WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:11.200 Ja i SPED 2100 s? skal vi snakke om barns utvikling generelt vi skal ? g? innom 00:00:11.200 --> 00:00:16.100 en del utviklingsmodeller. Dette er litt forskjellig fram det forrige semesteret og dette er litt forskjellig 00:00:16.100 --> 00:00:22.500 fra det vi har snakket om tidligere oppl?ring, der vi har sett p? perspektivet p? l?ring, og n? skal vi snakke om hvordan individer eller vi 00:00:22.500 --> 00:00:30.800 mennesker blir som vi blir. Og hvorfor vi er slik vi er. Og dette gjelder mange ulike omr?der vi skal innom 00:00:30.800 --> 00:00:37.400 sliky som personlighet, vi skal innom kognitive ferdigheter, sosiale ferdigheter, ogs? litt mer hverdags ferdighetet er 00:00:37.400 --> 00:00:45.100 og forberedelse til skole og slike kulturelle l?ringskontekster. Vi skal se 00:00:45.100 --> 00:00:54.100 litt p? tankesett og m?ter ? prosessere informasjon p? alts? ganske mye. Men det store 00:00:54.100 --> 00:00:59.100 overordnede sp?rsm?let er; Hvorfor er vi slik vi er, og blir vi slik vi blir? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:59.100 --> 00:01:07.300 Jeg tenkte jeg skal vise en liten video av et klassisk eksperimentsett fra 00:01:07.300 --> 00:01:16.600 utviklingspsykologien, dette er Harlows tilknytnings eksperimenter og han brukte rhesusaper apekatter til ? 00:01:16.600 --> 00:01:26.100 studere dette forholdet mellom behovet for n?ring og behovet for for omsorg, og skille mellom disse 00:01:26.100 --> 00:01:35.200 to tingene. De er ganske kontroversielle idag, men p? samme tid s? har de gitt oss, dere vil kanskje 00:01:35.200 --> 00:01:41.500 plages av ? se det, og noen av dere kanskje allerede sett disse klippene tidligere. Men det gir oss 00:01:41.500 --> 00:01:48.700 et innblikk i hvor fundamentalt behovet for omsorg er hos mennesker, og behovet for 00:01:48.700 --> 00:01:56.900 tilknytning og oppf?lging p? annen m?te enn kun de element?re behovene som overlevelse og n?ring 00:01:56.900 --> 00:01:59.100 tilsier. NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:01:59.100--> 00:02:01.450 New born rhesus monkeys NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:02:01.450 --> 00:02:08.199 will grow up not in a cohesive nature but in a controlled atmosphere of a laboratory where all the 00:02:08.199 --> 00:02:16.700 psychological influences of childhood can be duplicated. In a classic continuing study infant monkeys 00:02:16.700 --> 00:02:23.100 are removed from the mother at Birth and raised in semi isolation, other individuals can be seen and 00:02:23.100 --> 00:02:28.550 heard but there's no physical contact, no interaction. NOTE Treffsikkerhet: 80% (H?Y) 00:02:28.550 --> 00:02:35.800 Mother is a bit of plastic and shaggy cloth, a doll with no life of its own, but capable of 00:02:35.800 --> 00:02:38.500 nourishing the life of an infant. NOTE Treffsikkerhet: 80% (H?Y) 00:02:46.100 --> 00:02:53.100 The monkey will come to depend upon this doll to satisfy basic necessities of life, not only 00:02:53.100 --> 00:02:57.900 nourishment but a deeper psychological need for comfort and security. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:58.100 --> 00:03:05.700 In primate infants there is an instinctive need to cling to another body, soft and warm. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:03:07.400 --> 00:03:16.500 Food or security, which is motherhoods stronger appeal ? Alongside a warm familiar mother of cloth is a 00:03:16.500 --> 00:03:35.600 stark wired doll set up as nothing more than a feeding machine. The young monkey is placed 00:03:35.600 --> 00:03:37.750 deliberately on a cloth mother which has no NOTE Treffsikkerhet: 66% (MEDIUM) 00:03:37.750 --> 00:03:41.900 mode to nourish him, but fulfill some fundamental needs. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:03:41.900 --> 00:03:48.800 This experiment revolves around one simple question: will the infant monkey switch his affection to a 00:03:48.800 --> 00:03:53.200 wire mother which offers food and life itself ? NOTE Treffsikkerhet: 82% (H?Y) 00:04:08.100 --> 00:04:15.399 When forced by hunger does he losen his grip and begin to yield to Nature's Most Powerful 00:04:15.399 --> 00:04:25.800 internal drive ? From a wire mother he derives one thing, nourishment, no want, no Comfort, no feeling of 00:04:25.800 --> 00:04:27.500 security. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:04:30.900 --> 00:04:39.700 After feeding he returns to spend up to 22 hours a day near the only mother he knows, and from this inanimate 00:04:39.700 --> 00:04:46.300 objects the infant derives all the security and motherly love he needs, he can if also exposed early to 00:04:46.300 --> 00:04:50.900 other young grow into a normal well-adjusted adult. 00:04:58.100 --> 00:05:07.300 Det viktige med denne er jo at det var oppsiktsvekkende eksperimenter. Dere h?rete jo at de tillot apene ? v?re der d?gnet rundt, og p?peker at de tilpasset seg normalt senere. 00:05:07.300 --> 00:05:07.600 Dersom vi hadde gjort NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:05:07.600 --> 00:05:15.600 noe lignende med mennesker s? vet vi at tilpasningen ikke hadde v?rt normal senere, og sp?rsm?let er om det var det for disse apene ogs?. Men det sier noe om dette 00:05:15.600 --> 00:05:23.800 sterke Behovet for noe mer enn kun mat, og det viktige det er trygghet. Og dette skal dere l?re noe mer om 00:05:23.800 --> 00:05:33.800 tilknytning senere i dette emnet. Dette var mest for ? illustrere at betydningen og avhengigheten 00:05:33.800 --> 00:05:41.600 av omgivelsene de er viktige hele livet gjennom men ikke minst s? varierer det. Og det 00:05:41.600 --> 00:05:48.500 varierer avhengig av alder og hvor i utvikling vi er, hva slags type kvalitet og hvor mye av den ulike kvaliteten 00:05:48.500 --> 00:05:55.800 vi trenger. Sp?rsm?let er rett og slett hvordan vi blir som vi blir og hva som skjer i mellom vi 00:05:55.800 --> 00:06:01.000 entrer denne verden til vi g?r ut av den verden og det er disse tingene vi skal snakke om i 00:06:01.000 --> 00:06:07.550 dette emnet. I dag s? skal vi snakke om en del ulike temaer. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:06:07.550 --> 00:06:13.500 Vi skal g? igjennom ulike utviklingsmodeller og noen viktige temaer som vi allerede har tatt oppi denne 00:06:13.500 --> 00:06:18.800 introen. Vi skal g? litt mer i dybden p? i dag, det er for eksempel dette med gener-milj? samspill 00:06:18.800 --> 00:06:26.700 noe om kulturaliserings prosessen som er viktig. Og dette med endring, for Utvikling er jo 00:06:26.700 --> 00:06:34.900 endring, og denne endringen kan inneb?re b?de dette vi kaltr diskontinuitet, alts? et skifte fra eldre egenskaper til 00:06:34.900 --> 00:06:42.400 nye egenskaper eller kontinuitet, det at vi fortsetter ? ha noe ved oss, og ferdigheter som forblir og som 00:06:42.400 --> 00:06:49.300 blir med oss hele veien som er av en liggnende kvalitet. Vi skal ogs? se litt p? hva som er noen felles egenskaper 00:06:49.300 --> 00:06:56.700 og litt om individuelle forskjeller, alts? hva som gj?r at vi blir forskjellig, og hva som gj?r at vi blir like. Vi 00:06:56.700 --> 00:07:02.400 skal skille mellom forskjellen p? kvantitative og kvalitative endringer. Jeg skal komme tilbake til 00:07:02.400 --> 00:07:07.200 hva det betyr, men kvantitativ det ligger litt i ordet at vi vil ha mer av det samme, NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:07:07.200 --> 00:07:17.700 og kvalitativt det er dette skiftet eller diskontinuitet igjen, i kvaliteten p? hvordan vi er. Vi snakket s? vidt innledningsvis ogs? i den f?rste 00:07:17.700 --> 00:07:28.100 forelesningen om ekvifinalitet og multifinalitet, litt hvorfor de ulike veiene vi kan g? og hvordan vi 00:07:28.100 --> 00:07:37.600 kan ende opp b?de p? ulike steder og like steder senere i utviklingen. Og helt til slutt s? skal vi snakke litt om hvordan man kan identifisere 00:07:37.600 --> 00:07:46.300 typiske og atypisk utvikling, og hvordan dette ogs? kan bidra til ulike forlag for ulike individer. Vi kommer til ? ta 00:07:46.300 --> 00:07:52.900 utgangspunkt i Stephen von Tetzchner sin bok og dere har f?tt f?rt opp noen kapitler, i dag blir 00:07:52.900 --> 00:08:01.100 hovedsakelig kapittel 1 og kapittel to mens neste gang s? gir vi litt mer innom kapittel 10 ogs?. Jeg har ogs? tatt 00:08:01.100 --> 00:08:07.500 litt og l?nt litt fra Sameroff sin bok, jeg la ut en artikkel som beskriver mye av de samme tankene NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:07.500 --> 00:08:17.200 hvor han snakker om ulike former for utviklingsmodeller. N?r vi snakker om utviklingsmodeller i 00:08:17.200 --> 00:08:24.500 denne konteksten som i dag s? kommer vi til ? snakke mye om dette vi kaller for tomme modeller. Hva mener jeg med tomme modeller? 00:08:24.500 --> 00:08:31.000 Vel forskjellen p? en tom modell og en modell som er rettet mot den spesielle eller en spesifikke egenskaper er at 00:08:31.000 --> 00:08:41.600 de tomme modellene, de er ideer om hvordan ulike forhold p?virker hverandre over tid. Men de er tomme i 00:08:41.600 --> 00:08:47.100 den forstand at de ikke beskriver en spesifikke egenskap men heller er modeller vi kan bruke om anvende for ? 00:08:47.100 --> 00:08:53.500 se p? ulike former for ferdigheter. S? vi kan putte inn disse ferdighetene inn i denne modellen ? se 00:08:53.500 --> 00:09:00.300 p? de og studerer, og sep ? om disse modellene stemmer,eller hvorvidt de er de mekanismene og de 00:09:00.300 --> 00:09:06.500 prosessene som de modellene beskriver er tilfellet for de ulike ferdigheter. En modell som ikke 00:09:06.500 --> 00:09:07.350 er tom men som har NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:07.350 --> 00:09:14.100 et innhold kan du si det kan for eksempel v?re en modell som handler om kognitiv utvikling, for eksempel Piaget 00:09:14.100 --> 00:09:22.000 stadieteori som konkret dreier seg om hvordan de kognitive ferdighetene til barn utvikler seg over tid, og 00:09:22.000 --> 00:09:32.200 dermed beskriver de mer i detalj og ikke kan n?dvendigvis applikeres til andre omr?der de tomme 00:09:32.200 --> 00:09:38.100 modellen er fine og de skal dere se p? den m?ten at de gir oss noen ideer og tanker om hvordan vi kan 00:09:38.100 --> 00:09:46.000 studere og se p? utvikling p? tvers av ferdigheter og mer generelt studere ulike faktorer og sammenheng mellom de. 00:09:46.000 --> 00:09:54.000 I seminarundervisningen som dere skal ha s? blir disse tomme modellene ganske viktige 00:09:54.000 --> 00:10:02.100 fordi de blir ulike m?ter ? se p? disse temaene som dere skal se p? det er vel egentlig hovedsak et tema og 00:10:02.100 --> 00:10:07.350 det blir veldig stort fokus p? eksekutive funksjoner. Og n?r dere ser p? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:10:07.350 --> 00:10:15.200 eksekutive funksjoner s? kan dere alts? anvende disse ulike tomme modellene til ? se p? og analysere og studere 00:10:15.200 --> 00:10:21.900 det caset som dere skal f? i seminar undervisningen. S? denne forelesningen og neste forelesning blir 00:10:21.900 --> 00:10:30.300 relativt viktig for ? kunne arbeide med gruppe undervisningen senere. Men aller f?rst vil jeg bare definere hva 00:10:30.300 --> 00:10:38.800 som menes med utvikling og if?lge Stehpen, alts? l?rebokforfattere som dere har, s? mener han 00:10:38.800 --> 00:10:45.500 at det er en aldersrelatert prosess som inneb?rer endringer i menneskers og dyrs struktur og 00:10:45.500 --> 00:10:51.800 funksjon. Alts? en aldersrelaterte prosess, det vil si at det forandrer seg over tid, det er knyttet til en konkret 00:10:51.800 --> 00:10:57.700 tidspunkt n?r man snakker om utvikling og det inneb?rer endringer i hvordan vi er strukturert og hvordan vi 00:10:57.700 --> 00:11:06.200 fungerer. De indre strukturene og funksjonen som kommer av de. Og dette, denne alders relaterte prosessen, 00:11:06.200 --> 00:11:07.300 og disse endringene, de er et NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:11:07.300 --> 00:11:15.200 resultat av samspillet mellom da de biologiske strukturene inkludert de medf?dte, alts? genetiske 00:11:15.200 --> 00:11:24.900 faktorer psykologiske tilstander, det vil si de kognitive ferdighetene og strukturene som vi har 00:11:24.900 --> 00:11:34.800 har. Og ?kologiske faktorer, det vil si milj?et. N?r vi snakker om utvikling s? er kjernen i utviklingen transformajson. Det betyr at vi g?r 00:11:34.800 --> 00:11:41.300 fra noe til noe annet, noe nytt oppst?r og vi har kanskje et utgangspunktet ogs? blir det mer av dette 00:11:41.300 --> 00:11:48.400 eller det blir mer komplekst. Og om man sier ofte i utviklingen at vi g?r fra mer 00:11:48.400 --> 00:11:55.800 begrensede evner og alltid til mer avanserte mestring. N? er det slik at alderdom for eksempel kan 00:11:55.800 --> 00:12:03.100 inneb?re at evner blir begrenset igjen selv om man allikevel ser at man har ulike 00:12:03.100 --> 00:12:07.599 ferdigheter som alltid inneb?rer mer avansert mestring over tid, NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:12:07.599 --> 00:12:15.300 stort sett alltid, n? finnes det jo og unntak og s?rlig hvis vi snakker om demens og slike 00:12:15.300 --> 00:12:24.200 tilstander. Man kan ogs? si at utvikling handler om prosesser da som f?rer til visse egenskaper, visse 00:12:24.200 --> 00:12:31.200 ferdigheter som er felles for oss alle. S? n?r vi snakker om disse store teorien og s?rlig de 00:12:31.200 --> 00:12:42.200 spesifikke teorien s? har ofte de en idee om hva som er felles alts? de vanlige milestenene som mennesker g?r gjennom om. Men de snakker ogs? i 00:12:42.200 --> 00:12:49.300 stor grad, s?rlig de tomme modellene og hvordan vi utvikler oss forskjellig, alts? hva som ogs? bidrar til individuelle 00:12:49.300 --> 00:12:55.900 forskjeller, hva som gj?r oss ulike. For selv om det er mye som er felles er det alltid en del ting som er 00:12:55.900 --> 00:13:01.800 ulikt, og det kommer av at vi blir f?dt med ulike utgangspunkt, men ogs? at vi eksponeres for ulike milj?er, 00:13:01.800 --> 00:13:06.400 og at det er et helt konkret samspillet mellom disse to tingene. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:07.200 --> 00:13:14.900 Det er viktig ? p?peke at endring er utviklingen alts? utvikling i seg selv s? det kan v?re kvalitativt eller kvantitativt. 00:13:14.900 --> 00:13:23.000 N?r vi snakker om kvantitative endringer s? snakker vi alltid om at noe 00:13:23.000 --> 00:13:29.000 bli mer av det samme, for eksempel det vi snakket om innlednings vis i den forrige forelesninger om at vi ser at vokabulart 00:13:29.000 --> 00:13:38.900 vil alltid overstige og vi vil tilegne oss flere og flere ord. Det er samme kvalitet p? det ? ha et konsept for noe 00:13:38.900 --> 00:13:47.800 eller ? ha et begrep om virkeligheten men vi tilegner oss alts? flere og flere ord, og de bli kompleksene 00:13:47.800 --> 00:13:55.000 men det er alltid den samme prosessen som ligger til grunn. N?r vi snakker og kvalitativ endringer s? snakker vi for eksempel om at nye 00:13:55.000 --> 00:14:01.800 ferdigheter kommer til, ny m?ter ? tenke p?, nye m?ter ? prosessere informasjon p? ,s? dette vil si at 00:14:01.800 --> 00:14:08.050 det er et kvalitativt skifte i hvordan barnet fungerte f?r og hvordan det fungerer n?. M?let for disse NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:08.050 --> 00:14:17.500 utviklingsteoriene som vi skal snakke om i dag er jo forklare hvordan nye ferdigheter vokser frem og s?rlig da 00:14:17.500 --> 00:14:25.100 med fokus p? kvalitativ endringer, nye ferdigheter som kommer til. Og fokuset er b?de p? det p? dette som er 00:14:25.100 --> 00:14:33.900 felles for oss og ogs? dette som er ulikt for oss. Og vi snakker b?de om endring, det vil si faktisk 00:14:33.900 --> 00:14:41.600 endring, endring og kontinuitet, at noe nytt tilegnes og at noe vedlikeholdes og er 00:14:41.600 --> 00:14:48.400 stabilt. Et eksempel p? dette er for eksempel kognitive endringer 00:14:48.400 --> 00:14:57.100 over tid, et lite barn p? ett ?r fungerer sv?rt ulike med tanke p? hvordan de tenker, forst?r 00:14:57.100 --> 00:15:05.800 prosesserer verden sammenlignet med et barn p? 10 ?r i skolealder. Men for eksempel i forhold til 00:15:05.800 --> 00:15:08.200 ferdigheter som personlighet NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:15:08.200 --> 00:15:18.300 ser man at det er ganske mye stabilitet og kontinuitet i hvordan de fungerer. Ig at temperament som man ofte 00:15:18.300 --> 00:15:26.400 ser p? som en forl?per til personligheten er ofte noe som er relativt stabilt hele livet gjennom 00:15:26.400 --> 00:15:39.500 og som man kan m?le relativt tidlig. Dette med kontinutiet er viktig ? p?peke alts? vi vil skille mellom ulike 00:15:39.500 --> 00:15:47.000 former for kontinuitet og diskontinuitet i dette faget. N?r vi snakker om kontinuitet 00:15:47.000 --> 00:15:53.300 s? mener vi at det er et direkte forhold mellom hvordan vi fungerte f?r og hvordan vi fungerer senere. 00:15:53.300 --> 00:16:00.300 Det vil si at det er en stabilitet en kontinuitet i form av at vi fortsetter med noe og bygger videre p? dette. Og 00:16:00.300 --> 00:16:08.150 man skiller mellom det som kalles for homotypisk kontinuitet og det som kalles for hetero typisk kontinuitet. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:16:08.150 --> 00:16:18.400 Det er termer som er litt utdaterte idag men som likevel brukes idag og er oversatt fra engelsk. Med tanke p? 00:16:18.400 --> 00:16:25.800 homotypisk kontinuitet s? mener man at b?de form og funksjon, alts? hvordan strukturene er 00:16:25.800 --> 00:16:32.400 strukturen er de forblir det samme over tid. Og n?r vi snakker om hetero typisk kontinentet s? snakker 00:16:32.400 --> 00:16:41.200 vi om at det er kontinuitet i formen, men at funksjonen som kommer du til, og hvordan vi atferden er 00:16:41.200 --> 00:16:49.300 forandrer seg med alderen. Vi snakker ogs? om dette med differensiell 00:16:49.300 --> 00:16:58.900 kontinuitete eller stabilitet, og det vil si at n?r man sammenligner individer over tid, for eksempel 00:16:58.900 --> 00:17:07.300 i forhold til spr?kutvikling, s? vil man ofte se at det er en stabilitet i forhold til hvor man ligger i 00:17:07.300 --> 00:17:08.050 forhold til andre. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:17:08.050 --> 00:17:15.099 S? et barn som ligger litt framp? i p? utviklingen for eksempel i 2 ?rsalderen 00:17:15.099 --> 00:17:22.800 samling med et annet individ vil ofte ,selv om begge individene utvikler seg til de er fire ?r gamle vil gjerne denne relasjonen 00:17:22.800 --> 00:17:29.400 og forskjell mellom de opprettholdes. Eller det vil si det kan godt hende at det ene barnet tar den 00:17:29.400 --> 00:17:37.500 andre litte gran, men det er sjeldnere at vi ser at de bytter plass. S? gjerne at jeg ser at man ser at den relative 00:17:37.500 --> 00:17:49.700 posisjon oppretholdes. Og en ting som vi skal g? litt mer inn p? s?nn som de ulike temaene om utvikling 00:17:49.700 --> 00:17:55.900 blant annet er at det finnes en del fremtredende teoretikere som har g?tt i dybden og 00:17:55.900 --> 00:18:04.200 beskrevet utvikling innenfor ulike omr?der. Og dette med stadieteorier det vil dere bli mer kjent med 00:18:04.200 --> 00:18:08.050 etterhvert, men det er noe som blir sett NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:08.050 --> 00:18:17.600 p? som et slags bidrag til ? forst? hvordan et barn, gjennomsnittlig eller stort sett, fungerer p? ulike 00:18:17.600 --> 00:18:27.500 aldere. Alts? hvordan utvikling typisk sett forl?per seg for oss alle. Og et stadium det 00:18:27.500 --> 00:18:36.100 kjennetegnes ved at vi viser noen helt konkrete egenskaper i ulike aldre, og ofte s? inneb?rer denne overgangen fra det 00:18:36.100 --> 00:18:44.300 ene stadiet til et annet at man oppn?r en h?yere og et mer komplekst kompetanseniv? enn tidligere. Og 00:18:44.300 --> 00:18:52.800 det ofte kan det virke som disse endringene skjer ganske fort, men det er ikke alltid 00:18:52.800 --> 00:19:00.200 at de gj?r det, det kan v?re en utvikling som er litt subtil som g?r gradvis. Men 00:19:00.200 --> 00:19:06.100 n?r endringen er skjedd s? ser man at en ny kompetanse kommer til. Og ofte s? ser man at dette f?r innvirkninger p? 00:19:06.100 --> 00:19:07.850 mange omr?der. som for eksempel NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:07.850 --> 00:19:15.100 ved fire ?rsalderen n?r vi ser at barna tilegner seg evnen til ? ta andres perspektiver fullstendig, s? ser vi 00:19:15.100 --> 00:19:31.300 at dette bidrar til en til utvikling innenfor kompetanse som sosiale evner men ogs? innenfor slikt som kognitiv fungering. Et viktig aspekt ved stadie teorier at de inneb?rer 00:19:31.300 --> 00:19:39.700 et forslag til hvordan vi g?r igjennom hva som er felles for oss, s? de beskriver ofte 00:19:39.700 --> 00:19:48.400 stadier som er typisk og som vi alle g?r igjennom. Og det er et strengt krav for vi er alle forskjellig og 00:19:48.400 --> 00:19:54.300 nyere studier viser ofte at det er mer variasjon enn mange av disse tidlige teoriene 00:19:54.300 --> 00:20:08.000 tilsier og forelso. Dere kommer til ? l?re om Piagets teori om kognitiv utvikling mer i dybden. Og dette g?r p? NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:20:08.000 --> 00:20:15.900 kognitiv utvikling igjen. Ogs? kommer dere ogs? senere til ? snakke om slik som Kolbergs teori om moralsk utvikling. Det er et par eksempler 00:20:15.900 --> 00:20:29.000 p? noen fremtredende stadie teorier som dere vil g? igjennom her p? dette emnet. Et annet aspekt som er viktig i forhold til utvikling og f?r vi g?r gjennom disse 00:20:29.000 --> 00:20:37.800 tomme modellene som jeg nevnte tidligere, er at det finnes ulike perioder i livet hvor en viss egenskap 00:20:37.800 --> 00:20:50.000 i s?rdeleshet utvikles og er avhengig av ulike milj?faktorer. S? n?r man snakker om kritiske 00:20:50.000 --> 00:20:58.000 perioder eller en kritisk periode s? er det gjerne da en periode hvor en funksjon m? utvikles for at utviklingen ellers 00:20:58.000 --> 00:21:06.500 skal fortsette normalt. Dette er noe annet enn en sensitiv periode, som er en periode med en mer 00:21:06.500 --> 00:21:08.000 fruktbar mulighet for ? utvikle en viss ferdighet. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:08.000 --> 00:21:17.300 Det kan ogs? inneb?re s?rbarheter dersom man ikke har gode milj?messige 00:21:17.300 --> 00:21:22.800 vilk?r eller gode milj?p?virkninger men det er ikke helt det samme som en kritisk periode som virkelig er 00:21:22.800 --> 00:21:32.300 essensiell for at utviklingen skal kunne fortsette normalt, eller innenfor normalen. ? forst? da forskjellen p? disse men ogs? 00:21:32.300 --> 00:21:44.900 viktigheten av de og hvordan de har gitt et innblikk inn i hvorfor noen barn utvikler seg atypisk 00:21:44.900 --> 00:21:51.000 og hvilke tiltak som er viktig ? sette igang f?r for noen enkeltindivider eller grupper av 00:21:51.000 --> 00:22:00.600 individer. N? skal vi g? innom ulike utviklingsmodeller og vi skal starte med den modellen som vi kaller for vekstmodell 00:22:00.600 --> 00:22:07.950 N?r vi g?r inn disse modellene er det viktig ? huske p? at de er ganske abstrakte NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:22:07.950 --> 00:22:15.500 det vil si at vi snakker om ulike faktorer som vi m? klare visualisere hva som ligger i de 00:22:15.500 --> 00:22:23.000 store bolkene, for eksempel hva milj? er, hva medf?dt faktorer er, s? du m? klare ? holde disse 00:22:23.000 --> 00:22:29.900 tingene fra hverandre ogs? tenke p? et litt abstrakt niv?. S? skal jeg pr?ve ? eksemplifisere med 00:22:29.900 --> 00:22:38.400 ulike ferdigheter underveis. S? dette er ideer om hvordan ulike faktorer kan forklare 00:22:38.400 --> 00:22:47.600 utviklingen og endringer i individet over tid. En av de f?rste m?ten ? tenke p? utvikling p? var ved ? 00:22:47.600 --> 00:22:55.600 anvende det som blir kalt for vekstmodeller. Og det handler jo om at vi blir bedre og bedre utrustet, 00:22:55.600 --> 00:23:05.100 vi vokser i ferdigheter og grunnen til at vi gj?r det er at vi f?r viktig bidrag fra for 00:23:05.100 --> 00:23:07.700 eksempel milj?et. Det kan v?re at NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:23:07.700 --> 00:23:19.200 vi eksponeres for stimulering av, n? faller jeg litt inn i det kognitive sporet her, men 00:23:19.200 --> 00:23:29.700 det kan v?re en stimulering kognitive ferdigheter, av spr?k, av hvordan regulere atferden din fra omgivelsene 00:23:29.700 --> 00:23:40.200 som gj?r at du blir bedre og bedre p? det. Det disse modellen ofte gj?r er ? sette 00:23:40.200 --> 00:23:50.000 det vi kaller for en prediktor eller en en faktor, det kan v?re noe milj?messig men det kan ogs? v?re andre 00:23:50.000 --> 00:23:55.900 ting som vi vil komme tilbake til det med genetisk niv? senere, men si at man for eksempel ser p? oppvekstvilk?r og 00:23:55.900 --> 00:24:04.600 betydningen av det for baneutfall ved et senere tidspunkt. S? det vil si at hvis man da setter inn en for 00:24:04.600 --> 00:24:07.600 eksempel en milj?faktor her som NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:07.600 --> 00:24:14.500 hvor mye foreldre leser for barna, ogs? ser man for eksempel p? hvilken betydning dette har for Hhvor 00:24:14.500 --> 00:24:25.300 raskt barna tilegner seg spr?k ,og hvor raskt barna l?rer seg opp i f?rskole ferdigheter og slike ting. 00:24:25.300 --> 00:24:34.600 S? man putter gjerne inn i denne modellen en slags prediktor, det kan v?re milj?et, men etterhvert har man ogs? sett p? genetiske 00:24:34.600 --> 00:24:42.400 bidrag og sett p? hvordan ulike genetiske faktorer kan bidra til ulike baneutfall. 00:24:42.400 --> 00:24:54.300 De kalles vekstmodell og de er ofte opptatt av hvordan vi endrer oss kvanitativt, hvordan det blir mer av det samme. Og vi kaller dette ogs? en modell som ser p? det vi kaller for 00:24:54.300 --> 00:25:03.200 hovedeffekter, det vil si at det er en line?r modell som ser p? betydningen av en faktor for et utfall, eller 00:25:03.200 --> 00:25:07.700 flere faktorer for et utfall. Men en hovedeffekt i den forstand at vi ser p? den direkte NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:25:07.700 --> 00:25:16.400 betydningen av en ting for en annen. S? dette er en ganske enkel fremstilling av hvordan utvikling skjer 00:25:16.400 --> 00:25:28.100 og vi skal n? g? inn i noen litt mer komplekse modeller som beskriver at det kan v?re andre m?ter enn hovedeffekter, 00:25:28.100 --> 00:25:35.600 alts? som beskriver hvorfor vi blir s?nn som vi blir. De kalles ogs? for additative effekter for man kan se p? 00:25:35.600 --> 00:25:41.100 betydningen av flere faktorer s? det er lagt i flere rundinger her, og har en pil ditt s? kan en s? p? flere 00:25:41.100 --> 00:25:48.100 faktorer og flere man kan se p? flere hovedeffekter. Og hvordan de predikerer ulike utfall hos for eksempel barnet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:25:48.300 --> 00:25:59.200 Et problem med slike modeller en slik vekst modell er at det ikke n?dvendigvis beskriver det som kalles 00:25:59.200 --> 00:26:07.800 for kvalitative endringer, og det betyr at de er ofte interessert i additative effekter. De ser p? 00:26:07.800 --> 00:26:16.100 hvordan en faktor kan predikere hvorvidt vi blir bedre i noe av det samme, og det er ofte heller 00:26:16.100 --> 00:26:23.300 en annen begrensning som vi ogs? ser at det ikke snakker om hvordan vi reorganiserer, for eksempel v?re 00:26:23.300 --> 00:26:29.600 kognitive evner over tid og hvordan det p?virker utviklingen. S? det er en veldig enkel modell som ofte ser p? 00:26:29.600 --> 00:26:33.100 veksten i en ferdighet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:26:34.000 --> 00:26:43.700 En annen modell som dere skal innom, s? alle disse modellene er det viktig at dere leser om 00:26:43.700 --> 00:26:54.800 i pensum litteraturen som dere har f?tt. Denne neste modellen den tar utgangspunkt i 00:26:54.800 --> 00:27:03.900 et samspill mellom ulike niv?er, og en kjent modell er bronfenbrenners modell, om 00:27:03.900 --> 00:27:13.400 bio?kologiske, eller de ?kologiske teoriene hans. Og som dere kanskje allerede er kjent med og har sett litt p? tidligere men 00:27:13.400 --> 00:27:22.200 dette er en modell som sier at det er et samspill mellom mange niv?er i barnets milj?. S? det er ikke 00:27:22.200 --> 00:27:31.300 slik at det kun er en enkel additiv effekt n?dvendigvis hvor man kun ser p? et niv? til et 00:27:31.300 --> 00:27:34.800 annet s? man ser for eksempel ikke betydningen av foreldres NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:27:34.800 --> 00:27:43.200 atferd og foreldres stimulering, lesing for eksempel p? barnetspr?k, men man ser p? flere komplekse niv?er samtidig 00:27:43.200 --> 00:27:50.900 og betydningen av flere niv?er samtidig. S? for eksempel s? kan man tenke seg at du har dette 00:27:50.900 --> 00:27:59.300 mikro systemet rundt barnet som gjerne er de direkte erfaringen som barnet opplever og de interaksjonen 00:27:59.300 --> 00:28:08.000 som barnet opplever i hverdagen sin med blant annet foreldre, med etterhvert barnehagepersonalet, l?rere 00:28:08.000 --> 00:28:17.500 venner osv osv. Det er de direkte erfaring som barn har med andre mennesker, det er et system. Men i 00:28:17.500 --> 00:28:25.000 tillegg til dette niv?et s? vil ogs? disse systemene rundt barnet v?re i interaksjon med 00:28:25.000 --> 00:28:34.050 hverandre og ha et niv? over. S? som at familien er jo da ikke NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:28:34.050 --> 00:28:45.600 en uavhengig kontekst men blir faktisk sett p? som ogs? inneb?rer samspill med barnets skolemilj? med de barna som 00:28:45.600 --> 00:28:52.700 er p? skolen. Og det er en mer 00:28:52.700 --> 00:29:00.800 indirekte m?te ? se p? betydningen av milj?et, men det er likevel relativt n?rt barnet. g s? g?r denne 00:29:00.800 --> 00:29:10.400 modellen utover i ? se p? mer og mer fraliggende milj?er og milj?p?virkninger fra barnet, som g?r 00:29:10.400 --> 00:29:18.200 utover i den forstand at det ogs? tas hensyn til at barnet og familiene og de milj?ene de er en del 00:29:18.200 --> 00:29:27.000 av, de er ogs? en del av st?rre systemer, dette som kalles ekso-systemene. De vokser opp i for eksempel i Norge, vi 00:29:27.000 --> 00:29:34.850 har et helt konkret ?konomisk system her politiske system, utdanningssystem og dette er ogs? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:29:34.850 --> 00:29:41.100 viktige milj?p?virkninger som drypper ned p? hvordan skolen og familien forholder seg til hverandre. 00:29:41.100 --> 00:29:49.500 Hvordan disse struktureres og igjen, hvilke holdninger, hvilke ressurser som 00:29:49.500 --> 00:29:57.700 vektlegges hos personer og som barna er i direkte kontakt med, s? det drypper p? m?te ned i de interaksjonene som 00:29:57.700 --> 00:30:08.500 barna er en del av. Deretter s? har man dette store makrosystemet som handler om enn? st?rre 00:30:08.500 --> 00:30:18.400 overordnede verdier og antagelser om hvordan barns utvikling foreg?r 00:30:18.400 --> 00:30:27.400 hvordan for eksempel man skal tilrettelegge for ulike utdanningssystemer osv. Helt til sist s? har 00:30:27.400 --> 00:30:34.800 Bronfenbrennes teori lagt til et siste niv? ut som blir kalt for kronosystemet. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:30:34.800 --> 00:30:42.900 Og vi har alle disse niv?ene, og disse niv?ene forandrer seg over tid 00:30:42.900 --> 00:30:51.800 s? et barn f?dt i dag vil overhode ikke oppleve det samme milj?et rundt seg som et barn f?dt 50 ?r siden. Det 00:30:51.800 --> 00:30:59.100 konstante stadige endringer i hvordan v?re Systemer struktureres, og dermed ogs? hvordan De 00:30:59.100 --> 00:31:09.400 n?re relasjonene og de interaksjonene vi har med andre strukturer struktureres og erfares. S? s?nn at det er en 00:31:09.400 --> 00:31:20.700 enorm kontuekstuell modell som dermed ser p? dette viktige, b?de n?re faktorer men ogs? det mer kulturelle, og de mer 00:31:20.700 --> 00:31:26.700 tidsmessige endringene som skjer i samfunnet. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:31:27.100 --> 00:31:34.600 Og det disse modellen tar utgangspunkt i n?r man ser p? utviklingen i forhold til ulike 00:31:34.600 --> 00:31:43.700 ferdigheter er at, jo mer risiko barn har i disse ulike systemene, man har foreldre 00:31:43.700 --> 00:31:55.600 som har ulike utfordringer, i tillegg vokser opp i et risikofylt n?rmilj?et, det er mye kriminalitet rundt i 00:31:55.600 --> 00:32:02.800 det n?rmilj?et, og man legger til flere og flere risikofaktorer, jo d?rligere utfall vil et barn ha. S? 00:32:02.800 --> 00:32:12.200 det er igjen en ganske additativ modell som ser p? hvordan mange flere faktorer kan bidra til forverret 00:32:12.200 --> 00:32:14.800 eller forbedret utvikling. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:32:14.800 --> 00:32:25.700 Vi snakket forrige semester litt om hvordan det er slik at vi kan se p? ulike niv?er i barnet. 00:32:25.700 --> 00:32:33.700 Og vi har disse litt mer komplekse modellene som viser at det du 00:32:33.700 --> 00:32:42.900 har et utgangspunktet genetiske utgangspunkt som igjen bidrar til nevrokognitiv fungering av en viss art 00:32:42.900 --> 00:32:51.400 og som igjen p?virker atferd, og s? vi igjen tar med oss ut i et milj? som vi interagere med og som vi er 00:32:51.400 --> 00:32:59.600 i samspill med. Men det er ikke slik at for eksempel sosio?konomi som er en en milj?faktor plutselig kan 00:32:59.600 --> 00:33:07.400 forandre nevrale aktiviteter, eller den kognitive fungeringen til et individ. Det g?r igjenom atferd og gjennom 00:33:07.400 --> 00:33:15.350 disse direkte relasjonene. S? det er mekanismer her som gj?r at man f?r milj?faktorer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:15.350 --> 00:33:21.700 som p?virker nedover i de ulike lagene da kan man si dette er komplekst, s? jeg anbefaler at dere leser disse 00:33:21.700 --> 00:33:26.100 grundigere i litteraturen. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:28.100 --> 00:33:37.800 Det som er viktig med disse tomme modellene er at de ser ikke p? et konkret ferdighet. Det er modeller for 00:33:37.800 --> 00:33:46.300 hvordan utvikling foreg?r ved ? ta utgangspunkt i ulike faktorer, ogs? putter man deretter inn ulike 00:33:46.300 --> 00:33:53.300 ferdigheter og bruker disse modellene til ? studere hvor vidt utvikling 00:33:53.300 --> 00:34:01.100 foreg?r p? den m?ten som modellene predikerer eller s?nn modellene beskriver. 00:34:01.100 --> 00:34:07.800 S? hvis man hadde forsket p? dette s? kunne vi studert hvorvidt det er slik at forskjeller i 00:34:07.800 --> 00:34:14.199 for eksempel p? mesosystem og et mikrosystem i Norge sammenlignet med for eksempel et hvilket annet land, 00:34:14.199 --> 00:34:25.699 s? vi kan sammenligne og se p? om det er ulike mikrosystemer, ulike mesosystemer som p?virker utviklingen 00:34:25.699 --> 00:34:29.000 innenfor en ferdighet p? ulike m?te. S? vi kan NOTE Treffsikkerhet: 82% (H?Y) 00:34:29.000 --> 00:34:36.400 si at det er rammeverk for ? studere og se p? hvorvidt utvikling 00:34:36.400 --> 00:34:44.400 foreg?r p? den m?ten. Vi kan ogs? analysere da enkelt caser, enkelt ferdigheter sett opp mot disse ideene av disse 00:34:44.400 --> 00:34:51.000 modellene. Men det er en tom modell i den forstand at den ikke ser p? en konkret ferdighet, men heller 00:34:51.000 --> 00:34:58.200 beskriver hvordan utvikling av mennesker kan foreg? p? ulike m?ter. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:34:58.200 --> 00:35:11.000 N? har vi snakket om to enkle modeller som beskriver s?rlig hvordan milj?faktorer har en 00:35:11.000 --> 00:35:18.400 direkte effekt, eller en additativ effekt, p? barns utvikling eller ferdighet. Det kan v?re mange ulike ferdigheter 00:35:18.400 --> 00:35:28.100 som sagt. Men det beskriver ikke s? mye hva som foreg?r inni barnet, alts? hvordan 00:35:28.100 --> 00:35:37.300 barnet selv reagerer og ? bidrar til ? utviklingen sin. En reguleringsmodell, den har ikke 00:35:37.300 --> 00:35:46.100 f?tt s? stor plass i litteraturen men det er flere som har argumentert for at det er viktig ? ikke 00:35:46.100 --> 00:35:55.900 bare se p? hvordan andre mennesker regulerer individet, alts? gjennom oppdragelse, skolering osv slik 00:35:55.900 --> 00:35:58.200 som da bronfenbrenners modell NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:35:58.200 --> 00:36:09.000 beskriver men ogs? at det er en god del regulering som skjer innen fra som igjen gj?r at vi vil v?re 00:36:09.000 --> 00:36:19.200 i interaksjon med milj?et p? ulike m?ter. S? et barn har en fysiologisk, emosjonell, atferdsmessige 00:36:19.200 --> 00:36:27.800 forutsetninger og de regulerer seg selv p? ulike m?ter. og det er en viktig del av utviklingen og 00:36:27.800 --> 00:36:35.600 denne vil sammen med reguleringen fra andre bidra til at vi utvikler oss p? visse m?ter. s? du kan 00:36:35.600 --> 00:36:41.300 si at n?r det er en god match mellom hvordan vi regulerer oss og reguleringen fra andre 00:36:41.300 --> 00:36:48.200 for eksempel som l?ftet den reguleringa opp, eller bidrar til at den reguleringen blir god. S? vil et utviklingsforl?p kanskje bli sett 00:36:48.200 --> 00:36:56.600 mens dersom man har for eksempel mindre eller d?rlige 00:36:56.600 --> 00:36:58.950 selvregulering og man ikke f?r hjelp til ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:36:58.950 --> 00:37:07.400 regulere seg noe s?rlig bedre fra omgivelsene, s? vil man se at en annen utvikling vil foreg?. 00:37:07.400 --> 00:37:19.000 Men vi snakker fortsatt om line?re sammenhenger, vi snakker 00:37:19.000 --> 00:37:27.600 fortsatt om at det ene p?virker er viktig ? p?virke utviklingen p? hver sine m?te og vi ser ikke s? 00:37:27.600 --> 00:37:35.000 mye p? deres samspill mellom milj? og barn. Og n? skal jeg g? til noe 00:37:35.000 --> 00:37:43.700 som heter transaksjonen modeller som ser p? dette. Det som er viktig med transaksjonsmodeller er at den 00:37:43.700 --> 00:37:51.900 sier at det er ikke slik at milj?et bare p?virker barnet men ogs? barnet p?virker milj?et over tid .Hvis du tenker at 00:37:51.900 --> 00:37:58.700 denne E milj? og denne C en er barnet, child og environment. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:37:58.700 --> 00:38:06.400 S? postulerer de transaksjonelle modellene at ikke bare p?virker milj?et p? tid en, n?r barnet er ett ?r, 00:38:06.400 --> 00:38:15.800 hvordan Barnet er innenfor en ferdighet ? utvikler seg over to ?r, men vi ser ogs? at 00:38:15.800 --> 00:38:23.300 barnet p?virker og kan p?virke milj?et, s? ulike barn p? grunn av at de har ulike forutsetninger 00:38:23.300 --> 00:38:36.100 personligheter, kognitive ferdigheter, emosjonalitet og utrykk av denne. S? vil de ulike barna 00:38:36.100 --> 00:38:44.600 p?virke milj?ene sine veldig ulikt, et barn som har det vanskelig temperament som har mer problemer med 00:38:44.600 --> 00:38:54.000 ? regulere atferden sin, med overganger vil ogs? p?virke milj?et sitt overtid ulikt enn et barn som 00:38:54.000 --> 00:38:58.500 ikke har disse utfordringene. Og det ser man at det finnes i NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:38:58.500 --> 00:39:08.100 skolesammenheng hvor ulike reaksjoner barn f?r av omgivelsene sine, og dermed ogs? 00:39:08.100 --> 00:39:16.300 ulik stimulering som de f?r og ulike behandling av milj?ene. ogs? over tid ser man at det er ikke 00:39:16.300 --> 00:39:24.300 bare slik at barnet og milj? p?virker hverandre i innad i tid s? at dette samspillet er innen to ?r, tre ?r s? ser nab 00:39:24.300 --> 00:39:31.200 at det er et samspill mellom milj? og barn men man ser ogs? i denne modellen at 00:39:31.200 --> 00:39:39.200 denne p?virkningen skjer over tid begge veier. s? dette blir kalt for en transaksjonskjede som g?r over tid, og hvordan 00:39:39.200 --> 00:39:46.200 dette overtid vil inneb?rer at b?de milj?et har en betydning for barnet og barnet har betydning for 00:39:46.200 --> 00:39:53.200 milj?et. Og dette blir ganske kompleks overtid i og med at hvordan Barnet oppf?rer seg p? et 00:39:53.200 --> 00:39:59.000 tidspunkt p?virker hvordan milj?et p?virker barnet p? et annet tidspunkt som igjen p?virker NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:39:59.000 --> 00:40:07.500 hva barnet gj?r p? neste tidspunkt osv osv. Men dette er en litt mer komplekse modell 00:40:07.500 --> 00:40:13.800 som viser til at det er disse samspillene over tid som er viktig. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:40:14.000 --> 00:40:26.400 Transaksjons modellene og det er viktig ? p?peke ser allikevel p? en slags hovedeffekt. Du kan 00:40:26.400 --> 00:40:36.400 si enten s? ser den p? hvordan milj?et p?virker barnet, eller hvordan barnet p?virke milj?et. 00:40:36.400 --> 00:40:43.800 Men i tillegg til det s? legger det alts? til denne transaksjonen hvor vi b?de 00:40:43.800 --> 00:40:52.100 ser p? de gjensidig p?virkningene overtid. S? for ? oppsummere en transaksjonsmodell den postulerer og 00:40:52.100 --> 00:41:00.900 p?peker at barnet p?virkes av milj?et, men p?virker ogs? selv sitt eget milj?. og det betyr 00:41:00.900 --> 00:41:13.800 at det er ikke bare barnet som p?virkes og endrer seg, men ogs? milj?et vil endre seg over tid p? grunn av hvilke barn de har med ? gj?re og de p?virknene som barnet gj?r. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:41:14.300 --> 00:41:26.800 En annen modell som vi skal g? videre til n? er, vi kan trekke dette enda lenger for i 00:41:26.800 --> 00:41:37.400 tillegg til disse transaksjonene mellom milj?et og barnet over tid som vi snakket om disse kjedene, 00:41:37.400 --> 00:41:45.300 s? er det ogs? slik at at det er et niv? over det. Det vil si at vi mennesker har visse 00:41:45.300 --> 00:41:56.000 representasjoner i v?re hoder om hvordan for eksempel hva et barn skal klare, hva et barn Skal beherske 00:41:56.000 --> 00:42:04.500 til ulike tidspunkter. S? foreldre kan for eksempel ha noen represtasjoner tanker om hva som er forventet hos barnet, og dette 00:42:04.500 --> 00:42:11.400 dette kognitive, metakognitive, niv?et det p?virker da atferden til foreldrene ved at de vil pr?ve ? 00:42:11.400 --> 00:42:14.700 l?re bort visse ferdigheter til visse aldre. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:42:14.700 --> 00:42:25.200 Blant annet s? vil man for eksempel ha en tanke om at barnet b?r kunne vente p? tur n?r det 00:42:25.200 --> 00:42:33.800 begynner ? n?rme seg barnehagealder og ihvertfall gjennom de f?rste to-tre ?rene der. man vil ha en 00:42:33.800 --> 00:42:44.000 tanke om at n?r det begynner ? n?rme seg skolealder s? skal barnet ha en viss interesse for bokstaver, og det p?virker ogs? at man 00:42:44.000 --> 00:42:54.000 begynner ? eksponere de for bokstaver, og disse reparasjonene om hva som er en funksjonell atferd 00:42:54.000 --> 00:43:02.500 hvilken atferd som er forventet for en viss alder det p?virket og alts? hva for eksempel foreldre eller 00:43:02.500 --> 00:43:15.200 l?rere gj?r og hvordan de stimulerer utviklingen til barna. S? det er et slagt metaniv? og derfor blir det kalt en representasjonell modell. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:43:15.200 --> 00:43:25.100 Og p? samme tid har barnet ogs? sine egne presentasjoner om hva de tenker om for eksempel sin atferd 00:43:25.100 --> 00:43:34.700 og det vil ogs? p?virke hvordan de oppf?rer seg, og hvilken atferd de viser til sine foreldre . 00:43:34.700 --> 00:43:42.000 n? er det mest studert disse representasjonene som foreldre har men man 00:43:42.000 --> 00:43:51.000 skal ikke glemme barn i disse modellene. En siste mest avanserte modellene vi skal gjennom er den 00:43:51.000 --> 00:44:00.800 dynamiske modellen, den putter alle disse tingene sammen. Det vil si at den b?de ser p? Barnet et 00:44:00.800 --> 00:44:10.200 individ i midten her og p? alle disse niv?ene utenfor barnet og disse milj?ene som Barnet er en del 00:44:10.200 --> 00:44:14.950 av direkte som skolen, foreldre hjemme, venner NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:44:14.950 --> 00:44:22.300 og den st?rre konteksten som det er en del av samfunnet ellers. Det ser p? alle disse 00:44:22.300 --> 00:44:29.200 milj?messige faktorer rundt barnet og disse p?virkningene. Men det tar ogs? hensyn til de biologiske 00:44:29.200 --> 00:44:38.100 forskjellene mellom barn, og helt ned til hvor ulik fungering barn har ,og ikke minst de ulike 00:44:38.100 --> 00:44:47.300 kompetanser som barn har som gj?r at de vil tilegne seg ferdigheter og vil oppleve i disse milj?ene p? veldig ulik 00:44:47.300 --> 00:44:54.400 m?te. Dette er den mest komplekse modellen som sier at det er et dynamisk samspill mellom disse 00:44:54.400 --> 00:45:02.400 tingene, s? Det er ikke bare en p?virkning fra for eksempel milj?et til bar,n og barn til milj?, men 00:45:02.400 --> 00:45:11.000 det er komplekse dynamiske samspillet mellom at det er endringsprosesser som skjer i barnet og det er endringsprosesser 00:45:11.000 --> 00:45:15.149 som skjer i foreldrene og dette er et tett samspill mellom hverandre, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:45:15.149 --> 00:45:23.500 alle disse niv?ene er i tett samspill med hverandre over tid. S? man kan p? en m?te si at en dynamisk modell 00:45:23.500 --> 00:45:32.800 den tar med b?de dette med individ og kulturen men tar ogs? med det genetiske niv?et, det beskriver et 00:45:32.800 --> 00:45:41.700 komplekst system i samspill og den tenker p? at dette komplekse systemet og dette samfunnet foreg?r overtid. 00:45:41.700 --> 00:45:50.300 Den har en st?rre forankring i biologisk utvikling og den psykologisk utviklingen til barnet og hvordan 00:45:50.300 --> 00:46:01.800 selvet over tid utvikler seg. s? man kan si at hvis man ?nsker ? forbedre utviklingen s? m? man ta 00:46:01.800 --> 00:46:10.300 med de viktigste faktorene i utviklingen og s? kan vi se for eksempel hva som skjer 00:46:10.300 --> 00:46:14.800 dersom vi forbedrer noen av disse s? hvis du har et barn NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:46:14.800 --> 00:46:23.800 i spedbarnsalderen her og vi ser at og finner ut at for eksempel visse milj?faktorer 00:46:23.800 --> 00:46:31.200 og sosiale faktorer ikke er S? heldige, Hva skjer dersom vi da gj?r en intervensjon og forbedret 00:46:31.200 --> 00:46:40.900 disse faktorene Hvordan utvikler barnet seg og hvordan vil den psykososiale utvikling se ut da. 00:46:40.900 --> 00:46:45.700 Det vi vet er at overtid s? trenger man mange intervensjoner for dette er et komplekst samspill som g?r gjennom et helt 00:46:45.700 --> 00:46:57.500 livsl?p. S? tenk dere at fra den tidligste modellen som kun ser p? 00:46:57.500 --> 00:47:07.000 da betydningen av for eksempel et milj?forhold eller en helt konkret faktor og direkte effekter for et utfall s? ser 00:47:07.000 --> 00:47:15.149 den dynamiske modeller p? samspillet mellom b?de alt det individet har alle ferdighetene har NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:47:15.149 --> 00:47:24.900 de biologiske forutsetningene og da disse milj?ene og hvordan dette interagerer og former seg over tid og 00:47:24.900 --> 00:47:35.100 spiller sammen over tid. Det er vanskelig ? studere en dynamisk modell i studier for eksempel fordi det er s? komplekst 00:47:35.100 --> 00:47:43.300 og vanskelig ? identifisere disse ulike mekanismene. Derfor s? blir de ofte en modell og en tankemodell for hvordan 00:47:43.300 --> 00:47:50.600 utvikling foreg?r, men vanskeligere ? faktisk teste fordi de blir rett og slett for kompleks. S? det er 00:47:50.600 --> 00:48:01.000 mange av studiene som dere vil lese om i dette faget som i s?rlig stor grad ser p? betydningen av enkeltfaktorer eller 00:48:01.000 --> 00:48:07.450 interaksjonen mellom individ og milj?, men ikke n?dvendigvis g?r inn og ser p? dette dynamiske samspillet overtid. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:48:07.450 --> 00:48:19.700 En dynamisk modell ogs? en transaksjonsmodell er jo sv?rt opptatt av gener og milj? samspill, alts? 00:48:19.700 --> 00:48:28.600 det vil si det genetiske og handler mye om hva vi har i oss, og man kan si at noen ferdigheter er mye mer 00:48:28.600 --> 00:48:39.500 p?virket av av genetiske faktorer enn andre ferdigheter. Et eksempel p? dette er for eksempel h?yde, det er en sterk genetisk komponent der 00:48:39.500 --> 00:48:50.200 som gj?r at barns h?yde ofte bestemmes av 00:48:50.200 --> 00:48:58.700 genetiske forhold og de vil ende tiln?rmet rundt det omr?det de skal uavhengig av det milj?et i m?tte 00:48:58.700 --> 00:49:07.750 gj?re. n? vet vi at slik som hva vi spiser og hva slags type dieter NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:49:07.750 --> 00:49:15.700 p?virker hvor h?ye vi blir og i ekstreme tilfeller hvor man for eksempel i forhold til 00:49:15.700 --> 00:49:24.900 sultkatastrofen situasjoner hvor barnet ikke n?dvendigvis f?r den h?yden de 00:49:24.900 --> 00:49:33.700 kunne ha f?tt dersom de hadde hatt optimal diet, s? er det likevel en sterk genetisk komponent der men som sagt 00:49:33.700 --> 00:49:45.300 for ? p?peke det er viktige sensitiv perioder som fj?r at milj?faktorer ogs? kan f? en 00:49:45.300 --> 00:49:53.700 betydning. i forhold til selve oppvekst og milj?et s? vil dette v?re betydningsfult for noen milj?et, som 00:49:53.700 --> 00:50:04.300 milj?et er sv?rt viktig og f?r en mer fundamental rolle. Og dette handler for eksempel om skole og oppl?ring 00:50:04.300 --> 00:50:07.850 i samfunnet v?rt i dag s? s? vil NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:50:07.850 --> 00:50:15.100 et barn som er starter skolen l?re seg visse ferdigheter som de ikke hadde l?rt seg dersom de ikke hadde g?tt i skole. 00:50:15.100 --> 00:50:23.700 og det ser man ogs? p? tvers av samfunn hvor man har over tid, for eksempel skole i Norge idag er 00:50:23.700 --> 00:50:31.300 veldig ulikt hvordan det var for 100 ?r siden og betydningen av at det blir tilgjengelig for alle 00:50:31.300 --> 00:50:41.100 er sv?rt viktig, det gj?r at v?re muligheter for ? utvikle oss og utvikle visse ferdigheter kommer 00:50:41.100 --> 00:50:49.700 til. Med det er alts? et eksempel hvor milj?et spiller en viktig rolle. Bare for ? oppsummere 00:50:49.700 --> 00:50:56.700 selv om vi anerkjenner at det er viktige interaksjoner og samspill mellom gener og 00:50:56.700 --> 00:51:03.600 milj? mellom Hvilke forutsetninger Vi har og hvilke eksponering vi f?r fra milj?et rundt oss 00:51:03.600 --> 00:51:07.850 gjennom livsl?pet s? er det alikevell noen ferdigheter hvor man ser at NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:51:07.850 --> 00:51:16.500 milj?et spiller en litt mindre rolle enn andre ferdigheter, og et annet eksempel p? dette 00:51:16.500 --> 00:51:26.100 er at s? vet vi for eksempel at slike ferdigheter som s?nn motorisk utvikling, motorisk utvikling, 00:51:26.100 --> 00:51:34.800 sanseutvikling, den vil foreg? og ofte modnes med sv?rt lite simulering fra milj?et bare det 00:51:34.800 --> 00:51:41.900 er et visst niv? av det. Mens andre ferdigheter som for eksempel spr?kutvikling er sv?rt avhengig av 00:51:41.900 --> 00:51:51.400 eksponering For spr?ket for ? tilegne seg det. S? p? tvers av ulike ferdigheter s? kan man si at dette er viktigheten av hva vi har 00:51:51.400 --> 00:51:58.700 i oss og hva som skjer med oss, er ulik. Litt for ? g? litt tilbake til da ulike m?ter ? se p? utvikling 00:51:58.700 --> 00:52:07.400 p? s? kan en beskrive endring over tid og i et individ p? ulike m?ter. s? hvis man tenker 00:52:07.400 --> 00:52:07.750 at det er er en endring i en ferdighet i det at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:52:07.750 --> 00:52:15.100 man blir bedre og bedre i en ferdigehet som beskrives av denne aksen her som beskriver hvordan vi blir bedre og bedre. S? kan man si at 00:52:15.100 --> 00:52:22.700 overtid s? kan man finne at noen ting er ganske stabile, de blir ofte kalt for trekke i oss som personlighetstrek er for 00:52:22.700 --> 00:52:29.400 eksempel ganske stabile over tid og mange vil se lite endring opp over denne kurven her over tid. n?r vi 00:52:29.400 --> 00:52:36.800 snakker om vekst s? vil man ofte tenke at det er en vekst i en kvantitativ forstand og at det er en 00:52:36.800 --> 00:52:44.600 kontinuerlige endring i at vi blir bedre og bedre over tid i en ferdighet. Et mer kompleks syn 00:52:44.600 --> 00:52:54.000 p? utvikling er gjerne ? se p? tidsaspektet med mer kvalitative endringer p? tvers av alder og se 00:52:54.000 --> 00:53:00.100 p? hvordan ulike tidsperioder ofte det man ser det er at, og er opptatt av da er at det er et 00:53:00.100 --> 00:53:07.750 skifte i ferdigheter p? tvers av aldersgrupper som er litt mer kompleks bare en bare en slitt kontinuerlige NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:53:07.750 --> 00:53:23.800 endring, med et kvalitativt skifte over tid. Det er bare for ? beskrive litt ulike m?ter ? tenke seg utvikling p? og noen ganger s? vil man 00:53:23.800 --> 00:53:35.100 finne det ene og noen ganger s? vil man finne det andre. N?r man studerer ferdigheter og sammenligner ferdigheter. 00:53:35.100 --> 00:53:45.800 En ting som dere vil komme inn p? s?rlig n?r dere kommer inn i gruppe undervisningen og seminar undervisningen s? vil vi 00:53:45.800 --> 00:53:57.000 snakke om hvordan samspillet mellom hvem vi er som personer og hvilken s?rbarhet vi kommer til verden med 00:53:57.000 --> 00:54:04.700 gj?r at vi responderer ulikt p? milj?faktorer. hvordan b?de det kan gi oss motstandskraft og beskyttelse men 00:54:04.700 --> 00:54:07.550 ogs? inneb?re risiko for NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:54:07.550 --> 00:54:16.000 at utviklingen ikke blir optimalt. N?r vi snakker om s?rbarhet s? tenker man seg av dette er 00:54:16.000 --> 00:54:26.100 egenskaper som ?ker sannsynligheten at barnet utvikler seg p? bestemte m?ter, eventuelt for ulike 00:54:26.100 --> 00:54:35.000 utviklingsmessig avvik. og risiko p? en annen side er da egenskaper ved milj?et, s? s?rbarhet handler om egenskapet i 00:54:35.000 --> 00:54:40.900 barnet og risiko ? handler med et milj? som gj?r at det ?ker sannsynligheten for eksempel for negativ 00:54:40.900 --> 00:54:49.200 utvikling innenfor et omr?de eller en ferdighet. N?r vi snakker om motstandskraft, eller resiliens s? betyr det 00:54:49.200 --> 00:54:57.600 til tross for at barna kan ha s?rbarhet, 00:54:57.600 --> 00:55:07.300 de har noen forutsetninger som gj?r at de kan ha en ?kt sannsynlighet for bestemte avikk, og til tross for denne s?rbarheten 00:55:07.300 --> 00:55:07.700 NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:55:07.700 --> 00:55:16.200 som inneb?rer mer risiko s? kan barn alikevel og til tross for dette 00:55:16.200 --> 00:55:24.900 vise en god utvikling. Det viktig ? huske at dette er ikke en egenskap i barnet men 00:55:24.900 --> 00:55:35.400 s? ser man at det er noe som gj?r at de tar en aktiv rolle i utviklingen 00:55:35.400 --> 00:55:46.800 sin som gj?r at de klarer seg til tross for s?rbarhet og risiko. N?r vi snakker om beskyttelse i denne 00:55:46.800 --> 00:55:53.700 konteksten s? er det motsatt av risiko, egenskaper ved milj?et som gir 00:55:53.700 --> 00:56:05.600 beskyttelse til barna. Og som kan beskytte for eksempel et s?rbart barn. to modeller som er litt interessante 00:56:05.600 --> 00:56:07.149 i forhold NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:56:07.149 --> 00:56:17.300 til s?rbarhet og risiko. S?rbarhet i barnet og risikp i milj?et. Hvis du ser disse to modellene her s? har vi p? den 00:56:17.300 --> 00:56:27.200 ene siden er en modell som kalles for the dual risk model eller diatese stress modell. 00:56:27.200 --> 00:56:39.100 Jay Belsky er en viktig forsker som har sett p? dette. Og det den f?rste modellen sier er at du kan ha s?rbare 00:56:39.100 --> 00:56:47.900 individer og individer som vi kaller for resilliente og n?r du har et milj? som er negativt s? vil et s?rbart 00:56:47.900 --> 00:56:55.400 individ og s? hvis du ser p? den andre aksen her, ogs? oppleve ? ha et negativt utviklingsutfall. MEns et 00:56:55.400 --> 00:57:06.100 resillient individ vil oppleve ? ha et positivt utviklings utfall til tross for at de har opplevd et negativt milj?. P? en annen 00:57:06.100 --> 00:57:07.350 side dersom milj?et er positivt NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:57:07.350 --> 00:57:18.000 s? vil man ikke se at disse s?rbare individene f?r et negativt utviklings utfall. Man ser at de henter seg inn og opplever samme 00:57:18.000 --> 00:57:26.700 positiv utvikling som det et resillient individ gj?r. 00:57:26.700 --> 00:57:37.900 S? det betyr at det er noen individer hvor milj?et ikke betyr like mye, de klarer seg godt selv om milj?et er negativt. Og de kaller vi for resiliente individer. 00:57:37.900 --> 00:58:01.300 S? dette er en teori om hvorfor noen individer er mer s?rbare og hvorfor noen individer ser ut til ? v?re mer beskyttet enn andre. 00:58:01.300 --> 00:58:06.899 En annen modell kalles for differential susceptibility model og den modellen ligner litegrann, men den trekker det litt lengre kan man si. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:58:06.899 --> 00:58:14.500 Den sier at det Ja det er noen individer som vi kan f? kalle for fixed individuals, individer som ikke 00:58:14.500 --> 00:58:21.900 ser ut til ? p?virkes av milj?et og hvorvidt det er negativt eller positivt. Det vil se at de ser ut til ? 00:58:21.900 --> 00:58:29.600 klare seg relativt bra uavhengig av hvordan milj? ser ut, men s? har du p? en annen side individer som 00:58:29.600 --> 00:58:45.400 b?de opplever ? respondere sv?rt negativt dersom milj?et er negativt, det vil si f? en negativ utvikling. 00:58:45.400 --> 00:58:52.900 Me n p? en annen side dersom milj?et er sv?rt positivt og har mye ressurser i seg s? ser man at de har en sv?rt god utvikling og gjerne bedre enn disse individene som er mer 00:58:52.900 --> 00:59:02.400 fixed eller stabile som man kan kalle det. S? istedet for ? kalle de s?rbare individer kan man allikevel men heller si 00:59:02.400 --> 00:59:05.649 at de er mer formbare NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:59:05.649 --> 00:59:15.300 og flere studier har n? begynt ? se p? at dette kan v?re 00:59:15.300 --> 00:59:22.700 tilfelle for eksempel for noen barn som er sv?rt sensitive for milj?p?virkninger. Det vil si sensitive i den forstanden at 00:59:22.700 --> 00:59:30.000 negative milj?er og positive milj?er vil f? en ekstra sterk konsekvens for de. det er to ulike m?ter ? se p? hvordan 00:59:30.000 --> 00:59:40.200 risiko og s?rbarhet kan se ut og spille inn for 00:59:40.200 --> 00:59:49.700 ulike individer. vi snakket forrige gang om dette at det er slik at mange 00:59:49.700 --> 00:59:57.900 barn kan starte med det samme utgangspunktet, de kan starte med det samme milj?et, ogs? kan de alikevel f? ganske ulike 00:59:57.900 --> 01:00:06.050 utviklingsforl?p og ulike utfall. samme milj?, ulike utvikling utviklingsutfall. S? det vil si at NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 01:00:06.050 --> 01:00:15.200 Det finnes mange ulike utviklingsstier og utviklings resultater alts? hvordan det g?r med oss. Det 01:00:15.200 --> 01:00:21.000 er ikke slik at alle ender opp helt likt og det kan v?re ulike faktorer som spiller en rolle og milj?et er 01:00:21.000 --> 01:00:31.400 da viktig en. Og det sier noe om hvor fleksibel utvikling er og hvor lite som er satt tidlig f?r vi ser hvilke 01:00:31.400 --> 01:00:40.400 erfaringer og samspillet mellom individer og erfaringer forl?per seg. S? vi har snakket om dette tidligere men det er bare for ? illustrere det f?r vi g?r 01:00:40.400 --> 01:00:44.100 inn i en litt grundigere beskrivelse NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 01:00:46.200 --> 01:00:53.300 av hvordan dette kan foreg?. P? en annen side har du dette med ekvifinalitet som det ogs? er snakket om i den forstand at du kan 01:00:53.300 --> 01:01:03.600 ogs? ha ulike utgangspunkt men de kan ogs? ende opp p? samme sted s? ulike utgangspunkt men ende opp p? 01:01:03.600 --> 01:01:13.100 samme stedsted. Det vi kaller for ekvifinalitet s? det ogs? igjen viser hvor fleksibel utviklingen er og sier p? den ene 01:01:13.100 --> 01:01:21.100 siden at det multifinalitet som starter p? lkt sted med ender opp p? ulikt sted, der vil man 01:01:21.100 --> 01:01:30.600 ofte se p? milj?faktorer og samspill mellom de og milj?et. og se hvordan det kan medf?re at barn som tilsynelatende ser ut til ? 01:01:30.600 --> 01:01:42.100 ha lik utvikling tidlig ikke ender opp likt senere. mens med ekvifinalitet s? ser vi hvordan barn som har ulike forutsetninger og kanskje ogs? ulik s?rbarhet ved 01:01:42.100 --> 01:01:43.600 hjelp av milj?et og samspill med milj?et kan ende opp ganske likt alikevell. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 01:01:46.200 --> 01:01:58.900 s? dersom du miljet kompenserer for noen av disse ulikehetene tidlig s? kan man alts? da si at det kan g? ganske s? bra 01:01:58.900 --> 01:02:08.100 med et individ som for eksempel har risiko sammenlignet med et annet individ. S? dette er ekvifinalitet hvor man har ulike utgangsunkt 01:02:08.100 --> 01:02:15.900 men det kan alikevell gj?re oss ganske like. S? Dette er et eksempel p? dette og 01:02:15.900 --> 01:02:25.300 to individer, det ene individet er ganske s?rbar mens milj?ene er positive s? vil man se at utviklingen allikevel er ganske 01:02:25.300 --> 01:02:34.600 lik. men det kan v?re kompenserende som jeg sa tidligere. Bare for ? gi et eksempel p? disse to termene og 01:02:34.600 --> 01:02:41.000 hvordan man kan tenke seg de mer konseptuelt s? kan dere tenke at vi har et nyf?dt barn og det har 01:02:41.000 --> 01:02:47.050 ulike biologiske betingelser. Et barn har kanskje ganske normal utvikling NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 01:02:47.050 --> 01:03:00.000 ser ut til ? ha normaler innen for sansemotoriske og innenfor kognitive, sosiale, og temperament for eksempel. 01:03:00.000 --> 01:03:13.200 Mens et annet barn kanskje er i h?y risiko i den forstand at det har et vanskelig temperament, det har kanskje litt tregt p? 01:03:13.200 --> 01:03:25.500 utviklingen av ulike omr?der, du kan ogs? har et barn som er atypisk i den forstand at de har noen sanse utfordringer eller noen 01:03:25.500 --> 01:03:35.600 hemninger knyttet til for eksempel syn eller h?rsel, noe som gj?r at utviklingen deres vil v?re atypisk per definisjon NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 01:03:35.600 --> 01:03:47.500 Ogs? kan man tenke seg en linje som g?r fra det ? ha biologiske betingelser innenfor normalen til ? ogs? falle innenfor normalen for et utfall eller en 01:03:47.500 --> 01:03:57.900 ferdighet senere igjen og vise versa at en h?y risiko vil dermed kanskje f?re til en forsinket utvikling. Mens hos et 01:03:57.900 --> 01:04:11.100 atypisk individ s? vil man se en atypisk utvikling. Men dette eksempelet med multifinalitet beskriver hvordan et 01:04:11.100 --> 01:04:21.400 barn som har en biologisk betingelse som er innenfor normalen kan b?de vise en utfall innenfor normalen, et forsinket et eller til og med et atypisk et. 01:04:21.400 --> 01:04:30.600 og hvordan kan dette skje, vel det kan skje ved 01:04:30.600 --> 01:04:36.100 forsinkelser det kan for eksempel skje dersom milj?et stimulerer NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 01:04:36.100 --> 01:04:43.300 i sv?rt liten grad eller er i Nedre grense for hva som er n?dvendig av simulering. 01:04:43.300 --> 01:04:53.600 Barnet kan f? en skade, og opplevelse for eksempel afasi som f?lge av en hjerneskade det kan v?re kan mange ting som gj?r 01:04:53.600 --> 01:05:02.900 at et barn som tilsynelatende er innenfor normal kan ende opp med et utfall som ikke er det og derfor ulike individer 01:05:02.900 --> 01:05:10.600 kan ende opp her, eller der selv om de var like oprinnelig og det samme Gjelder de andre gruppene NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 01:05:10.600 --> 01:05:20.100 S? man kan si at multifinalitet handler dermed om at det er slags skifteform den veien her. Samme utgangspunkt kan medf?re ulike endepunkter. 01:05:20.100 --> 01:05:33.700 P? en annen side s? vil ekvifinalitet si at et barn med relativt ulike betingelser 01:05:33.700 --> 01:05:41.600 ulike utgangspunkt s? et barn innenfor normalen og et som har h?y risiko for utviklings 01:05:41.600 --> 01:05:52.400 forsinkelser og et barn som er atypisk Kan ved hjelp av ulike faktorer som for eksempel milj?et og samspill med 01:05:52.400 --> 01:06:02.000 milj?et allikevel ende p? samme sted senere. s? for eksempel et barn som er innen for normalen her men som opplever ? f? et 01:06:02.000 --> 01:06:11.400 mindre stimulerende milj? som kanskje vil vise en noe forsinket utvikling innenfor noen ferdigheter, mens et barn som NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 01:06:11.400 --> 01:06:20.900 har h?y risiko kanskje ogs? vil vise dette selv om milj?et er relativt godt og stimulerende. Mens et barn som 01:06:20.900 --> 01:06:28.200 er atypisk kanskje vil kunne f? tilrettelagt og hjelpemidler som gj?r at det faktisk ser ut til ? fungere 01:06:28.200 --> 01:06:36.100 relativt normalt eller innenfor normalen, og bare bli forsinket. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 01:06:38.500 --> 01:06:46.900 Jeg legger med denne her det jeg vil at dere kan gj?re med denne her 01:06:46.900 --> 01:06:55.900 det er et eksempel p? en typisk og en atypisk utvikling og den viser rett og slett et eksempel og tar utgangspunkt i som vi kaller for felles 01:06:55.900 --> 01:07:03.200 oppmerksomhet eller Joint attention og viser hvordan to ulike barn, et barn som er det som er innenfor 01:07:03.200 --> 01:07:22.400 det vi kaller for typisk utvikling og et barn som har litt atypisk utvikling i forhold til denne kapasiteten. Det er evnen til ? dele oppmerksomhet med et annet individ, s? det er ofte skifte mellom ? se p? en annen, ? se p? et objekt og dele og v?re med 01:07:22.400 --> 01:07:32.000 Og det er forskjeller i denne ferdigheten men dette er et eksempel p? hvordan den typiske 01:07:32.000 --> 01:07:39.400 utvikling foreg?r innad i denne ferdigheten og hvordan en atypisk utvikling kan se ut og da her med et barn i risiko for autisme spekter forstyrrelse som senere f?r denne diagnsoen. NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 01:07:39.400 --> 01:07:49.700 Kunnskap om typisk og atypisk utvikling utfyller hverandre. 01:07:49.700 --> 01:07:56.800 S? vi m? forst? hvordan utviklingen foreg?r typisk sett for ? kunne forst? at noe er atypisk. 01:07:56.800 --> 01:08:09.800 Men veldig ofte s? ser man at n?r du har typisk utvikling og vi forst?r hvordan den foreg?r s? kan vi f? en viss st?tte 01:08:09.800 --> 01:08:21.899 for hva som er viktig innenfor den typiske utviklingen. S? denne veksel virkningen vil vi komme tilbake til underveis. JEg legger ved noen linker 01:08:21.899 --> 01:08:33.899 her n? som kan gi dere noen eksempler p? hvordan milj?faktorer faktorer bidrar til ? bygge v?re hjernestrukturer men 01:08:33.899 --> 01:08:38.899 ogs? hvordan interaksjoner er viktig for ? forme hjerneforbindelser og kognitiv utvikling. Og ogs? hvordan da NOTE Treffsikkerhet: 81% (H?Y) 01:08:38.899 --> 01:08:45.500 stress kan p?virke utviklingen v?res negativt.