rt opptatt av disse prosessene hvor vi nettopp internaliserte 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:08:59.250 --> 00:09:09.200
denne kunnskapen gjennom dialoger og gjennom 澳门葡京手机版app下载. Og han var ogs? opptatt av at det vi internaliserte 

00:09:09.200 --> 00:09:17.400
det var gjerne da viktige kulturelle verkt?y og eksempler p? dette er da spr?ket men ogs? 

00:09:17.400 --> 00:09:30.200
matematisk kunnskap og verkt?y slik som kart og kulturelle verkt?y som er tilgjengelige rundt oss. De aller fleste 

00:09:30.200 --> 00:09:37.700
teorier i dag understreke viktigheten av sosiale faktorer og sosiale erfaringer men ogs? at det 

00:09:37.700 --> 00:09:51.100
er viktige medf?dte biologiske mekanismer som hjelper oss i den kognitive utviklingen. S? vi er rede de erfaringer vi gj?r. og det er viktig huske p? i 

00:09:51.100 --> 00:09:55.500
i denne teorien at understreker at det er ikke nok med disse kognitive ressursene. Det er ikke 

00:09:55.500 --> 00:09:59.650
nok med disse strukturene som da Piaget hevder at er viktige.

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:09:59.650 --> 00:10:14.200
Man trenger ogs? da denne sosiale interaksjonen og sosiale medieringen. Vi er nettopp avhengig av andre for ? f? tilgang til dette. Og denne veiledningen som vi

00:10:14.200 --> 00:10:23.100
f?r gjennom andre gj?r at vi klarer mye mer sammen, ved hjelp av andre, enn vi ville klart alene. og 

00:10:23.100 --> 00:10:30.600
dere har sikkert h?rt om n? kan, de aller fleste av dere om den n?re utviklingssonen og det er et 

00:10:30.600 --> 00:10:40.100
viktig begrep i innad i dette perspektivet. og den beskriver rett og slett hvor l?ring best kan skje. Jeg skal vise 

00:10:40.100 --> 00:10:48.600
dere en liten figur som beskriver dette om litt. I tillegg til l?ring skjer sosialt s? er viktig ? 

00:10:48.600 --> 00:10:54.400
huske at l?ring er situert og er veldig avhengig av de stasjonene som den ble tilegnet i.

00:10:54.400 --> 00:10:58.300
Ogs? Vygotsky og andre

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:10:58.600 --> 00:11:06.000
sosialkonstruktivister er opptatt av at vi g?r gjennom ulike faser i utviklingen. At vi etter 

00:11:06.000 --> 00:11:15.200
hvert vil oppn? st?rre og mer komplekse og mer avanserte m?ter ? forst? verden p?, og det er s?rlig seks faser av

00:11:15.200 --> 00:11:21.000
utvikling som beskrevet her og du kan se litt mer om det, leser mer om det i pensum. Bare for ? g? til 

00:11:21.000 --> 00:11:29.400
dette prinsippet om den proksimale utviklingssonen dere har sikkert sett denne figuren i forrige semester, men for de av dere som ikke har sett den s? tar 

00:11:29.400 --> 00:11:42.100
jeg en veldig kort gjennomgang. Det er to begreper er viktig her. Det ene er nettopp dette prinsipp om den proksimale utviklingssonen som handler om at 

00:11:42.100 --> 00:11:54.300
hvis et barn er p? et visst utviklingsniv? s? vil det v?re et omr?de innenfor, hvor de er i stand til ? l?re p? 

00:11:54.300 --> 00:11:59.300
egenh?nd. Men det vil ogs? v?re et omr?de 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:11:59.300 --> 00:12:10.000
hvor de er i stand til ? l?re dersom de f?r st?tte og hjelp fra andre. S? det vil alts? v?re et utviklingsniv? hvor 

00:12:10.000 --> 00:12:19.700
man kan l?re uavhengig av andre og et utviklingsniv?, en sone kan man si, hvor man er i stand til ? l?re ved hjelp av andre. Dette blir kalt for

00:12:19.700 --> 00:12:30.400
The zone of proximal development. S? har andre teoretikere blant annet Bruner og kollegaer beskrevet at en metode 

00:12:30.400 --> 00:12:38.500
for hvordan mer kompetent andre kan hjelpe barn ? l?re i denne utviklingssonen, i denne proksimale 

00:12:38.500 --> 00:12:46.800
utviklingssonen. Og de lanserte termen scaffolding som kan v?re en metode for hvordan l?re 

00:12:46.800 --> 00:12:59.100
barn innenfor denne sonen. Hjelpe til ? l?re denne sonen for avhengig l?ring. Og if?lge Bruner og andre s? 

00:12:59.100 --> 00:12:59.550
handler det om ? 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:12:59.550 --> 00:13:09.300
st?tte og egentlig skape stillaser for barnet som gj?r at man jo bedre barnet blir p? gjennomf?re

00:13:09.300 --> 00:13:16.500
for eksempel en oppgave, jo mer skal man gi st?rre og st?rre plass til barnet. Man skal ikke gi for mye, men man skal 

00:13:16.500 --> 00:13:25.200
ikke gi for lite. Blir det for vanskelig, blir oppgaven for vanskelig s? f?re til frustrasjon. F?rer til at barnet ikke f?r 

00:13:25.200 --> 00:13:40.900
det til og erfarer at de ikke lykkes. Og blir det for mye hjelp s? kan du f?re til kjedsomhet. Vygotsky d?de 

00:13:40.900 --> 00:13:51.100
sv?rt ung. Han var bare 38 ?r gammel, men rakk allikevel ? p?virke utviklingspsykologien i stor grad f?r han d?de og det har i 

00:13:51.100 --> 00:13:58.750
ettertid, han ble oppdaget ganske sent i vesten og du har jo f?rst langt utover nittenhundretallet at

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:13:58.750 --> 00:14:09.000
hans ideer ble tatt opp innenfor spr?kpsykologien og innenfor kognitiv psykologi, men det er mange 

00:14:09.000 --> 00:14:19.300
teoretikere som har videref?rt hans ideer. En teoretiker, flere egentlig, utenfor Russland som er viktig ? legge merke til er Rogoff

00:14:19.300 --> 00:14:27.800
Barbra Rogoff, hun var sv?rt opptatt av ogs? hvordan denne 

00:14:27.800 --> 00:14:37.100
scaffoldingen kan skje p? ulike m?ter og tvers av kulturer. At det er slik at m?ten da mer kompetent 

00:14:37.100 --> 00:14:47.400
andre l?rer barn og st?tter barn i deres l?ring kan variere p? tvers av kulturer. Nettopp fordi vi har 

00:14:47.400 --> 00:14:57.400
ulike behov, ulike m?lsetninger med oppl?ringen, p? tvers av kulturer, basert p? de behov samfunnet har.

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:14:58.500 --> 00:15:07.600
Hvis dere ?nsker ? lese mer om andre teoretikere som bygger mye p? ideene til 

00:15:07.600 --> 00:15:15.100
Vyktogsky s? har du ogs? forskere som Valsiner og Wertsch som har studert mye av denne scaffolding prosessen i 

00:15:15.100 --> 00:15:27.400
st?rre grad. Jeg snakket tidligere om at det ogs? her er snakk om faser som 

00:15:27.400 --> 00:15:35.200
forandrer seg over tid og de er gjerne kjennetegnet ved at det er en del aktiviteter som er 

00:15:35.200 --> 00:15:46.000
mer synlige p? ulike tidspunkter og disse aktivitetene har ofte en del motiver og en del form?l og  

00:15:46.000 --> 00:15:57.400
inneb?re en del handlinger som gj?r at vi som gj?r at vi. Og disse motivene, som sagt er 

00:15:57.400 --> 00:15:59.400
sv?rt knyttet til de behovene som vi har i

NOTE
Treffsikkerhet: 85% (H?Y)

00:15:59.400 --> 00:16:15.300
oppl?ringen v?r og hva vi ?nsker at barna skal l?re. Det ogs? basert p? hva som blir sett som samfunnsnyttig viktig ? l?re til ulike tidspunkter og innenfor disse fasene  

00:16:15.300 --> 00:16:25.600
? vil jo barn har visse ferdigheter som egner seg for ? bygge p? og hvor de trenger hjelp til ? realisere de. 

00:16:25.600 --> 00:16:34.900
Men igjen, ogs? innenfor dette perspektivet, s? er vet viktig ? understreke at 

00:16:34.900 --> 00:16:45.300
barnet blir sett p? som aktiv, et aktivt l?rende individ, men at voksnes mediering bidrar til ? drive 

00:16:45.300 --> 00:16:57.900
denne utviklingen i samspill med dette barnet. Dere alle har sikkert v?rt borti Darwin og kjenner til noen av hans ideer, men 

00:16:57.900 --> 00:16:59.349
innenfor utviklingspsykologien

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:16:59.349 --> 00:17:08.800
s? tenker men seg at det er en del evolusjonsprosesser som ogs? kan hjelpe oss ? forklare hvordan en 

00:17:08.800 --> 00:17:27.500
del av barns utvikling og hvorfor en del av barns utvikling foreg?r n?r den foreg?r. Det som er felles for alle disse forklaringene, alle disse teoriene som knytter seg til evolusjonen, eller evolusjonsperspektiver, er at man tenker det er en del genetiske, viktige genetiske bidrag   

00:17:27.500 --> 00:17:44.600
som skaper en del rammer for hva det er vi kan l?re og hvilke ferdigheter som utvikles til en hver tid. Den store forklaringsmekanismen her er nettopp at det er de genetiske bidragene, genetisk grunnlag som forklarer disse tendensene vi har til ? tenke

00:17:44.600 --> 00:17:58.100
p? den m?ten vi gj?r og til ? oppf?re oss p? den m?ten vi gj?r. Selv om ikke evolusjonsperspektiver brukes s? mye til ? forklare 


NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:17:59.300 --> 00:18:08.600
slik som, det forklarer. Vi kommer ikke til ? g? s? mye gjennom det for eksempel n? i forhold til kognitiv utvikling i seg selv, men 

00:18:08.600 --> 00:18:18.200
det er i st?rre grad en viktig forklaringsmekanisme, for ? forklare hvorfor vi reagerer med aggresjon, hvorfor vi p? den m?ten 

00:18:18.200 --> 00:18:26.700
vi gj?r hvorvidt hvorfor vi har denne tendensen til ? hjelpe hverandre og slik som temperament og 

00:18:26.700 --> 00:18:45.000
personlighetstrekk, men det er bare noen av eksemplene. Men evolosjonspsykolgien blir ofte sett i sammenheng med det 

00:18:45.000 --> 00:18:59.050
man kaller for nativismen. Alts? synet p? hvordan, p? medf?dte faktorer. Det er viktig ? understreke at i dette perspektivet s? er man sv?rt opptatt av at erfaring. De erfaringene man gj?r, de er ikke tilstrekkelige 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:18:59.050 --> 00:19:09.900
for ?, for at barn f?r den kunnskapen de f?r. Man antar her at vi er f?dt med del strukturer og kjernekunnskap

00:19:09.900 --> 00:19:21.300
som man antar er evolusjonsmessig overf?rt gjennom generasjoner og som gj?r at observerer og forst?r verden p? den 

00:19:21.300 --> 00:19:27.900
m?ten vi gj?r, med de mentale modellene som vi gj?r. Men det betyr ikke at ikke stimulering er viktig. Det 

00:19:27.900 --> 00:19:36.100
er viktig for ? aktivere disse strukturene og nettopp fordi erfaring er viktig for aktivere 

00:19:36.100 --> 00:19:45.400
disse strukturene og nettopp fordi vi alle har ulike erfaringer, s? kan dette medf?re variasjon. Men 

00:19:45.400 --> 00:19:55.600
det blir evolusjonspsykologene p?peker er jo at det er ikke nok til ?, alts? erfaring, er ikke nok til ? 

00:19:55.600 --> 00:19:58.700
forklare utviklingsforl?pet i seg selv

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:19:58.700 --> 00:20:07.500
Men bare for ? oppsummere. Selv om det er genetiske bidrag til ulike egenskaper, selv om vi har genetiske 

00:20:07.500 --> 00:20:18.000
bidrag som gj?r at vi alle, n?r vi har hvert fall mennesker som har typiske utvikling, g?r gjennom 

00:20:18.000 --> 00:20:25.200
l?re p? den m?ten, ser verden p? den m?ten vi gj?r, s? betyr ikke det at de egenskapene utvikles uavhengig av milj?ene 

00:20:25.200 --> 00:20:34.800
v?re og erfaringene vi gj?r oss. De de mer sier er at det genetiske grunnlag v?r gj?r det mulig for ? ta inn disse erfaringene 

00:20:34.800 --> 00:20:51.300
og erfaringene gj?r det mulig for v?re, for v?rt genetiske utgangspunkt ? fungere slik det skal. For eksempel s? har vi, er det kun mennesker som har spr?k, et s? komplekst spr?k som det vi har

00:20:51.300 --> 00:20:59.300
I hvert fall ut fra hva vi vet og hva vi kan studere hos andre arter. 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:20:59.300 --> 00:21:07.400
men den symbolske kompleksiteten, som spr?ket inneb?rer, den er mest sannsynlig unik for 

00:21:07.400 --> 00:21:14.000
menneskelig kommunikasjon. Fordi vi er forskjellig fra andre arter, i forhold til den 

00:21:14.000 --> 00:21:20.600
kunnskapen og i forhold til den ferdigheten, s? er vi, s? er det mest sannsynlig noe felles genetisk som ligger 

00:21:20.600 --> 00:21:32.300
til grunn for dette. Vi skal g? mer innom det n?r vi skal snakke om spr?kutvikling, men det jeg bare vil understreke er at likevel til tross for 

00:21:32.300 --> 00:21:46.900
at vi har en, at vi er rede for ? l?re spr?ket biologien av og fra et genetisk grunnlag, s? ville vi aldri l?rt et spr?k

00:21:46.900 --> 00:21:54.300
dersom vi ikke ble eksponert for et spr?k. Vi ville ikke l?rt spr?k p? den m?ten og vi ville ikke f?tt akkurat de ordene


00:21:58.400 --> 00:22:07.500
til ? bli det komplekse verkt?yet det er uten input, uten stimulering fra omgivelsene. Det er i grunnen til at vi snakker norsk n?r man vokser 

00:22:07.500 --> 00:22:16.400
opp i Norge. Og man snakker japansk n?r man vokser opp i Japan. S? selv om det er noe felles som gj?r at man, alle mennesker tilegner seg 

00:22:16.400 --> 00:22:22.800
spr?k under normale omstendigheter og med normalt utgangspunkt, s? vil vi likevel se den 

00:22:22.800 --> 00:22:38.000
store variasjonen i akkurat hvordan spr?ket utvikler seg og hva slags spr?k vi l?rer oss. 

00:22:38.000 --> 00:22:46.200
Et utviklingspsykologiskperspektiv som vi ikke kommer til ? g? s? mye innom, men som vi likevel nevner, siden det er nevnt 

00:22:46.200 --> 00:22:58.450
boken og det ogs? er et viktig bidrag er etologisk perspektiv eller etologiske teorier.

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:22:58.450 --> 00:23:09.000
Dette perspektivet er s?rlig basert p? studier, biologiske studier, hvor man har 

00:23:09.000 --> 00:23:19.900
studert dyr i deres naturlige habitat eller det man skal si i deres naturlige ?kologi. Igjen, dette 

00:23:19.900 --> 00:23:27.000
perspektivet er sterkt knyttet til den biologiske kapasiteten v?r og dermed ogs? til 

00:23:27.000 --> 00:23:37.500
de evolosjonsbaserte perspektivene, men det dette perspektivet sier er jo at vi har disse biologiske kapasitetene men

00:23:37.500 --> 00:23:48.200
at disse utvikler seg akkurat i den ?kologiske nisjen der vi opererer og for eksempel s? har 

00:23:48.200 --> 00:23:59.300
jo man denne klassiske studier av Konrad Lorenz, som er avbildet her oppe. Jeg legger ved en YouTube video av den ogs?, som jeg anbefaler dere ? se p?. Som viser hvordan blant annet 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:23:59.300 --> 00:24:17.300
fugler, ulike fuglearter da kan si, har en slags innebygd og medf?dt tendens til ? skape eller til ? f?le 

00:24:17.300 --> 00:24:27.400
tilh?righet til den f?rste personen de m?te p?. S? dersom man tar de bort fra for eksempel sine, n?r eggene klekkes, 

00:24:27.400 --> 00:24:38.000
at man tar de bort sine foreldre, men man har et for eksempel her som Konrad Lorenz har et mennesker er i stedet, s? vil 

00:24:38.000 --> 00:24:51.700
de alts? behandle denne som den de har tilknytting til og den de f?lger etter. S?nne type studier 

00:24:51.700 --> 00:24:58.600
henger ogs? sammen med det med ulike tilknytningsteorier og p? samme m?te som man ser

NOTE
Treffsikkerhet: 89% (H?Y)

00:24:58.600 --> 00:25:13.700
dyr da f?ler tilh?righet og tilknytning til skikkelser som de f?rste m?ter p?, s? har man ogs? tenkt p? barn

00:25:13.700 --> 00:25:26.600
tilknytningsatferd som har en slags samme funksjon som en slik type pregning som man ser hos dyrene. Igjen bare for ? nevne, John Bowlby

00:25:26.600 --> 00:25:39.400
var sv?rt opptatt av hvordan vi hvordan ulik tilknytningsatferd utvikler seg. Og s? har vi andre teoretikere som da har v?rt mer opptatt av forskjeller i 

00:25:39.400 --> 00:25:53.400
og individuelle forskjeller i denne tilknyttingen og hvordan de foreg?r basert p? ulike erfaringer som man gj?r, f?r. Neste perspektivet er ?kologisk psykologi og her, som sagt, s? er fokuset p? 

00:25:53.400 --> 00:25:58.550
hvordan barnet inng?r i mange sosiale sammenhenger, kulturelle sammenhenger 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:25:58.550 --> 00:26:05.600
hvor de b?de p?virkes av hva som gj?res og hva som er vanlig ? gj?re i de sammenhengende, men ogs? 

00:26:05.600 --> 00:26:20.300
selv er med p? ? p?virke. Den mest kjente teoretikeren her er og sentrale er jo Bronfenbrenner, som dere har v?rt borti b?de forrige forelesning, men ogs? forrige semester noen av dere. Som dere vet er Bronfenbrenners teori sv?rt 

00:26:20.300 --> 00:26:30.900
opptatt av dette samvirke mellom barnet og dets omgivelser, og grunntanken er nettopp ?

00:26:30.900 --> 00:26:38.200
integrere ulike systemer, alts? ?kologiske systemer, som barnet er en del av og da de egenskapene som 

00:26:38.200 --> 00:26:48.800
barna utvikler i transaksjoner med sine sosiale milj?er innenfor disse rammene og innenfor disse systemene.

00:26:48.800 --> 00:26:56.600
Det skilles her mellom ulike og det er ulike aspekter som er viktig ? huske p? her og noen 

00:26:56.600 --> 00:26:59.250
ting som g?r igjen som sv?rt sentral 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:26:59.250 --> 00:27:06.500
begreper. Et begrepet i dette med de proksimale prosessene. Alts? hvor er det utvikling skjer 

00:27:06.500 --> 00:27:13.000
hvor er det p?virkning skjer, vel det skjer i de direkte samspillene mellom da dette aktive barnet og de 

00:27:13.000 --> 00:27:21.700
menneskene, de tingene, de symbolene som de erfarer direkte i omgivelsene sine og det er i gjennom samvirke 

00:27:21.700 --> 00:27:35.200
overtid og interaksjoner over tid og at dette vil medf?re utvikling hos barnet. Det som er

00:27:35.200 --> 00:27:41.700
viktig med dette perspektivet at selv om det er stort fokus p? disse sosiale prosessene og disse 

00:27:41.700 --> 00:27:54.800
erfaringene som gj?res i samspill med andre og i interaksjoner med andre, s? er det ogs? fokus p? personens 

00:27:54.800 --> 00:27:58.750
utgangspunkt, alts? individets utvikling

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:27:58.750 --> 00:28:11.200
innenfor ulike omr?der og i forhold til ulike ferdigheter. Men hovedtankene eller hovedtanken 

00:28:11.200 --> 00:28:19.600
er jo at et hierarki av ulike systemer, ?kologiske systemer, og de p? ulik m?te p?virker barna mer eller mindre direkte 

00:28:19.600 --> 00:28:26.400
og de n?reste relasjonene, de s?kalte mikrosystemene, som barnet erfarer er jo der den direkte p?virking skjer

00:28:26.400 --> 00:28:34.700
men disse systemene igjen, slik som barnehagen og hjemme ogs? er i forbindelse med hverandre og den 

00:28:34.700 --> 00:28:45.800
forbindelsen den vil ogs? f? en p?virkning p? barnet. Ogs? bygger man utover med st?rre og 

00:28:45.800 --> 00:28:52.600
st?rre systemer, hvor man har st?rre sammenhenger som ogs? kan ha betydning for familien, for barnet, ved ? mer 

00:28:52.600 --> 00:28:58.700
indirekte p?virke disse n?re systemet som barn opererer i. 

NOTE
Treffsikkerhet: 89% (H?Y)

00:28:58.700 --> 00:29:07.500
Da g?r vi helt ut til det ytterste som er de store sosiale institusjonene som samfunnsinstitusjoner og mer generelle 

00:29:07.500 --> 00:29:16.300
samfunnsverdier som ikke barnet er eksponeres for, men blir eksponert gjennom hvordan da 

00:29:16.300 --> 00:29:36.000
systemet, de mikrosystemene og n?rsystemene inkorporer disse forholdene. Dere har sett denne modellen mange ganger f?r sikkert og det viktigere da i nyere tid er jo at de har lagt til et aspekt til 


00:29:36.000 --> 00:29:42.000
i tillegg til mikrosystemet, de n?reste, mesosystemet som er samspill mellom disse systemene 

00:29:42.000 --> 00:29:50.100
og da disse st?rre eksossystemet og makrosystemene, s? har man da i tillegg til dette i nyere modeller lagt til aspektet 

00:29:50.100 --> 00:29:58.450
tid. At det er endring over tid. S? samvirkende mellom de ulike systemene de skjer over tid og 

NOTE
Treffsikkerhet: 89% (H?Y)

00:29:58.450 --> 00:30:10.400
det er dermed slik at et barn f?dt i en familie i til en tid i en kontekst, vil oppleve veldig 

00:30:10.400 --> 00:30:19.300
ulike samvirker og omgivelser enn det et barn f?dt til en annet tid. Det er stadige endringer i disse systemene. Det er 

00:30:19.300 --> 00:30:32.000
det ene og det andre er at innad i individet vil det ogs? v?re endringer i disse systemene over tid, som gj?r at det barnet erfarer det er ikke stabilt. Det vil ogs? v?re endringer. Det vil v?re stabile faktorer. En familie 

00:30:32.000 --> 00:30:48.600
vil kanskje ha ulike utfordringer over en lenger periode. Men det kan ogs? v?re slik at disse utfordringene stopper. S? en familie kan g? gjennom en skilsmisse og oppleve sorg ved tap 

00:30:48.600 --> 00:30:58.300
av en n?r slektning og det vil p?virke prosessen, de n?re prosessene en periode, men s? vil det v?re slutt p? den episoden, s? vil det komme en ny tid. Det betyr ikke 

00:30:58.300 --> 00:30:59.100
ny tid 

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:30:59.100 --> 00:31:08.000
noe av sorgen er der fortsatt. S? det er en viss stabilitet og der selv om en episode slutter 

00:31:08.000 --> 00:31:16.700
s? vil den kunne p?virke videre, men det er slik at det er ogs? endringer da, i erfaringene som gj?res. Men 

00:31:16.700 --> 00:31:29.100
en av de mest fascinerende aspektene, at det er viktig endringer over et livsl?p, men ogs? over generasjoner. Og nettopp fordi 

00:31:29.100 --> 00:31:39.800
kontekster varierer p? tvers av tid og sted s? er dette et sv?rt komplekst, s? er det en sv?rt kompleks teori

00:31:39.800 --> 00:31:55.300
som kan ta p? seg veldig ulike utviklingsforl?p hos blant annet et barn f?dt n? versus dere og deres foreldre, besteforeldre og tilbake, men ogs? hvis man sammenligner et barn f?dt  
 

00:31:55.300 --> 00:31:58.449
i Norge versus 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:31:58.449 --> 00:32:11.900
et barn som for eksempel er f?d i Kina eller et helt annet land og en annen kulturell kontekst. Dette perspektivet har jo bidratt til ? se hvordan barnet utvikler seg 

00:32:11.900 --> 00:32:18.900
i et mye st?rre samfunnsmessig perspektiv og rammeverk. Og hatt et veldig viktig bidrag i 

00:32:18.900 --> 00:32:35.800 
utviklingspsykologien og i synet p? hvordan utvikling foreg?r. Et annet aspekt, kunne tatt dette sammen med det kognitive over men det spiller ikke s? stor rolle 

00:32:35.800 --> 00:32:57.100
Vi har ogs? dette informasjonsbearbeidingsperspektivet eller teorier om hvordan vi bearbeider informasjon. Som er sv?rt kognitivt niv? igjen. Men her er alts? at vi bearbeider informasjon p? ulike m?ter til ulike aldre. Og tidligere har man brukt datamaskiner som   

00:32:57.100 --> 00:32:58.750
som et begrepsmetafor hvor man 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:32:58.750 --> 00:33:08.100
beskriver hvordan, m?te hjernen bregner og prosessere informasjon. Dette er litt s?nn utg?tt metafor i 

00:33:08.100 --> 00:33:17.300
dag da vi vet at f?rst at det er ikke s? en maskin er ganske ufleksibel, den m? programmeres eller 

00:33:17.300 --> 00:33:27.900
s?. N? tar jeg liten digresjon her. Men blant annet s? kan man tenke seg at man har en maskin som vil man 

00:33:27.900 --> 00:33:36.200
kunne programmere en maskin til ? se verden p? en viss m?te og s? si at hvis dette skjer s?

00:33:36.200 --> 00:33:43.800
skal maskin gj?r dette. S? en slags top-down programmering hvor man har innebygget hvordan en maskin 

00:33:43.800 --> 00:33:54.100
skal respondere p? ulik, kan du si empiri eller ulike erfaringer. Mens man kan ogs? si til maskinen 

00:33:54.100 --> 00:33:59.000
? ha en mer bottom-up programmering hvor man sier til maskinen, her har du masse data kan du maskinen lage 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:33:59.000 --> 00:34:06.000
et system ut av dette. S? du kan b?de g? ovenfra, bestemme hvordan p? en m?te maskinen skal operere i forhold

00:34:06.000 --> 00:34:19.300
til informasjon, men nedenifra, og si at maskinen skal danne salgs m?nstre for hvordan og vise som tendenser i dette materialet. 

00:34:19.300 --> 00:34:27.900
Mennesket er mye mer komplekst enn som s?, og vi veksler mellom disse bottom-up og top-down prosessene hele tiden. 

00:34:27.900 --> 00:34:38.500
Refleksiv i den forstand at vi trenger ikke, vi kan tenke utover disse begrensningene, denne 

00:34:38.500 --> 00:34:46.600
programmeringen. Vi er i stadig endringer. Vi endrer oss hele tiden i hvordan vi ser verden og 

00:34:46.600 --> 00:34:56.000
prosesser informasjon nettopp fordi vi er ikke s? avhengige av enkelt kontekster, vi kan overf?re 

00:34:56.000 --> 00:34:58.100
p? tvers av kontekster. 

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:34:58.100 --> 00:35:05.400
Det er ogs? mye mer kreativitet. I den forstand at vi skaper mye mer v?r forst?else enn det eksempel en maskin kan gj?re. 

00:35:05.400 --> 00:35:21.200
Men en grunntanke med en slags informasjonsbearbeidingsperspektiv er at alle mentale funksjoner, uavhengig av hvilken kontekst prosesserer informasjonen i

00:35:21.200 --> 00:35:28.500
s? er det de samme prosessene som ligger til grunn og det er visse begrensninger. Vi har 

00:35:28.500 --> 00:35:37.600
minnekapasitet begrensninger som gj?r at vi ikke kan bearbeide mer informasjon eller huske mer informasjon enn det vi klarer.  

00:35:37.600 --> 00:35:51.300
Vi kan strekke strikken, men det er en del begrensinger der. De samme mentale funksjonene, prosessene, som ligger til grunn for informasjonsbearbeiding, om det er i en l?ringssituasjon, om det er i en sosial situasjon

00:35:51.300 --> 00:35:59.000
N?r vi er sammen med andre, n?r de er alene. S? det er et syn p? hvordan generelle 

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:35:59.000 --> 00:36:11.600
kapasiteter ligger til grunn for for utvikling v?r. For hvordan vi opererer i verden. N?r man snakker om dette med datamaskiner som begrepsmetafor, s? har det v?rt mye 

00:36:11.600 --> 00:36:21.500
datasimuleringer av hvordan informasjonsprosessering foreg?r. Vi ogs? tidligere snakket om hvordan dette  

00:36:21.500 --> 00:36:27.200
informasjonsbearbeidingssystemet ser ut og jeg skal ikke g? veldig inn p? det. Dere kan lese litt om det i boken. Det er ikke s? 

00:36:27.200 --> 00:36:34.200
sentralt i dette i semesteret. Men det som er viktig kanskje ? husker her er at det er en  

00:36:34.200 --> 00:36:42.100
komplekst system hvor man antar i dag at det er at det finnes det en slags overordnet sentral

00:36:42.100 --> 00:36:52.700
eksekutiv funksjon som skaper en ramme for hvordan vi da tar inn informasjon

00:36:52.700 --> 00:36:58.900
gjennom statsapparatet og gjennom da handlinger som gj?res ogs? inni sanseapparatet hvordan vi koder det inn

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:36:58.900 --> 00:37:08.100
hvordan vi arbeider med det i ? lagre og arbeid med det i arbeidsminnet og hvordan vi deretter 

00:37:08.100 --> 00:37:17.400
da overf?rer dette til langtidsminnet og da henter du ut igjen og hvordan det p?virker handlingene v?re igjen. 

00:37:17.400 --> 00:37:32.400
Det er mange av disse informasjonsprosesseringsteoriene som eksisterer har v?rt veldig har som sagt hatt en veldig 

00:37:32.400 --> 00:37:42.800
logisk og veldig konkret syn p? hvordan informasjon prosesseres. Det har ogs? v?rt sv?rt  

00:37:42.800 --> 00:37:49.700
p?virket av nettopp at man har brukt datamaskinen som en modell og man har sett, det har dermed v?rt ganske store 

00:37:49.700 --> 00:37:56.500
uenigheter om hva det er som egentlig driver utviklingen, i hvor stor grad det handler om at vi bare modnes 

00:37:56.500 --> 00:37:58.850
i hvor raskt, i

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:37:58.850 --> 00:38:07.200
hvor mye vi kan prosessere informasjon versus i hvor stor grad vi faktisk endrer organiseringen av kunnskapen v?r 

00:38:07.200 --> 00:38:18.300
og st?rre strukturer. Men allikevel s? har disse perspektivene f?tt

00:38:18.300 --> 00:38:30.000
hatt ganske vidt, v?rt innflytelsesrike innenfor mange omr?der. B?de i forhold til informasjonsbearbeiding og maskinutvikling, men 

00:38:30.000 --> 00:38:50.200
ogs? ja. Jeg skal ikke g? inn p? dette i stor grad, men vi skal snakke litt mer om det n?r vi skal snakke om intelligens og vi skal snakke litt mer om det n?r vi snakker om spr?k senere. Jeg anbefaler dere ? lese denne artikkelen her. Hvorfor barn er smartere enn 

00:38:50.200 --> 00:38:58.250
artificial intelligence, en maskin rett og slett. 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:38:58.250 --> 00:39:04.700
Les denne artikkelen. Det er en veldig spennende artikkel som beskriver noe av disse, det som jeg beskrev tidligere om at vi er s? 

00:39:04.700 --> 00:39:15.900
fleksible kan skifte mellom top-down og bottom-up prosessering. Det er en sterk anbefaling. Det vil ta dere cirka 

00:39:15.900 --> 00:39:23.100
kvarter 20 minutter ? lese det. Jeg tenkte jeg skal vise et lite klipp her. Det er jo ikke slik at man alltid ser 

00:39:23.100 --> 00:39:32.000
en utvikling hvor vi blir stadig bedre i ? gj?re ting. Det er mange ting som barn er dyktigere p? en 

00:39:32.000 --> 00:39:39.200
voksen nettopp fordi de ikke har s? mye erfaring. Noen gang kan erfaring stopp oss i ? tenke utover det erfaringen har 

00:39:39.200 --> 00:39:48.000
l?rt oss. Det at vi danner, det at vi har mer og mer erfaring og dannet flere og flere strukturer  

00:39:48.000 --> 00:39:58.300
i forhold til hvordan vi ser verden, hvordan forst? verden. S? er det ogs? slik eller det inneb?rer ogs? en del retningslinjer og en del slags f?ringer for hvordan vi 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:39:58.300 --> 00:40:05.800
ser verden, som kan gj?re oss mindre fleksible og at vi ikke klarer ? se alternativer til det vi allerede kan. 

00:40:05.800 --> 00:40:13.400
Det v?rt noen forskere som har v?rt litt opptatt av dette ? se hvordan er det situasjonen hvor barn faktisk kan 

00:40:13.400 --> 00:40:26.300
v?re flinkere enn voksne. Kompleks probleml?sning er vanligvis ikke sett p? som barnelek, men Berkeley forskere har funnet ut at unge barn er bedre enn voksne til ? finne ut av 

00:40:26.300 --> 00:40:33.200
hvordan noe fungerer. I studien, bruker enkle former og musikklysbok, barn viste sterkere ferdigheter i ? forutse 

00:40:33.200 --> 00:40:49.200
sterkere ferdigheter i ? forutse ?rsak og effekt.  

00:42:36.400 --> 00:42:49.400
Det dette viste er at vi har rett og slett en del holdepunkter som gj?r at vi er 

00:42:49.400 --> 00:42:58.350
vi ogs? er begrenset i m?ten, for hvordan vi ser verden og l?rer om nye ting. 

NOTE
Treffsikkerhet: 92% (H?Y)

00:42:58.350 --> 00:43:14.400
Det er en annen studie som jeg tenkte jeg kunne nevne ogs? i den sammenheng. Det er en studie hvor man s? p? betydningen av instruksjon. Det vil si n?r vi som gir barn instruksjon i hvordan de 

00:43:14.400 --> 00:43:22.300
skal leke med en eller operere med en maskin. Si de f?r en maskin foran seg med ulike 

00:43:22.300 --> 00:43:39.000
funksjoner, knapper, ulike m?ter ? l?se en oppgave p? og slik at noen knapper og noe spaker vil inneb?re noen resultater kanskje de f?r noen kistemerker eller leker ved ? 

00:43:39.000 --> 00:43:46.300
forst? hvordan denne maskinen opererer. Hvis man gi barn i en s?nn situasjonen instruksjon om hva de 

00:43:46.300 --> 00:43:53.600
skal gj?re, hva som gj?r at vi klarer ? operere denne maskinen, den strategien som du gir dem,

00:43:53.600 --> 00:43:58.700
den instruksjonen du gir dem fungerer, s? vil 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:43:58.700 --> 00:44:07.900
barn holde seg til den instruksjonen ? gj?re det du har instruert dem i. Men dersom du ikke gi barn en instruksjon s? 

00:44:07.900 --> 00:44:15.400
har man funnet ut at de vil v?re mer fleksible, de vil unders?ker flere ulike l?sninger, 

00:44:15.400 --> 00:44:22.500
? finne ut mer om maskinen og hvordan den fungerer ogs? oppdage hvorvidt av andre strategier som 

00:44:22.500 --> 00:44:38.800
fungerer enn dersom de fikk instruksjon. Det betyr. Noen har dermed sagt at dette er dette toeggede sverdet som instruksjon inneb?rer. N?r noe fungerer godt nok og vi har l?rt en strategi som fungerer 

00:44:38.800 --> 00:44:46.900
s? vil den v?re den vi opererer med og bruker fordi det er minst tidkrevende, det er effektivt. Hvorfor 

00:44:46.900 --> 00:44:58.350
ikke gj?re noe som allerede fungerer. Men p? en annen side s? skaper det noen restriksjoner for hvor mye vi eksplorerer verden og finner ut av alternative l?sninger og strategier. 

NOTE
Treffsikkerhet: 90% (H?Y)

00:44:58.350 --> 00:45:07.800
S? jeg kan legge ut en artikkel som beskriver dette som heter The Double Edged Sword og jeg  

00:45:07.800 --> 00:45:17.300
legge den opp Canvas, s? de som er interesserte kan lese litt mer om det. Jeg skal ikke g? veldig inn p? 

00:45:17.300 --> 00:45:26.300
kritisk utviklingspsykologi, bare nevne at det ogs? har v?rt en del forskere og teoretikere som har v?rt opptatt av 

00:45:26.300 --> 00:45:38.000
hvordan vi skaper og konstruere v?re sosiale verdener. Det har v?rt mye fokus p?, har opphav i mye 

00:45:38.000 --> 00:45:51.000
studier om kj?nn og hvordan v?re ideer p?virker hvordan vi ser verden. Du kan si at 

00:45:51.000 --> 00:45:57.500
dette perspektivet er ikke s? opptatt av utvikling i s?nn forstand, men er mer, argumenterer ogs?

00:45:57.500 --> 00:45:58.300
i stor grad i mot

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:45:58.300 --> 00:46:05.800
da mer biologbasert utvikling. Er mer opptatt av hvordan ting er sosial konstruert. Vi skal ikke 

00:46:05.800 --> 00:46:13.700
ha s? mye om det heller og det st?r ikke sv?rt mye om det i boken. Men det er spennende. I og med at vi ogs? vet at 

00:46:13.700 --> 00:46:23.700
vi blir p?virket av de m?tene som i konstruerer verden p? sosialt og de begrepene som vi velger ? bruke p? 

00:46:23.700 --> 00:46:35.200
p?virkker ogs? hvordan vi ser verden. Jeg hopper over dette. S? kan dere heller lese om dette. Det er veldig ikke

00:46:35.200 --> 00:46:41.400
veldig mye om det boken heller, men det er viktig. Det er et viktig perspektiv ? ha kjennskap til. 

00:46:41.400 --> 00:46:55.200
Det er ogs? mye av det vi kan, av det vi og m?ter som vi forst?r verden p? er sosial konstruert. 

00:46:55.200 --> 00:46:58.700
Bare for ? avslutte denne forelesningen n? s? er det 

NOTE
Treffsikkerhet: 91% (H?Y)

00:46:58.700 --> 00:47:08.000
sentralt ? huske p? at det er forskjeller og likheter p? tvers av disse teoriene og som dere har sett til n? s? har dere sett at 

00:47:08.000 --> 00:47:17.500
i ulike grad vil teoriene fokusere p? hvorvidt v?re tolkninger og forst?else av verden basert p? 

00:47:17.500 --> 00:47:25.100
observasjoner og hvorvidt de antar at det er noen som ligger til grunn eller hva er sosialt betinget 

00:47:25.100 --> 00:47:32.900
og hvilke forhold dermed som de ser p? som viktige betydningsfulle for barns utvikling. Det er ogs? ulik grad 

00:47:32.900 --> 00:47:41.700
De er ogs? ulikt opptatt av hva ved utviklingen som vil legge vekt p?. Dere vil ogs? se at det er mye bruk 

00:47:41.700 --> 00:47:55.000
av samme terminologi, men ikke n?dvendigvis at terminologien betyr det samme i de ulike perspektivene. S? for eksempel p?peker b?de Piaget og Freud at konflikt er en viktig dirvkraft i utviklingen,  

00:47:55.000 --> 00:47:58.500
men de mener veldig ulike ting med konflikt. 

NOTE
Treffsikkerhet: 93% (H?Y)

00:47:58.500 --> 00:48:06.400
Freud og Vygotsky p? en annen side understreker kultur og internalisering som en viktig mekanisme. De er 

00:48:06.400 --> 00:48:15.000
ikke opptatt av samme aspekter ved kulturen eller samme ting som internaliseres og s? det er bare 

00:48:15.000 --> 00:48:20.200
p?peke det s?nn at dere er bevisst p? terminologien og n?r blir bevisst p? n?r dere beskriver et 

00:48:20.200 --> 00:48:27.900
perspektiv n?r du skal skrive oppgave blant annet s? det viktig ? understreke hva det er og hvilke 

00:48:27.900 --> 00:48:51.700
temaer og prosesser som dere henviser til. Helt til slutt. Der er bare viktig ? teoriene vil dekke alt eller alle aspekter av utvikling. Det er kun et verkt?y for ? kunne reflektere over hvordan vi utvikler oss og som kan hjelpe oss med ? forklare hvordan, empirien som vi finner,

00:48:51.700 --> 00:48:58.550
Man kan b?de starte med fenomenet og se p?, starte med empirien, man kan ogs? starte med teoriene. 

NOTE
Treffsikkerhet: 89% (H?Y)

00:48:58.550 --> 00:49:10.900
Det viktige er at dette samvirke hjelper ogs? ? skape enda bedre teorier som ? forst? n?r 

00:49:10.900 --> 00:49:19.600
teorier er forenelige og ikke forenelige. Det viktig ? revidere de. Det er viktig at vi bruker empiren til 

00:49:19.600 --> 00:49:28.400
? til ? underst?tte men ogs? til ? forkaste teorier som ikke kan forklare verden og det vi l?rer om 

00:49:28.400 --> 00:49:32.100
verden gjennom v?re empiriske forskningsmetoder