WEBVTT Kind: captions; language: nb-no 00:00:00.000 --> 00:00:08.900 S? er vi kommet til den siste delen i denne forelesning serien, og da skal vi snakke om hvordan man m?le hjernestruktur og hjerneaktivitet 00:00:08.900 --> 00:00:15.700 det vil si hvilke vitenskapelige apparater og instrumenter 00:00:15.700 --> 00:00:25.500 man kan bruke for ? m?le dette. Jeg vil si at dette ikke er veldig viktig i 00:00:25.500 --> 00:00:35.300 forhold til ? forst? det biologiske perspektivet p? l?ring, men det kan v?re greit ? forst? litt om hvilke metoder 00:00:35.300 --> 00:00:45.800 som man kan bruke og, hvordan forske p? hjernen ved ? bruke disse metodene 00:00:45.800 --> 00:00:51.300 Man kan bruke flere metoder enn det jeg kommer til ? presentere, men jeg skal presentere 00:00:51.300 --> 00:00:59.599 metoder som der man kan m?le hjernens st?rrelse/form, men ogs? hjernens aktivitet 00:00:59.599 --> 00:01:07.500 veldig effektive m?ter og de mest vanlige m?tene. Som sagt er ikke dette veldig viktig ? kjenne til i detalj 00:01:07.500 --> 00:01:19.600 men det greit ? f? en en viss oversikt over hva som er mulig. 00:01:19.600 --> 00:01:26.700 F?rst tar vi en oversikt, s? jeg skal g? igjennom de mest popul?re og de mest brukte teknikkene for noe for ? m?le hjernen 00:01:26.700 --> 00:01:34.900 vi skiller mellom strukturelle og funksjonelle teknikker, og strukturelle teknikker som MRI og CT-scanning 00:01:34.900 --> 00:01:42.700 Som der kanskje h?rt om, er teknikker som kun kan m?le strukturen til hjernen 00:01:42.700 --> 00:01:48.900 slik som dere ser i det ?verste bildet her. Da har vi ikke noe m?ling av nerveaktivitet eller fyring 00:01:48.900 --> 00:01:55.500 eller noe som helst, vi kun ser p? strukturen, s? det er derfor det kalles 00:01:55.500 --> 00:01:59.850 Strukturelle teknikker. MRI og CT kan vi bruke til dette. 00:01:59.850 --> 00:02:08.199 Vi skal g? igjennom litt senere hva som er forskjellene p? disse to teknikkene 00:02:08.199 --> 00:02:16.500 de er ganske like, men vi skal se p? det. Vi har ogs? funksjonelle teknikker, og de kan m?le hjerneaktivitet 00:02:16.500 --> 00:02:24.700 og det er stor forskjell p? hvor n?yaktig de forskjellige teknikkene kan gj?re dette 00:02:24.700 --> 00:02:31.300 Vi skal g? igjennom det ogs?. De funksjonelle teknikkene, vi kan dele de inn i 00:02:31.300 --> 00:02:38.400 elektrofysiologiske teknikker, som vil si de teknikkene som m?ler direkte den elektriske 00:02:38.400 --> 00:02:49.600 aktiviteten til hjernen. Og der har vi EEG, som best?r av at man plasserer elektroder utenp? hodeskallen til personer 00:02:49.600 --> 00:02:58.600 Og m?ler da elektrisiteten som str?mmer gjennom hodeskallen. 00:02:58.600 --> 00:02:59.800 Det er ikke mye str?m som str?mmer gjennom der, men det er litt som vi kan m?le med EEG. 00:02:59.800 --> 00:03:09.500 Vi har ogs? noe som heter MEG som er magnet istedenfor elektrisk. 00:03:09.500 --> 00:03:17.400 Ellers er de to ganske like teknikker 00:03:17.400 --> 00:03:23.400 N?r nevroner fyrer s? danner de ogs? magnetiske felter i tillegg til elektriske felter, og man kan bruke det ogs? til ? m?le aktiviteten. 00:03:23.400 --> 00:03:33.700 ogs? har vi en ganske ekstrem teknikk som er hjerneelektroder, som er ? plassere elektroder direkte p? hjernen. 00:03:33.700 --> 00:03:43.100 alle disse teknikkene kan vi bruke til ? m?le aktivitet i hjernen 00:03:43.100 --> 00:03:52.500 Men hjerneelektroder, det brukes vanligvis ikke i normal forskning for da m? man operere opp skallen til noen 00:03:52.500 --> 00:03:59.500 Det finnes ogs? noen teknikker som ikke baserer seg p? elektrisk aktivitet i hjernen 00:03:59.500 --> 00:04:07.500 De baserer seg p? blodgjennomstr?mning, fordi n?r de forskjellige omr?der av hjernen utf?rer oppgaver 00:04:07.500 --> 00:04:14.400 s? trenger de mer eller mindre blod, og dette kan faktisk du reguleres ganske kjapt hvis 00:04:14.400 --> 00:04:23.200 et omr?de i hjernen trenger mye aktivitet, for eksempel spr?ksenteret n?r man skal prate 00:04:23.200 --> 00:04:29.200 S? sendes det mer blod til det senteret, og det kun i l?pet av bare noen f? sekunder, s? ordner blodsystemet det 00:04:29.200 --> 00:04:37.500 at det senteret f?r mer blod. Hvis man bruker funksjonell MRI (fMRI), i motsetning til MRI 00:04:37.500 --> 00:04:49.000 p? strukturelle teknikker, s? kan det faktisk m?le oksygenkonsentrasjonen samt innholdet p? hjernen 00:04:49.000 --> 00:04:55.100 og en kan se hvilke omr?der som har f?tt mer blod, og dermed kan man se hvilke omr?der som er blitt mer aktivert 00:04:55.100 --> 00:04:59.400 men det er en ganske treg teknikk siden den baserer seg p? over sekunders tidsrom 00:04:59.400 --> 00:05:07.400 S? det er ikke like raskt som elektriske m?linger 00:05:07.400 --> 00:05:18.400 Som direkte m?ler nerveaktivitet. Vi har ogs? det som kalles PET-scanning. 00:05:18.400 --> 00:05:24.300 Da m? man injisere radioaktivt stoff i blod, og s? str?mmer det gjennom hjernen, og s? kan man ta bilder ved ? m?le den radioaktive str?lingen 00:05:24.300 --> 00:05:31.600 Det vil ikke v?re farlig for mennesker, men apparater kan m?le opp det og man kan studere hjernen og se 00:05:31.600 --> 00:05:40.500 for eksempel blodoml?pet og hvor hjernen er aktivert. Jeg kan ikke s? veldig mye om den teknikken 00:05:40.500 --> 00:05:50.400 men man kan i hvert fall m?le aktivering av hjernen med PET scanning. Her ser vi en oversikt over forskjellige 00:05:50.400 --> 00:05:57.700 Tid og rom oppl?sning p? disse forskjellige teknikkene, og vi har delt opp i strukturelle 00:05:57.700 --> 00:05:59.650 og funksjonelle metoder 00:05:59.650 --> 00:06:10.300 p? aksen som g?r mot h?yre ser vi hvor n?yaktig i forhold til tid disse teknikkene er, og da ser vi at de aller beste som kan m?le ned p? millisekund 00:06:10.300 --> 00:06:18.000 som er det omr?det nerveceller fyrer p?, det kan man m?le med EEG og MEG 00:06:18.000 --> 00:06:29.400 Som er hjerne-elektroder. De kan finne ut n?yaktig n?r en nervecelle fyrte fordi de responderer p? den elektriske 00:06:29.400 --> 00:06:37.900 aktiviteten i l?pet av noen millisekunder, mens fMRI og PET 00:06:37.900 --> 00:06:48.300 har en forsinkelse p? et par sekunder til minutter, derfor er det dumt med disse teknikkene. 00:06:48.300 --> 00:06:56.100 Hvis vi ser p? de strukturelle teknikkene, de har selvf?lgelig ikke 00:06:56.100 --> 00:06:59.500 noe mulighet ? m?le elektrisk aktivitet 00:06:59.500 --> 00:07:08.600 S? de h?rer ikke til p? denne aksen egentlig. Hvis vi ser p? romlig oppl?sning, s? ser vi at hjerneelektroder 00:07:08.600 --> 00:07:17.100 det er de beste, disse kan m?le enkeltnevroner og finne ut om de fyrer eller ikke. 00:07:17.100 --> 00:07:22.900 Alle de andre teknikkene, de kan egentlig ikke finne ut om enkeltnevroner fyrte, men bare om st?rre 00:07:22.900 --> 00:07:30.400 omr?der ble aktiverte eller ikke. Og der er EEG dessverre den som er dobbel eksponert 00:07:30.400 --> 00:07:39.800 den er ikke veldig egnet til ? finne ut om hvilke omr?der i hjernen som fyrte. Da er det bedre ? bruke fMRI 00:07:39.800 --> 00:07:49.300 Her har dere to bilder av de to strukturelle teknikkene. CT som st?r for computertomografi 00:07:49.300 --> 00:07:56.400 Som baserer seg p? en type r?ntgenstr?ler, og vi ser et bilde av hvordan resultatet blir av en s?nn scanning 00:07:56.400 --> 00:07:59.549 Og vi har MRI som st?r for Magnetic Resonance Imaging 00:07:59.549 --> 00:08:08.200 Og vi ser resultatet av det, s? det er ganske like egenskaper men det er litt forskjeller i hvor god kontrast 00:08:08.200 --> 00:08:15.200 du f?r p? forskjellige typer vev, for eksempel blod, og gr? og hvit masse osv. 00:08:15.200 --> 00:08:25.600 forskjellige ting egner seg til forskjellige typer sp?rsm?l. Her har vi en oversikt over de tre funksjonelle elektrofysiologiske teknikkene 00:08:25.600 --> 00:08:32.900 Ved disse f?r man resultater som dere ser oppe til venstre, man f?r en m?ling over elektrisk 00:08:32.900 --> 00:08:39.700 aktivitet av nevroner, s? man kan bruke dette til ? se hvordan hjernen reagerer 00:08:39.700 --> 00:08:49.600 p? forskjellige stimuli. Oppe til h?yre ser dere at man har laget et kart over hvilke 00:08:49.600 --> 00:08:57.200 omr?der i hjernen som er aktivert, og det kan man f? ut av alle disse teknikkene, men det er 00:08:57.200 --> 00:08:59.250 ganske d?rlig 00:08:59.250 --> 00:09:08.600 oppl?sning p? hvor n?yaktig det kartet er, spesielt for EEG og MEG. Mens for hjerneelektroder s? kan du 00:09:08.600 --> 00:09:15.500 f? ganske n?yaktig oppl?sning. Problemet med hjerneelektroder er at du m? operere inn disse 00:09:15.500 --> 00:09:23.400 og i praksis skjer dette kun ved operasjoner for eksempel epilepsi 00:09:23.400 --> 00:09:34.500 operasjoner der dette gj?res uansett, for ? finne ut hvor epilepsi oppst?r under et anfall Og da kan man 00:09:34.500 --> 00:09:39.500 legge inn s?nne ogs? kan man finne ut hvor problemomr?det i hjernen er, og s? kan man operere ut det 00:09:39.500 --> 00:09:47.800 og forh?pentligvis kvitte seg med epilepsianfallene. Men da kan man i disse f? tilfellene ogs? bruke 00:09:47.800 --> 00:09:58.100 dataen p? forskning i noen tilfeller. S? skal vi til slutt se p? de funksjonelle teknikkene som bruker 00:09:58.100 --> 00:09:59.350 Blodgjennomstr?mning som prinsipp. 00:09:59.350 --> 00:10:06.600 Her kan man lage slike kart over hjernen, men de blir litt mer n?yaktig da 00:10:06.600 --> 00:10:18.800 Men problemet er tidsoppl?sningen, det er ikke veldig bra, og oppl?sningen er ikke mer enn ca. 1 cm heller 00:10:18.800 --> 00:10:28.100 og det er p? de beste maskinene med fMRI og PET. Og det er ganske bra til ? finne ut hvor man har aktivert dette omr?det i hjernen 00:10:28.100 --> 00:10:33.600 men man kan ikke stille sp?rsm?l i forhold til enkeltnevroner 00:10:33.600 --> 00:10:43.700 Og synapsedanning p? enkeltnevroner og s? videre. Men det er et utrolig bra og nyttig verkt?y 00:10:43.700 --> 00:10:49.600 Alle disse teknikkene jeg har presentert n? har blitt brukt i forskning ? finne ut av mange av de tingene som 00:10:49.600 --> 00:10:55.200 vi har g?tt igjennom i denne forelesningen, for eksempel dette med endringer i utvikling 00:10:55.200 --> 00:10:58.500 hvordan hjernen vokser og forskjellige omr?der 00:10:58.600 --> 00:11:05.200 S? har man brukt disse teknikkene for ? finne ut av dette 00:11:05.200 --> 00:11:13.800 Noe av det mest verdifulle jeg kanskje disseksjon av mennesker som 00:11:13.800 --> 00:11:18.900 har d?dd i forskjellige alder, s? kan man faktisk g? inn ogs? se p? hjernen, hvordan den ser ut i forskjellige stadier 00:11:18.900 --> 00:11:29.200 men det er mange eksperimenter man kan kun gj?re med levende mennesker 00:11:29.200 --> 00:11:41.800 f?r de til ? oppleve stimuli slik at man kan se hvor aktivering skjer i hjernen for eksempel. 00:11:41.800 --> 00:11:51.800 Til slutt skal jeg g? kort gjennom EEG, og det st?r for elektroencefalografi, alts? elektrisk hode m?ling 00:11:51.800 --> 00:11:59.550 Man m?ler den elektriske aktiviteten p? hodet, og setter p? slike elektroder p? skallen, og siden man har masse nevroner 00:11:59.550 --> 00:12:07.700 I hjernebarken som fyrer, s? kan man faktisk m?le de svakere signalene hvis man bruker en forsterker og 00:12:07.700 --> 00:12:20.500 man kan se hvor det er aktiviteten. Og s? kort om fMRI. En ting dere kan huske p? her er at n?r dere ser slike 00:12:20.500 --> 00:12:27.700 bilder s?nn som dere ser til h?yre her, s? ser dere et kart over 00:12:27.700 --> 00:12:36.400 hvor det var aktivering hjernen, s? leser man gjerne at ved "s?nn og s?nn stimuli" 00:12:36.400 --> 00:12:45.500 S? aktiveres Visual Cortex, som det ser ut som blir aktivert her, men det man m? huske p? er at i s?nne typer eksperimenter 00:12:45.500 --> 00:12:54.200 er det ikke total aktivering man ser et bilde her, men man ser forskjellen p? stimuleringspersonen og 00:12:54.200 --> 00:12:59.300 kontrollpersonen, for eksempel kontrollpersonen sitter og ser p? ingenting 00:12:59.300 --> 00:13:06.200 Og man m?ler aktiviteten, men stimulerings personen sitter og ser p? masse stimulerende bilder 00:13:06.200 --> 00:13:13.500 kanskje hen ser p? en film, eller spiller et spill eller noe med masse bilder og s? m?ler man forskjellen p? disse to tilstandene. 00:13:13.500 --> 00:13:21.500 Og da ser man at det er litt mer aktivering i Visual Cortex i mellom disse personene 00:13:21.500 --> 00:13:28.900 og man presenterer dette aktiverings kartet, s? det er viktig ? huske p? at hjernen den aktiveres 00:13:28.900 --> 00:13:40.500 stort sett over alt ved alle typer oppgaver, men n?r man er interessert i ? finne ut hvor ting aktiveres 00:13:40.500 --> 00:13:46.600 ?ker vi aktivering eller senker vi aktivering, s? m? man alltid ha kontroll 00:13:46.600 --> 00:13:57.500 Og det er en s?nn sammenligning man ser p? ved s?nne type bilder som dette. 00:13:57.500 --> 00:13:59.450 Det var da siste slide for denne 00:13:59.450 --> 00:14:08.000 Forelesnings-serien, og da vil jeg bare takke veldig mye for oppmerksomheten, og jeg h?per du synes dette 00:14:08.000 --> 00:14:15.600 var like spennende som jeg synes det er, og jeg h?per at du kommer til ? huske p? dette perspektivet 00:14:15.600 --> 00:14:25.400 n?r du etterhvert blir spesialpedagog og selvf?lgelig forh?pentligvis at du f?r nytte for dette perspektivet fremover. 00:14:25.400 --> 00:14:34.400 Men kanskje du ikke synes dette gav s? mye mening, og vil heller fokusere p? noen av de 00:14:34.400 --> 00:14:42.700 andre perspektivene, det er selvf?lgelig OK, men det er i hvert fall greit ? vite hva det biologiske 00:14:42.700 --> 00:14:53.800 perspektivet tenker p? og fokuserer p?, og hvordan vi jobber og tenker omkring l?ring og utvikling, s? takk for oppmerksomheten!