Sensorveileder
UVEXFAC10 h?st 2025
?
Om emnet?
Dette emnet er en innf?ring p? 10 studiepoeng for alle pedagogikk -og spesialpedagogikkstudentene ved UVfakultetet. Det gir en historisk og filosofisk innf?ring i sentrale pedagogiske sp?rsm?l og innbyr til faglig diskusjon og tenkning. Innf?ringen omfatter:
? historie om barndom og oppvekst
? grunnleggende trekk i oppdragelse
? forholdet mellom pedagogisk praksis og samfunn
Undervisningen har v?rt gitt i fellesforelesninger av forskjellige forelesere og i seminarer. Ingen av disse er obligatoriske. Alle studentene blir anbefalt p? det sterkeste ? delta p? seminarer, som er lese og skriveseminarer hvor de f?r god mulighet til ? diskutere pensum. Faglige ?vingsoppgaver er frivillige og ligger ute p? semestersiden og i oversikten over pensum i leganto.
Studentene har i varierende grad deltatt p? seminarene.
Lenke til semestersiden her:
Semesterside for UVEXFAC10 - – Universitetet i Oslo
Eksamensoppgavene skal v?re godt dekket i pensum og i forelesningene.
Det er i ?r to oppgaver. Den f?rste er kortsvarsoppgaver hvor de skal velge tre av fem. Den andre er en dr?ftingsoppgave hvor de kan velge mellom to oppgaver.
Karakteren skal settes ut fra en helhetsvurdering hvor studentene b?de skal kunne vise at de har lest pensum og kan svare p? kunnskapssp?rsm?l (kortsvarsoppgavene) og at de har evne til ? gj?re rede for mer komplekse problemstillinger og perspektiver med evne til refleksjon og dr?fting (dr?fteoppgaven).
Om vurdering av oppgaven
F?lgende kriterier b?r du som sensor se etter:
1) I hvilken grad besvares oppgaven?
2) Tilfredsstiller besvarelsen de formelle kravene? *
3) Viser kandidaten relevante kunnskaper (kjennskap til relevant pensum fra emnet) og forst?else for den aktuelle problemstillingen?
4) Evner kandidaten ? disponere og diskutere kunnskapen p? en selvstendig m?te? **
Se gjerne etter:
a. Hvordan er besvarelsen disponert/strukturert? Er det mulig ? f?lge en r?d tr?d? (gjelder prim?rt dr?ftingsoppgaven)
b. Klarer kandidaten ? skape sammenheng mellom pensumkilder og oppgavens tema/problemstillingen som diskuteres?
c. Er diskusjonen faglig forankret (i relevant pensum)?
d. Viser kandidaten evne til ? reflektere, nyansere og problematisere (dvs. til ? tenke kritisk)?
*Ang?ende krav om at det forventes referanser i l?pende tekst (dvs. etternavn p? forfatter og gjerne ?rstall). Hensikten med dette kravet er ikke ? teste hvor gode studentene er til ? huske ?rstall eller detaljer det er vanskelig ? huske, men f?rst og fremst ? gi studentene mulighet til ? vise at de har forst?tt hvordan faglitteratur refereres, og at de selv er i stand til ? gj?re dette p? en redelig m?te.
**NB! I forhold til UiOs karakterskala nedenfor, er det verdt ? merke seg at ‘sj?lvstende’ ikke betyr ?synsing? basert p? egne meninger/erfaring, men snarere evne til ? diskutere faglige perspektiver p? en selvstendig m?te. F?lgelig b?r ansatser til kobling av faglige perspektiver og tematikk vektes h?yere enn en evt. interessant refleksjon uten faglig forankring.
Kjennetegn p? sterke, middels og svake besvarelser:
At oppgaven besvares (kriterium 1), er et minimumskrav. Dette gjelder begge oppgaver. Det finnes imidlertid b?de gode og mindre gode besvarelser, slik at vi sannsynligvis f?r et spekter her.
N?r det gjelder kortsvarsoppgavene bes kandidaten eksplisitt om ? svare kort og kun besvare tre av fem oppgaver. Dersom en kandidat velger ? svare p? flere oppgaver enn tre, eller velger ? gi lengre utgreiinger p? sp?rsm?lene, skal ikke dette i utgangspunktet trekke ned. Trolig vil det likevel straffe seg da det vil kunne medf?re tidsn?d i oppgave to. Merk at det st?r i eksamensteksten at dr?fteoppgaven teller mest i vurderingen da denne er mest omfattende. Eksamenstiden er kun fire timer, s? evne til ? disponere tiden godt vil mest sannsynlig gi en bedre samlet besvarelse. Hvis de svarer godt p? to kortsvarsoppgaver og tillegg besvarer dr?ftingsoppgaven, kan de likevel best? ut fra en helthetsvurdering.
Det b?r ogs? kunne forventes, som et minimumskrav, at formelle krav (kriterium 2) im?tekommes. Merk kommentar ovenfor ang?ende forventning om referanser i l?pende tekst. Da eksamen er uten hjelpemidler, senkes alts? kravet til referansenotering noe sammenlignet med eksamensformer der hjelpemidler er tillatt. Det som imidlertid ikke senkes, er kravet om at studentene skal vise at de kjenner til og har forst?tt pensum, og at de er i stand til ? bruke dette i besvarelsen av de ulike oppgavene (kriterium 3 og 4).
Sterke besvarelser (A) vil kjennetegnes av god kjennskap til og forst?else for b?de pensum og tematikken/problemstillingen i oppgavene. Svarene p? sp?rsm?lene i kortsvarsoppgaven vil v?re poengtert og inkludere essensen av det som det sp?rres etter. I dr?fteoppgaven vil besvarelsen ha en ryddig struktur som henger godt sammen med oppgavens problemstilling. Besvarelsen vil preges av gode og relevante redegj?relser og diskusjoner. Sammenheng mellom relevante pensumtekster og oppgavens tema vil p?pekes. Kandidaten viser evne til ? reflektere, nyansere og kanskje ogs? til ? problematisere.
Gode/Middels oppgaver (B-C-D) vil kjennetegnes av ansatser til det som beskrives over, men ogs? av at de ikke n?r helt opp. Hvorvidt den enkelte besvarelse befinner seg n?rmest beskrivelsen over (sterke besvarelser) eller under (svake besvarelser), vil v?re en pekepinn p? hvilken av de tre karakterene (B-C-D) som b?r gis.
Minner om at i endelig vurdering skal dr?fteoppgaven telle mest, men vurderingen skal likevel foretas p? bakgrunn av en helhetsvurdering av kandidatens besvarelse.
Svake besvarelser (E-F) vil kjennetegnes av upresise redegj?relser som vitner om liten grad av forst?else for pensumlitteraturen og/eller tema. Dette gjelder b?de i kortsvarsoppgaven, og i dr?fteoppgaven. Dr?fting mangler der dette ettersp?rres, eller denne preges av ?synsing? og egne meninger snarere enn faglig forankret refleksjon. Besvarelsen er d?rlig disponert og referanseh?ndteringen mangelfull.
Om skillet mellom E og F
Skillet mellom E og F er vesentlig for studentene da karakteren E er laveste st?karakter. Sensor m? ta denne beslutningen basert p? en helhetsvurdering av den aktuelle besvarelse. En pekepinn kan imidlertid v?re at for ? f? karakteren E (som er laveste st?karakter) kreves f?lgene:
? Begge oppgaver m? v?re (fors?kt) besvart
? Formelle krav m? (i hovedsak) v?re p? plass
? Noe relevant kunnskap (kjennskap til relevant pensum fra emnet) og forst?else for den aktuelle problemstillingen m? vises
? Det m? v?re noe (fors?kt) dr?fting i dr?fteoppgaven
Ved mistanke om fusk
Ved mistanke om fusk, ta kontakt med Cindy.
Se ogs?: Fusk - Universitetet i Oslo (uio.no)
UiOs karakterskala
A – Framifr?
Framifr? prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner s?rs god vurderingsevne og stor grad av sj?lvstende.
B – Mykje god
Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sj?lvstende.
C – God
Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande p? dei fleste omr?da. Kandidaten syner god vurderingsevne og sj?lvstende p? dei viktigaste omr?da.
D – Noks? god
Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sj?lvstende.
E – Tilstrekkeleg
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sj?lvstende.
F – Ikkje greidd
Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner b?de manglande vurderingsevne og sj?lvstende.
(Hentet fra: Karakterar og sensur - Universitetet i Oslo (uio.no))
Eksamen UVEXFAC h?st 2025 (19 desember)
Oppgave 1. Kortsvarsoppgave
Du skal kort besvare tre av f?lgende fem sp?rsm?l:
1) Nevn hvilke temaer som g?r p? tvers av ulike pedagogiske fenomener if?lge Kvamme, Kvernbekk, Strand (2016)?
2) Gj?r kort rede for Kants ide om opplysning.
3) Hva betyr ?educare? og ?educere? og hva er forskjellen mellom dem?
4) Beskriv kort hva Helga Eng sto for.
5) Beskriv kort hva vi legger i” integrering” og” inkludering” som pedagogiske begreper.
Oppgave 2. Dr?fteoppgave
Du skal besvare én av f?lgende to alternative oppgaver:
Alternativ 1) Oppdragelse
Diskuter hvilke grunnleggende m?nstre som kjennetegner oppdragelsen. Gj?r rede for og dr?ft minst to pedagogiske tenkeres syn p? dette sp?rsm?let.
Alternativ 2) Fellesskolen
Loven om folkeskolen fra 1889 fremhever at en felles skole for alle samfunnsklasser er viktig for ? utvikle nasjonen og bidra til demokrati. Redegj?r for og diskuter noen sentrale ideer og hendelser som har bidratt til den norske fellesskolens etablering og utvikling. Trekk gjerne inn noen eksempler p? at fellesskoleidealet utfordres i dag.
Formelle krav:
? Det forventes referanser (etternavn p? forfatter og gjerne ?rstall) i l?pende tekst i begge oppgaver. Litteraturliste forventes ikke.
? Oppgave to skal ha en tittel som du finner p? selv
? Oppgave to skal ha innledning, hoveddel og avslutning
? Begge oppgavene skal besvares med utgangspunkt i pensum fra UV EXFAC v?r 2025
Stikkord til fasit:
1) Nevn hvilke temaer som g?r p? tvers av ulike pedagogiske fenomener if?lge Kvamme, Kvernbekk, Strand (2016)?
- L?reboka fremhever fem temaer ved pedagogiske fenomener: Normativitet, symmetri og asymmetri, makt og avmakt, tid og ideen om framgang. (s.17-27). Dette knyttes til definisjonen p? pedagogikk; samfunnet reproduksjon og fornyelse.
2) Gj?r kort rede for Kants ide om opplysning.
- Stikkord her er ?Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet. Umyndighet er den manglende evne til ? gj?re bruk av egen forstand uten ledelse av en annen? (Kant s.210). ?Ha mot nok til ? bruke din egen forstand!? Stol p? din ?egen fornuft?. Kant skiller alts? mellom opplyst og opplysning.
3) Hva betyr ?educare? og ?educere? og hva er forskjellen mellom dem?
- Tone Kvernbekk beskriver dette slik: Educere: innenfra-og-ut. Vekst.
4) Beskriv kort hva Helga Eng sto for.
- Noen stikkord her er doktoravhandlingen om abstrakte begreper i barns tanke og tale (1913). Forsket p? barns ordforr?d, begrepsdannelse. Forsket p? barnetegninger.Forsket p? personlighetens utvikling i ungdomsperioden. Pionér i barne- og ungdomspsykologisk forskning. La grunnlag for testpsykologien. Ville bygge pedagogikken p? innsikt i barnets og ungdommens psykologi. Positiv, men avventende til reformpedagogikken (s?rlig den amerikanske). Var inspirert av tysk pedagogikk som vektla kultur, ?nd, filosofi og etikk. Var opptatt av kunstoppdragelse og arbeidsskolepedagogikk
5) Beskriv kort hva vi legger i” integrering” og” inkludering” som pedagogiske begreper.
- Integrering defineres som det ? bli en del av fellesskapet og samtidig beholde sin identitet (v?re kritisk). Inkludering dreier seg om: ? bryte ned skiller mellom mennesker, om gjensidig forst?else, likeverdig deltakelse, tilh?righet og sosial forankring, respekt og fellesskap p? tvers av ulikhet. Utfordringer med ideologisk og politisk bruk av inkludering (kan tilsl?re og avspore) (Morken, 2016, s. 165)