WEBVTT Kind: captions; language: nb-no 00:00:00.000 --> 00:00:07.800 Da g?r vi over p? del 2 der vi skal se litt mer p? hjernens oppbygning og de forskjellige 00:00:07.800 --> 00:00:20.300 omr?dene i hjernen og litt om hva de forskjellige omr?dene har av oppgaver. Hvordan danner milliarder av 00:00:20.300 --> 00:00:27.100 celler i hjernen adferd og kognitive tilstander og hvordan blir disse cellene p?virket av milj?et 00:00:27.100 --> 00:00:36.100 v?rt. Utf?res spesifikke kognitive prosesser i separate regioner av hjernen eller i hele hjernen som 00:00:36.100 --> 00:00:44.300 en helhet? Er det viktig ? se p? nettverk av nevroner, alts? et annet ord for nerveceller, eller ? 00:00:44.300 --> 00:00:54.700 studere individuelle nevroner. Vi skal se hvordan mange deler av hjernen er organisert i funksjonelt 00:00:54.700 --> 00:00:59.650 separate regioner, hvor hver av dem er bygd opp av 00:00:59.650 --> 00:01:10.800 store grupper nevroner. Vi skal ogs? se at disse regionene er koblet sammen i st?rre nettverk, noe som gj?r det 00:01:10.800 --> 00:01:22.100 mulig med mer kompleks adferd som er avhengig av en rekke forskjellige systemer i hjernen. F?rst litt 00:01:22.100 --> 00:01:32.700 kort historie med fokus p? noen grunnleggende nevrobiologisk oppdagelser. Dere har kanskje h?rt at 00:01:32.700 --> 00:01:42.000 nerveceller og muskelceller genererer og reagerer p? elektrisitet. Dette ble oppdaget p? 00:01:42.000 --> 00:01:50.200 1700-tallet, da Luigi Galvani brukte elektrisk str?m for ? f? et froskeben til ? bevege seg. 00:01:50.200 --> 00:01:59.650 Dette klarte han, enten han stimulerte muskelen direkte, eller om han stimulerte en nervecelle 00:01:59.650 --> 00:02:10.100 som var koblet til muskelen. Senere skal vi se at nerveceller ogs? bruker kjemiske molekyler for ? 00:02:10.100 --> 00:02:21.100 signalisere til andre nerveceller. En annen viktig oppdagelse kom p? 1800-tallet n?r Ram¨Žn y Cajal 00:02:21.100 --> 00:02:32.400 oppdaget at hjernen best?r av enkelte nerveceller, og at disse er byggeblokkene og de 00:02:32.400 --> 00:02:42.200 signalsendende elementene i nervesystemet. F?rst skal vi ta en generell oversikt over 00:02:42.200 --> 00:02:51.100 nervesystemets organisering. Her ser du en figur p? h?yre side over hele nervesystemets i mennesket, og 00:02:51.100 --> 00:02:59.600 her er det viktig ? huske p? at nervesystemet, hjernen, ryggmargen og nerver i kroppen 00:02:59.600 --> 00:03:09.000 er bygd opp av nerveceller, samlinger av nerveceller, og ogs? samlinger av en annen type celler vi har i 00:03:09.000 --> 00:03:19.700 nervesystemet, som kalles for gliaceller. Bare i hjernen finnes det ca. 80 milliarder nerveceller og 00:03:19.700 --> 00:03:32.500 ca. 80 milliarder gliaceller. Glia betyr lim, s?nn som i "glue" p? engelsk, og er mer som en slags 00:03:32.500 --> 00:03:40.300 st?ttefunksjon i hjernen, mens nervecellene er de som utf?rer informasjonsbearbeidingen. Vi skal snakke 00:03:40.300 --> 00:03:50.400 mer om disse begrepene senere, men hovedpoenget er ? forst? at disse strukturene til h?yre 00:03:50.400 --> 00:03:59.800 best?r av nerveceller og gliaceller, og disse lange fibrene som g?r ut fra ryggmargen, best?r av 00:03:59.800 --> 00:04:08.050 lange nervefibre som man kan se p? tegningen av nervecellen. 00:04:08.050 --> 00:04:27.200 Nervesystemet deles opp i det sentrale nervesystem (SNS), og det perifere nervesystemet. Her p? denne 00:04:27.200 --> 00:04:35.300 figuren ser dere det sentrale nervesystemet i lilla, og det perifere nervesystemet (PNS) i orange. 00:04:35.300 --> 00:04:46.800 Vi skal g? igjennom de forskjellige underdelene i hver av disse to hovedgrupperingene. I det 00:04:46.800 --> 00:04:54.600 sentrale nervesystemet har vi f?rst og fremst hjernen, og den andre delen av det 00:04:54.600 --> 00:05:02.299 sentralnervesystemet, det er ryggmargen, som dere ser her. Som er koblet sammen med hjernen. 00:05:02.299 --> 00:05:14.800 Det perifere nervesystemet er koblet sammen med det sentrale nervesystemet via ryggmargen, som dere 00:05:14.800 --> 00:05:24.000 kan se p? den tegningen her. Hvis vi da tar for oss de forskjellige delene som hjernen er gruppert inn i 00:05:24.000 --> 00:05:34.100 det finnes flere m?ter ? gruppere hjernen inn p?, men en av de vanligste er ? gruppere de inn i 00:05:34.100 --> 00:05:43.900 storhjernen, eller forhjerne og lillehjernen, kalt cerebellum p? engelsk, storhjernen kalles cerebrum p? engelsk 00:05:43.900 --> 00:05:53.700 og til slutt hjernestammen kalt brainstem p? engelsk. Vi skal ta for oss litt av de underomr?dene i hver av disse 00:05:53.700 --> 00:06:02.750 Storhjernen er dekket av hjernebarken som kalles Cortex p? engelsk 00:06:02.750 --> 00:06:14.100 som brer rundt som et lag p? hele hjernen, utsiden av hjernen, og inneholder masse folder og kr?ller for 00:06:14.100 --> 00:06:21.900 ? gj?re overflateomr?det enda st?rre. Under denne hjernebarken finner vi mange forskjellige 00:06:21.900 --> 00:06:30.900 andre hjernestrukturer, men de som vi skal snakke om i dag og som er kanskje de viktigste i forhold 00:06:30.900 --> 00:06:39.900 til l?rling, det er hjernebjelken, vi skal ikke snakke s? mye om den, og vi skal snakke litt om det 00:06:39.900 --> 00:06:49.100 limbiske system som deriblant inneholder amygdala, som dere kanskje har h?rt om. Lillehjernen, cerebellum skal vi 00:06:49.100 --> 00:06:56.900 ikke snakke noe s?rlig om, men jeg kan nevne at den koordinerer raske komplekse bevegelser, og dere ser 00:06:56.900 --> 00:07:02.400 den befinner seg her p? tegningen, og s? hjernestammen den 00:07:02.400 --> 00:07:11.600 nneholder strukturer som gj?r at vi kan opprettholde essensiell refleksive overlevelses 00:07:11.600 --> 00:07:20.100 funksjoner, som som ?ndedrett og blodtrykksregulering, veldig enkle motoriske bevegelser og 00:07:20.100 --> 00:07:29.500 veldig mye andre funksjoner ogs?, som er viktige for overlevelse. Hjernestammen ser dere her, og 00:07:29.500 --> 00:07:39.600 det er den som kobler ryggmargen sammen med resten av hjernen. Ryggmargen tegnet jeg opp tidligere, 00:07:39.600 --> 00:07:49.600 og hovedoppgaven til ryggmargen kan vi grovt si, er ? sende ut signaler til resten av 00:07:49.600 --> 00:07:56.900 kroppen via det perifere nervesystemet, og ? ta imot signaler fra resten av kroppen igjen via det 00:07:56.900 --> 00:08:02.750 perifere nervesystemet. For ? ta raskt det 00:08:02.750 --> 00:08:11.100 perifere nervesystemet, det er det dere ser i orange her, det deler vi ofte inn i 00:08:11.100 --> 00:08:20.800 det viljestyrte system (ogs? kalt somatiske system), og det kalles det fordi at det er den biten 00:08:20.800 --> 00:08:29.500 de nervene som aktiverer v?re viljestyrte muskler, s?nn at vi kan g?, l?pe, tegne og skrive, men vi har 00:08:29.500 --> 00:08:38.799 ogs? et ikke-viljestyrt system som aktiverer mere funksjoner som vi ikke tenker p? til daglig, slik som 00:08:38.799 --> 00:08:49.400 ford?yelse og regulering av hjertefrekvens, og dette deles igjen inn i to forskjellige systemer. Det ene kalles 00:08:49.400 --> 00:08:59.700 det sympatiske system, og det er de nervefibrene som for eksempel aktiverer hjertet til ? pumpe raskere, og aktiverer blodgjennomstr?mning til muskler 00:08:59.700 --> 00:09:02.700 og det sympatiske nervesystemet gj?r generelt at vi ?ker evnen til 00:09:02.700 --> 00:09:10.700 til kraftig fysisk innsats 00:09:10.700 --> 00:09:21.600 det blir ofte kalt for fight systemet, og s? har vi det parasympatiske systemet, og det er 00:09:21.600 --> 00:09:31.500 helt motsatt. Det ?ker evnen til ? slappe av, ?ker ford?yelsesprosessen, og gj?r at vi starter 00:09:31.500 --> 00:09:44.400 vedlikeholdsoppgaver i kroppen, og kalles ofte for "rest-and-digest", og sympatisk kalles 00:09:44.400 --> 00:09:51.600 "fight-or-flight", fordi hvis man oppdager en fare s? blir man veldig redd, og trenger kanskje fysisk innsats 00:09:51.600 --> 00:10:00.100 og da er det et sp?rsm?l om enten man skal angripe eller om man skal stikke av, alts? 00:10:00.100 --> 00:10:02.400 fight eller flight, s? det var det sympatiske 00:10:02.400 --> 00:10:26.300 mens parasympatiske er rest and digest. Men dette er ikke s? viktig i forhold til l?ring. 00:10:26.300 --> 00:10:33.200 Resten av forelesningen skal vi ikke se s? mange av disse andre strukturene her, vi skal stort sett 00:10:33.200 --> 00:10:43.300 holde oss til hjernen, fordi det er her de viktigste prosessene n?r det gjelder l?ring foreg?r, vi skal da 00:10:43.300 --> 00:10:53.300 begynne med ? se p? hjernebarken, f?r vi tar en rask titt p? det limbiske system, og hjernebjelken nevnes 00:10:53.300 --> 00:11:02.350 underveis. Hjernebarken, eller Cortex som den kalles p? engelsk, er den 2-4 millimeter tykke, ytterste delen av storhjernen, 00:11:02.350 --> 00:11:11.700 og best?r av kroppene til ca. 16 milliarder nerveceller. 00:11:11.700 --> 00:11:22.200 I en avd?d hjernene, ser hjernebarken med dens mange cellekropper helt gr? ut. Vi kaller slike omr?der 00:11:22.200 --> 00:11:30.700 som best?r av tette samlinger av nervecellekropper gr? substans. Under hjernebarken finner vi store mengder med nervefibre 00:11:30.700 --> 00:11:38.000 som g?r til og fra hjernebarken. Slike omr?der ser hvite ut 00:11:38.000 --> 00:11:47.100 og kalles hvit substans. Nervecellene kan kommunisere med hverandre, og det gj?r de via elektriske og kjemiske 00:11:47.100 --> 00:11:54.900 signaler. I hjernebarken er nervecellene koblet sammen med hverandre i ekstremt h?y grad. 00:11:54.900 --> 00:12:02.600 Hver celle er ofte sammenkoblet med mer enn 1000 andre nerveceller. De kommuniserer i h?yere grad med celler i 00:12:02.600 --> 00:12:08.700 n?rheten av seg selv, men sender ogs? ut nervefibre over store avstander, ogs? til motsatt 00:12:08.700 --> 00:12:16.400 side av hjernebarken. Hjernebarken kan dermed danne utrolig komplekse nettverk av nerveceller. Sammenlignet med andre dyr 00:12:16.400 --> 00:12:23.800 utgj?r hjernebarken i mennesket en mye st?rre andel 00:12:23.800 --> 00:12:30.400 av hjernen totalt. Det er de komplekse nettverkene v?re, i hjernebarken som ligger til 00:12:30.400 --> 00:12:43.700 grunn for menneskets unike kognitive kapasitet. Hjernebarken er foldet for ? gi st?rre overflate. Her 00:12:43.700 --> 00:12:50.700 ser vi at graden av folding er stor i den store hjernebarken til mennesket, i motsetning til rotte, der hjernebarken ikke er foldet i det hele tatt. 00:12:50.700 --> 00:13:01.600 Det var for rundt 2 millioner ?r siden, at st?rrelsen p? hjernen i menneskets forfedre begynte ? vokse. 00:13:01.600 --> 00:13:02.550 Det meste av 00:13:02.550 --> 00:13:10.800 denne veksten skyldes at storhjernen generelt, og hjernebarken spesielt 00:13:10.800 --> 00:13:20.900 vokste seg st?rre enn de andre omr?dene i hjernen. Forskjellige omr?der av hjernebarken har forskjellige 00:13:20.900 --> 00:13:27.600 oppgaver. Her ser vi omr?dene som f?r direkte informasjon fra sansene v?re, og omr?dene som sender 00:13:27.600 --> 00:13:35.800 direkte kommandoer til ryggmargen, og dermed kan aktivere muskelbevegelser. Det lilla omr?det 00:13:35.800 --> 00:13:45.800 kalles prim?r somatosensorisk cortex, og mottar kroppslig sanseinformasjon. Det bl? omr?det kalles auditiv 00:13:45.800 --> 00:13:55.700 cortex, og mottar h?rselsinntrykk, og det lysebl?, turkise omr?det, kalles visuell cortex og mottar 00:13:55.700 --> 00:14:02.000 synsinntrykk. Det gr?nne kalles det prim?re motor cortex 00:14:02.000 --> 00:14:12.800 og sender kommandoer via lange nervefibre til ryggmargen for ? aktivere muskelbevegelser. 00:14:12.800 --> 00:14:20.700 Dette er de omr?dene som er direkte koblet til sansene og musklene v?re. Her skal det ogs? nevnes at hjernen 00:14:20.700 --> 00:14:26.900 best?r av to halvdeler som ser ut som speil bilder av hverandre, h?yre og venstre halvdel. Siden 00:14:26.900 --> 00:14:33.600 nervefibrene fra hjernebarken til ryggmargen krysser over til motsatt side i hjernestammen, betyr det at 00:14:33.600 --> 00:14:42.300 h?yre halvdel styrer venstre side av kroppen, og venstre halvdel styrer h?yre side av kroppen. 00:14:42.300 --> 00:14:48.000 De to halvdelene av hjernebarken er til en viss grad spesialiserte i forhold til hva slags oppgaver de 00:14:48.000 --> 00:14:56.400 h?ndterer, selv om mye er likt p? de to speilbildene av hverandre. De kommuniserer ogs? tatt med hverandre, blant 00:14:56.400 --> 00:15:02.550 annet via to til tre hundre millioner nervefibre i hjernebjelken som kobler halvdelene sammen. 00:15:02.550 --> 00:15:12.700 Dette er hjernebjelken som kalles Corpus callosum p? engelsk, og er viktig for 00:15:12.700 --> 00:15:21.400 kommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene. Det best kjente eksempelet p? spesialisering av 00:15:21.400 --> 00:15:27.700 hjernehalvdelene det er at visse omr?der i venstre halvdel er kritiske for ? oppfatte spr?k og for ? generere spr?k 00:15:27.700 --> 00:15:36.800 men disse finnes unntaksvis i h?yre side, i 10% av h?yrehendte, og i 30% av venstrehendte personer. 00:15:36.800 --> 00:15:44.300 Vi kommer mer tilbake til dette med spr?k i morgen. Et annet eksempel det er at visse 00:15:44.300 --> 00:15:54.700 omr?der i h?yre halvdel er kritiske for romforst?else. Et annet interessant eksempel p? spesialiserte 00:15:54.700 --> 00:16:01.200 omr?der er at mens de viktigste spr?k funksjonene vanligvis finnes p? venstre side av hjernen, finner 00:16:01.200 --> 00:16:02.400 man andre spr?kfunksjoner p? h?yre side. Dette dreier seg om mer affektive og emosjonelle aspekter av spr?k. 00:16:02.400 --> 00:16:18.700 Det viser seg at man er avhengig av disse omr?dene for ? forst? nyanserte aspekter ved spr?k, slik som ironi, metaforer og humor, i tillegg til det emosjonelle innholdet i spr?k. 00:16:18.700 --> 00:16:28.100 Aprosodia er en sykdom der man sliter med dette. 00:16:28.100 --> 00:16:37.900 Det er f?rst etter 7-8 ?rs alderen spr?klateraliseringen i hjernen etablerer seg fullstendig. 00:16:37.900 --> 00:16:57.800 Spr?klateralisering, eller lateralisering generelt vil si hvilken side av hjernen man bruker til hva, eller hvilken side ting er p?, mer generelt. 00:16:57.800 --> 00:17:02.400 Barn med skade i venstre halvdel kan fortsatt f? normale spr?kevner, men de kan ofte slite med romforst?else i forhold til normale barn. 00:17:02.400 --> 00:17:10.400 Dette henger nok sammen med at deler av h?yre hjernehalvdel, da blir brukt til spr?kevner 00:17:10.400 --> 00:17:16.800 der man vanligvis finner viktige omr?der for romforst?else. 00:17:16.800 --> 00:17:27.099 Noe forskning har indikert at h?yre og venstre hjernehalvdel generelt sett har forskjellige styrker 00:17:27.099 --> 00:17:34.000 og svakheter. Dessverre har mye av denne forskningen blitt misforst?tt og overforenklet. Man b?r m?te 00:17:34.000 --> 00:17:38.950 p?stander basert p? det forenklede bildet med en viss forsiktighet. 00:17:38.950 --> 00:17:52.200 Tilbake til hjernebarken. Omr?dene dere ser farget her, er alts? tre s?kalte prim?re sensoriske omr?der. 00:17:52.200 --> 00:18:01.300 Det vil si at de tar imot direkte signaler for syn og h?rsel og kroppslig samsyn formasjon. I tillegg 00:18:01.300 --> 00:18:10.300 senere prim?re motorisk cortex i gr?nn, som ikke mottar sanseinformasjon, derimot sendes det herfra ut 00:18:10.300 --> 00:18:19.300 kommandoer til kroppens muskler om ? bevege seg. I et eksempel p? en situasjon der vi ser eller h?rer 00:18:19.300 --> 00:18:26.700 noe som f?rer til at vi beveger hodet eller flytter oss, vil alts? informasjon starte med ? komme inn 00:18:26.700 --> 00:18:38.200 i sensorisk cortex og avslutte med at muskelkommandoer sendes ut via motorisk cortex. Men hva med 00:18:38.200 --> 00:18:39.800 de omr?dene i cortex 00:18:39.800 --> 00:18:49.500 utenfor de vi ser farget her. Disse er ansvarlige for mer avansert behandling og prosessering av 00:18:49.500 --> 00:18:59.500 sanseinformasjon, og mange andre av v?re kognitive egenskaper. Siden disse omr?dene stort sett er 00:18:59.500 --> 00:19:08.100 forbundet med flere av v?re prim?re sanser, kaller vi disse omr?dene for assosiative omr?der eller 00:19:08.100 --> 00:19:21.100 assosiativ cortex. Vi skal se p? et interessant eksempel som viser hvordan prim?re synsinntrykk 00:19:21.100 --> 00:19:32.000 prosesseres parallelt. Det vil si samtidig i to forskjellige s?kalte str?mmer, eller streames som det heter 00:19:32.000 --> 00:19:39.750 p? engelsk. Legg ogs? merke til at denne figuren er merket med de engelske navn i 00:19:39.750 --> 00:19:50.100 forskjellige deler av Cortex. Hvis dere ser p? de to lilla pilene til h?yre figuren, ser dere at noe 00:19:50.100 --> 00:19:58.500 synsinformasjon sendes videre til det som heter parietal assosiasjon cortex. Her kommer det ogs? 00:19:58.500 --> 00:20:07.000 inn mye kroppslig sanseinntrykk. Dette assosiative omr?det prosesserer hvor objekter i v?re omgivelser er 00:20:07.000 --> 00:20:16.600 slik at vi kan forholde oss til dem i omverdenen. Samtidig sendes annen synsinformasjon til det som 00:20:16.600 --> 00:20:26.900 heter temporal assosiasjon cortex. Her kommer det ogs? inn mye kroppslige sanseinntrykk og h?rselsinformasjon. 00:20:26.900 --> 00:20:36.300 Dette omr?det prosessere hva objekter i v?re omgivelser er. Videre p? figuren ser dere at 00:20:36.300 --> 00:20:39.500 neste steg er ? sende prosessert hva og hvor 00:20:39.500 --> 00:20:49.000 informasjon til frontal assosiasjon cortex. Dette er et omr?de som er s?rlig stort og godt 00:20:49.000 --> 00:20:57.700 utviklet i menneskehjernen, og viktig for planlegging og ta avgj?relser samt mye annet. Som dere ser 00:20:57.700 --> 00:21:06.300 er for frontal cortex posisjonert n?rmere den prim?re motoriske cortex som ligger rett til h?yre for 00:21:06.300 --> 00:21:15.000 frontal cortex omr?det. Frontal cortex kan derfor enkelt sende kommandoer til muskelsystemet via 00:21:15.000 --> 00:21:23.800 motorisk cortex, og disse kommandoene er da basert p? ferdig prosessert informasjon for syn, h?rsel, kropp eller 00:21:23.800 --> 00:21:34.600 annen informasjon som for eksempel tankeprosesser eller minner. Denne tegningen gir en 00:21:34.600 --> 00:21:39.700 grov oversikt over noen av omr?dene i Cortex. Man har oppdaget at 00:21:39.700 --> 00:21:47.700 at hver av disse kan deles opp i mange mindre prosesseringsenheter, for eksempel finner man i temporalcortex 00:21:47.700 --> 00:21:57.900 omr?der for ansiktsgjenkjenning, spr?kforst?else, dannelsen av visuelle mine og mye annet. Vi deler grovt inn 00:21:57.900 --> 00:22:05.500 hjernebarken i fire omr?der. Pannelappen, isselappen, tinninglappen og bakhodelappen. 00:22:05.500 --> 00:22:12.100 P? denne tegningen ser deg disse fire omr?dene i fire 00:22:12.100 --> 00:22:21.400 forskjellige farger. Pannelappen ligger under pannen. Det lengst fremme kaller vi pre frontal lappen, som er spesielt stor 00:22:21.400 --> 00:22:28.000 og godt utviklet i mennesker. Denne huser omr?der blant annet for eksekutive funksjoner, 00:22:28.000 --> 00:22:35.100 arbeidsminne, planlegging og impulskontroll. Forstyrrelser i dette omr?det for eksempel p? grunn av 00:22:35.100 --> 00:22:39.550 fysisk skade som blodpropp eller svulst, vil det f?re til alvorlige 00:22:39.550 --> 00:22:46.000 personlighetsendringer. Pre frontal lappen blir ofte nevnt for ? forklare typisk ten?rings adferd 00:22:46.000 --> 00:22:53.500 Da denne og mange andre omr?der i hjernebarken fortsatt er under utvikling i ten?rene. Vi skal snakke 00:22:53.500 --> 00:23:01.500 mer om hjernens utvikling og endringer, under livsl?pet i morgen. Jeg skal ikke g? detalj for de andre tre omr?dene 00:23:01.500 --> 00:23:08.100 Men nevner blant annet at tinninglappen huser omr?det for spr?k, isselappen for romforst?else 00:23:08.100 --> 00:23:19.900 og bakhodelappen for syn. Det er ogs? funnet beviser hos pasienter med epilepsi i visse 00:23:19.900 --> 00:23:27.100 regioner i tinninglappen at de kan f? problemer med emosjonelle funksjoner. Disse pasientene kan 00:23:27.100 --> 00:23:35.300 miste interesse for sex, bli mer aggressive, v?re overemosjonelle, v?re ekstremt religi?se eller ekstremt 00:23:35.300 --> 00:23:39.400 moralske, eller mangler humor totalt. 00:23:39.400 --> 00:23:47.400 Det skal ogs? nevnes at en del hjernestrukturer som befinner seg under hjernebarken ogs? er viktig 00:23:47.400 --> 00:23:55.000 for emosjonell regulering, i tillegg til mange andre oppgaver. For eksempel gi elektrisk stimulering 00:23:55.000 --> 00:24:07.300 av det som heter subthalamisk nucleus eufori, ?kt sexlyst, gladhet og latter. Til slutt vil jeg nevne 00:24:07.300 --> 00:24:14.700 amygdala som ligger dypt under hjernebarken som er veldig viktig og kjent struktur for ? regulere 00:24:14.700 --> 00:24:23.300 emosjoner og for ? huske emosjonelle opplevelser. Amygdala er en del av det limbiske system som vi n? 00:24:23.300 --> 00:24:35.300 skal se litt p?. Beklager det blir neste slide vi skal se p? det limbiske system, men som dere skj?nner 00:24:35.300 --> 00:24:40.000 best?r hjernen av mange omr?der med spesialiserte oppgaver. 00:24:40.000 --> 00:24:47.400 Vi tror derfor n? at alle kognitive evner er et resultat av interaksjonen mellom de mange 00:24:47.400 --> 00:24:56.100 prosesseringsmekanismene som er distribuert utover hjernen. Spesifikke regioner er ikke ansvarlige for 00:24:56.100 --> 00:25:06.800 spesifikke mentale evner, men er i stedet element?re prosesseringsenheter. Persepsjon, bevegelse, spr?k, tanke og 00:25:06.800 --> 00:25:14.800 hukommelse er alle gjort mulig gjennom sekvensiell og parallell prosessering og sammenkobling 00:25:14.800 --> 00:25:24.100 av disse element?re prosesseringsenhetene. Som et resultat av dette vil skade til et enkelt omr?de 00:25:24.100 --> 00:25:32.800 vanligvis ikke resultere i komplett tap av kognitiv funksjon, selv om en adferd vil forsvinne kan en 00:25:32.800 --> 00:25:39.900 noen ganger delvis komme tilbake n?r uskadde deler av hjernen reorganiserer sine sammenkoblinger 00:25:39.900 --> 00:25:49.600 den skadede koblingen trenger ? ikke ?delegge hele systemet. De gjenv?rende delene kan modifisere sin 00:25:49.600 --> 00:25:58.300 ytelse for ? dekke over for den skadede regionen eller sammenkoblingen i visse 00:25:58.300 --> 00:26:10.500 tilfeller, og det kommer an p? hva slags type skade og hvor stor skaden er. Til slutt i denne delen s? 00:26:10.500 --> 00:26:17.700 skal jeg raskt nevne det limbiske system. Det limbiske systemet det en gruppe omr?der under 00:26:17.700 --> 00:26:26.100 hjernebarken som blant annet er involvert i emosjoner, adferd, motivasjon og langtidsminnet. Dette 00:26:26.100 --> 00:26:35.100 blir ofte kalt "f?lelseshjernen", og oppst?r tidligere i evolusjonshistorien enn menneskets hjernebark. De viktigste 00:26:35.100 --> 00:26:39.800 strukturene er Hippocampus og Amygdala. Begge to 00:26:39.800 --> 00:26:45.700 er kritiske for innl?ring av forskjellige typer langtidsminner. Jeg skal snakke mer om hukommelse og hjernen 00:26:45.700 --> 00:26:53.100 i morgen. Raskt kan jeg nevne at Hippocampus er spesielt kritisk for dannelsen av episodiske minner 00:26:53.100 --> 00:26:59.400 mens funksjonene til Amygdala er mer uavklart. Amygdala ser ut til ? v?re sentral i dannelsen og 00:26:59.400 --> 00:27:06.900 behandling av minner knyttet til emosjoner, fokusering av oppmerksomhet, emosjoner i sosiale 00:27:06.900 --> 00:27:16.600 sammenhenger. P? dette bildet ser vi ogs? Corpus callosum indikert i oransje, og dette alts? det som 00:27:16.600 --> 00:27:27.700 kalles hjernebjelken, og sammenkobler h?yre og venstre hjernehalvdel med sine mange fibre.