WEBVTT Kind: captions; language: nb-no 00:00:00.000 --> 00:00:12.300 N? skal vi se mer p? nervesystemets celler og deres funksjoner. Vi skal bevege oss vekk fra det 00:00:12.300 --> 00:00:18.800 makroskopiske perspektivet p? hjernen, og inn p? det mikroskopiske. Der finner vi blant annet 00:00:18.800 --> 00:00:27.100 nervesystemets celler. Som nevnt tidligere best?r nervesystemet av nerveceller og gliaceller. 00:00:27.100 --> 00:00:40.700 Gliaceller det er alle de andre ikke-nevronale cellene. Her ser vi to nerveceller og de tre viktigste 00:00:40.700 --> 00:00:51.300 gliacelle typene. Vi har astrocytter som st?tter nerveceller med n?ring og salter. Vi har microglia som 00:00:51.300 --> 00:00:59.750 driver med renhold i hjernen, og vi har oligodendrocytter som danner elektrisk isolasjon rundt 00:00:59.750 --> 00:01:06.900 nervecellenes nervefibre. Den elektriske isolasjon er viktig for at nervecellene skal 00:01:06.900 --> 00:01:17.600 kunne sende sine signaler ut p? en riktig og rask m?te. Felles for alle gliaceller er at de 00:01:17.600 --> 00:01:25.000 i motsetning til nervecellene ikke danner elektriske og kjemiske nettverk med hverandre, og dermed s? 00:01:25.000 --> 00:01:33.300 er de ikke involvert i hjernens informasjonbearbeiding. S? det er derfor 00:01:33.300 --> 00:01:43.400 det viktigste for ? forst? hjernen og informasjonsprosesseringen, det dreier seg om nevroner, s? vi 00:01:43.400 --> 00:01:46.600 skal ikke snakke noe s?rlig mer om gliaceller. 00:01:49.200 --> 00:01:57.000 Som sagt de viktigste cellene i hjernen, det er nervecellene. Disse inng?r i 00:01:57.000 --> 00:02:04.200 informasjonsbearbeiding ved ? danne sammenkoblede nettverk med hverandre. De kan motta og 00:02:04.200 --> 00:02:13.800 videresende signaler opp til flere hundre ganger i sekundet. Som alle kroppens celler er en 00:02:13.800 --> 00:02:20.900 nervecelle en vanvittig komplisert liten biologisk maskin, som er spesielt utviklet for ? virke som 00:02:20.900 --> 00:02:23.850 hjernens informasjonsbearbeider. 00:02:23.850 --> 00:02:31.900 F?r vi g?r i litt mer detalj p? dette vil jeg nevne de tre viktigste delene av en 00:02:31.900 --> 00:02:40.900 nervecelle. Den store cellekroppen kalles Soma, eller cellekroppen, og er hovedavdelingen til 00:02:40.900 --> 00:02:48.600 cellen. Her finner vi blant annet cellens vedlikeholdsapparater, slik som det genetiske materialet som er 00:02:48.600 --> 00:02:59.100 DNA og RNA. Alle celler har Soma og cellekropp. Derimot er det kun nerveceller som har det vi 00:02:59.100 --> 00:03:06.300 kaller dendritter og aksoner. Dendritter er sm? utstikkere som venter p?, og tar imot kjemiske 00:03:06.300 --> 00:03:15.700 signaler fra andre nerveceller. Hver nervecelle kan v?re tettpakket med dendritter, slik at den kan ta 00:03:15.700 --> 00:03:24.500 imot signaler fra mange nerveceller. Som dere ser p? figuren her, s? er det mange dendritter med mange 00:03:24.500 --> 00:03:34.100 utstikkere fra denne cellekroppen. De fleste nerveceller har derimot kun ett akson som er den lange 00:03:34.100 --> 00:03:41.800 nervefiberen som stikker ut fra cellekroppen. N?r en nervecelle har mottatt nok signaler i 00:03:41.800 --> 00:03:48.500 dendrittene sine til at den bestemmer seg for ? sende et signal videre, gj?res dette via dette 00:03:48.500 --> 00:03:59.900 aksonet. N?r dette skjer sier vi at nervecellen fyrer eller sender ut et s?kalt elektrisk impuls, n?r 00:03:59.900 --> 00:04:07.200 dette elektriske impulset som starter i cellekroppen n?r enden av aksonet, f?r det aksontuppene til 00:04:07.200 --> 00:04:16.300 ? slippe ut kjemiske signalmolekyler. Disse kjemiske signalene plukkes da opp av dendritter i 00:04:16.300 --> 00:04:23.850 n?rheten av aksontuppene, og er det nok kjemiske signaler kan det trigge 00:04:23.850 --> 00:04:33.000 nye fyringer i andre nerveceller. Disse kjemiske 00:04:33.000 --> 00:04:42.800 signalene kaller vi nevrotransmittere. Vi skal se n?rmere p? dem senere. For ? oppsummere s? er det 00:04:42.800 --> 00:04:51.800 alts? at n?r et nevron eller en nervecelle, f?r nok kjemiske signaler inn i dendrittene 00:04:51.800 --> 00:05:00.000 sine slik at den bestemmer seg for ? fyre, s? sender den et elektrisk signal ned gjennom aksonet sitt 00:05:00.000 --> 00:05:09.400 Og n? det elektriske signaler n?r tuppen s? skilles det ut kjemiske stoffer som heter 00:05:09.400 --> 00:05:17.950 nevrotransmittere i disse aksontuppene. N? skal vi se litt n?rmere p? det. 00:05:17.950 --> 00:05:29.900 Her ser dere hvordan et nettverk av nevroner kan v?re koblet sammen. Denne figuren viser ogs? 00:05:29.900 --> 00:05:39.000 konseptuelt hvordan synsinformasjon kan behandles i prim?rsensorisk cortex. Nevronene til 00:05:39.000 --> 00:05:47.800 venstre er sensitive for enkel informasjon om hvilken vinkel streker i synsfeltet har. Cellen ?verst 00:05:47.800 --> 00:05:56.100 til venstre for eksempel, fyrer hvis det er b?de en flat og en vinklet strek p? den spesifikke vinkelen 00:05:56.100 --> 00:06:04.700 som du ser p? figurene. Denne cellen fyrer derfor p? delvise trekanter og slik som den dere ser ved 00:06:04.700 --> 00:06:15.300 siden av cellen. Denne cellen og de andre cellene i venstre kolonne sender sine signaler videre til cellene i 00:06:15.300 --> 00:06:18.500 h?yre kolonne. P? grunn av den 00:06:18.500 --> 00:06:26.200 spesifikke sammenkoblingen vil cellene i h?yre kolonne v?re sensitive p? trekanter med spesifikke 00:06:26.200 --> 00:06:39.200 orienteringer, og kun fyre n?r disse vises i synsfeltet. Akkurat dette var litt utenom pensum, og er ikke 00:06:39.200 --> 00:06:45.900 relevant for eksamen. Det var bare for ? vise et konseptuelt eksempel p? hvordan celler i visuell 00:06:45.900 --> 00:06:54.700 cortex behandler synsinntrykk om rette streker, og hvis du ikke forstod helt hvordan dette eksemplet 00:06:54.700 --> 00:07:03.300 fungerte, s? gj?r det ingenting. Derimot er det viktigste poenget her ? vise hvordan nerveceller 00:07:03.300 --> 00:07:13.300 kobles sammen. De sender sine aksoner til en eller flere andre m?l-nerveceller, slik at aksontuppene 00:07:13.300 --> 00:07:18.500 kommer i tett kontakt med dendrittene p? andre m?lceller. 00:07:18.500 --> 00:07:30.900 Dendrittene er ikke tegnet inn i denne figuren, men dere kan forestille dere at dendrittene ligger tett 00:07:30.900 --> 00:07:40.100 inntil cellekroppene. Den tette kontakten mellom aksontuppene og m?lcelle-dendrittenene kalles 00:07:40.100 --> 00:07:49.600 synapser. Synapser skal vi se litt n?rmere p?, s? det kan v?re ord som er greit ? huske p?. Synapser 00:07:49.600 --> 00:07:58.400 er ogs? viktige for forelesningen i morgen, og vi skal snakke mer om hvordan synapser kan skapes 00:07:58.400 --> 00:08:09.800 og ?delegges, og hvordan dette henger sammen med hukommelse og l?ring. S? litt om eksitasjon og 00:08:09.800 --> 00:08:18.700 inhibisjon. Forskjellige type nerveceller skiller ut forskjellige nevrotransmitter-substanser 00:08:18.700 --> 00:08:28.200 i synapsen. De fleste skiller ut eksitatoriske transmittere slik som de r?de cellene i 00:08:28.200 --> 00:08:38.400 denne tegningen. Slike transmittere kan f? m?lcellen til ? fyre. I cellen ?verst i denne tegningen 00:08:38.400 --> 00:08:51.200 f?r cellen til venstre cellen i midten til ? fyre, som igjen f?r muskelcellene til h?yre til ? fyre 00:08:51.200 --> 00:09:01.400 slik at muskelcellen trekker seg sammen. Dere kan se dette indikert med + tegnene i n?rheten av 00:09:01.400 --> 00:09:12.700 synapsene til alle r?de celler. Eksitatoriske nevroner lager eksitatoriske synapser som 00:09:12.700 --> 00:09:18.600 er med p? ? f? m?lcellen til ? fyre, og n?r en m?lcelle er en 00:09:18.600 --> 00:09:27.100 muskelcelle, s? fyrer den og trekker seg sammen. Det slik nerveceller til syvende og sist kan aktivere 00:09:27.100 --> 00:09:35.300 muskelceller til ? trekke seg sammen, som gj?r at vi kan bevege oss p? forskjellige m?ter. Detaljene 00:09:35.300 --> 00:09:42.600 her er heller ikke s? veldig viktig ? f? med seg, men det kan v?re interessant ? ha h?rt om 00:09:42.600 --> 00:09:54.100 eksitasjon og inhibisjon. Andre nerveceller de skiller ut inhibitoriske nevrotransmittere. Inhibisjon 00:09:54.100 --> 00:10:06.000 Det betyr ? undertrykke. Disse transmitterne og cellene undertrykker sjansen for at m?lcellen fyrer 00:10:06.000 --> 00:10:15.300 Og slike celler de er like viktige som eksitatoriske celler for ? danne fungerende nevrale nettverk. 00:10:15.300 --> 00:10:18.550 I tegningen her s? ser vi et 00:10:18.550 --> 00:10:27.600 inhibitorisk nevron tegnet svart. Du kan ogs? se hvordan det er minustegnet p? m?lcellen, som indikerer at 00:10:27.600 --> 00:10:40.200 n?r den inhibitoriske nevronen fyrer, s? vil det senke aktiviteten og sjansen for at m?lcellen 00:10:40.200 --> 00:10:46.800 fyrer. Det inhibitoriske nevronet aktiveres av cellen oppe til venstre og f? det til ? skille ut 00:10:46.800 --> 00:10:55.400 Inhiberende nevrotransmitter p? m?lcellen nederst i midten. Dermed vil ikke muskelen nederste h?yre trekke 00:10:55.400 --> 00:11:03.900 seg sammen. I dette eksempelet sikrer denne kretsen at n? muskelen oppe til h?yre trekke seg sammen s? 00:11:03.900 --> 00:11:11.800 f?r blir musklene nederst til h?yre avslappet. Det er ikke viktig at dere forst?r helt hvordan slike 00:11:11.800 --> 00:11:18.300 kretser fungerer eller hvordan eksempel her fungerer. Det som kan v?re nyttig ? vite er at 00:11:18.300 --> 00:11:25.600 det finnes b?de eksisterende og inhiberende nerveceller, og at disse skiller ut forskjellige 00:11:25.600 --> 00:11:28.900 transmittersubstanser i synapsen. 00:11:30.300 --> 00:11:42.500 Her ser dere hvordan en enkelt nervecelle kan ha hundrevis av synapser fra hundrevis av forskjellige 00:11:42.500 --> 00:11:54.900 nerveceller. Synapser kan v?re p? b?de dendritter og p? selve cellekroppen. Her er eksiterende synapser 00:11:54.900 --> 00:12:08.800 farget gr?nne, mens inhiberende synapser er farget r?de. N? skal vi til sist snakket kort om 00:12:08.800 --> 00:12:16.500 nevrotransmittere. Den viktigste grunnen til at det kan v?re interessant for dere er fordi mange 00:12:16.500 --> 00:12:23.800 medisiner fungerer som kunstige nevrotransmittere. Enkelt forklart gis disse medisinene 00:12:23.800 --> 00:12:30.950 for ? endre p? den totale balansen av aktivitet i hjernen. 00:12:30.950 --> 00:12:39.500 Blant annet brukes slike medisiner i behandling av ADHD, Parkinson og mange psykiatriske sykdommer som depresjon 00:12:39.500 --> 00:12:49.000 schizofreni og angst. Vi skal ikke g? i detalj p? dette, men ?verst ser dere den viktigste eksitatioriske 00:12:49.000 --> 00:12:56.600 transmittersubstansen som heter Glutamat. Og nederst ser dere den viktigste inhibitoriske 00:12:56.600 --> 00:13:00.450 substansen som heter GABA. 00:13:00.450 --> 00:13:10.800 I tillegg ser dere tre figurer nederst av mer spesialiserte nevrotransmitter, som bare utskilles av 00:13:10.800 --> 00:13:19.700 ganske f? men viktige nerveceller. Det finnes mange slike spesialiserte transmittersubstanser i 00:13:19.700 --> 00:13:30.400 hjernen, men serotonin, dopamin og adrenalin er tre viktige og kjente. Deres oppgave er ? modulere og balansere 00:13:30.400 --> 00:13:40.400 aktiviteten i spesifikke nevrale kretser. De er blant annet viktige i ting som l?rling, oppmerksomhet 00:13:40.400 --> 00:13:54.500 s?vnregulering og mye annet. S? skal jeg kort nevne noe om dopamin, siden dopamin-utskillende nevroner er 00:13:54.500 --> 00:14:01.200 s?rlig viktige i visse typer l?ring. Slik som dere ser p? denne 00:14:01.200 --> 00:14:10.000 tegningen av en apehjerne. De sender sine aksoner og skiller ut dopamin 00:14:10.000 --> 00:14:21.300 over store deler av Cortex, men n?r skiller disse cellene ut dopamin? Man vet ikke helt sikkert hva 00:14:21.300 --> 00:14:28.300 funksjonen til dopamin er i l?ring. Men jeg skal fortelle dere om et eksperiment som kan indikere at 00:14:28.300 --> 00:14:36.700 det skilles ut n?r man f?r en uventet bel?nning. Eksperimentet jeg skal fortelle om ble gjort p? aper 00:14:36.700 --> 00:14:45.000 der man m?lte fyringsaktiviteten til dopaminutskillende nerveceller fra midthjernen som vist p? tegningen her. 00:14:45.000 --> 00:14:55.900 Resultatet av disse m?lingene er vist i tegningen til h?yre, hvert av de tre panelene 00:14:55.900 --> 00:15:00.950 viser m?linger fra ca. 20 dopaminceller 00:15:00.950 --> 00:15:12.900 gjennomsnittsaktiviteten er summert i toppen av hvert panel. Aktiviteten er m?lt over tid som g?r 00:15:12.900 --> 00:15:21.900 fra venstre til h?yre i denne figuren. I det ?verste panelet f?r vanlige aper et uventet glass med 00:15:21.900 --> 00:15:30.100 fruktjuice, indikert med pilen og bokstaven R. Dopamincellene ser ut til ? bli overrasket av denne 00:15:30.100 --> 00:15:37.700 bel?nningen og reagerer med ? skille ut dopamin i Cortex. Kanskje er dette for ? sende et l?ring 00:15:37.700 --> 00:15:44.300 signal til Cortex-cellene om at her l?nner det seg ? v?re fordi her kan det dukke opp uventede 00:15:44.300 --> 00:15:52.300 bel?nninger. I det midterste panelet s? var apene trent opp til ? assosiere et lyd signal med 00:15:52.300 --> 00:16:01.150 fruktjuice p? en metode som heter klassisk kondisjonering. Dere har sikkert om det med Ivan Pavlovs hundebjeller 00:16:01.150 --> 00:16:10.400 ? lignende. Her ser vi at dopamincellene fyrer da de blir overrasket over et uventet lydsignal 00:16:10.400 --> 00:16:19.200 indikert med bokstavene C S. Det ikke rart at dopamincellene ikke kunne forutsi n?r lydsignalet kom 00:16:19.200 --> 00:16:27.800 fordi det var helt tilfeldig. Derimot forventet apene at fruktjuice kommer etter 00:16:27.800 --> 00:16:34.700 lydsignalet og ganske riktig ser vi ikke noe ?kt aktivitet i dopaminutskillelse n?r fruktjuicen 00:16:34.700 --> 00:16:42.000 ble satt frem. Det var alts? ikke juicen som f?rte til dopamin?kning, men n?r apen skj?nte at den fikk en 00:16:42.000 --> 00:16:50.300 uventet bel?nning. I det nederste panelet ser vi hva som skjer lyd signal blir spilt, men apene 00:16:50.300 --> 00:16:56.500 ikke f?r noe fruktjuice. Dopamincellene ?ker sin fyring n?r de h?rer signalet slik som i forrige 00:16:56.500 --> 00:17:01.150 eksempel, men n?r de senere oppdager at det ikke kommer noe fruktjuice 00:17:01.150 --> 00:17:10.900 ser vi at cellene gj?r det motsatte. De slutter ? fyre i en kort periode. Basert p? slike eksperimenter har man 00:17:10.900 --> 00:17:19.099 spekulert i om dopamin er et slags signal for si noe om et individs feilaktige gjetninger om forventet 00:17:19.099 --> 00:17:29.300 bel?nning, alts? kom det en bel?nning vi ikke forventet skilles dopamin ut, men forventet vi en 00:17:29.300 --> 00:17:40.200 bel?nning som ikke kom, inhiberes dopaminutskillelse. Et slikt signal kalles p? engelsk et 00:17:40.200 --> 00:17:50.300 Error prediction signal. Og hvis dere vil lese mer om dopamin og dets rolle i l?ring, s? kan dere lese mer 00:17:50.300 --> 00:17:56.100 om denne teorien om at dopamin er et error prediction signal.