Sensorveiledning - generelt:
I Fronter-rommet har studentene har f?tt f?lgende informasjon om eksamen:
I f?lge studieplanen skal UTVIT1500 sette studentene i stand til ? forst? og vurdere pedagogisk forskning. Studentene skal kjenne grunnleggende begreper innen forskningsmetoder i pedagogikk og spesialpedagogikk.
Eksamensoppgavene skal gjenspeile disse to m?lsettingspunktene, og vil derfor omfatte:
A: En oppgave som omfatter kritisk vurdering av noe som presenteres som et forskningsresultat,
og
B: En oppgave/oppgaver som skal teste forst?else av ett eller flere sentrale begreper.
B?de A-oppgaven og B-oppgaven(e) skal besvares.
A-oppgaven skal telle minst 50 % i den samlede vurdering. Dette vil bli angitt mer n?yaktig i teksten i oppgavesettet.
?rets oppgavesett opplyser at del A og del B skal telle 50 % hver.
Dette m? ogs? tolkes dithen at om den ene delen st?r til stryk, kan dette oppveies til en st?karakter dersom den andre delen er bra nok.
Siden del A og del B senere skal vektes sammen med 50 % p? hver, er det en fordel ? bruke karakterforslag med + og – ved vurderingen av hver av de to delene.
I Inspera kan hver sensor bare foresl? rene karakterer, men for ? lette diskusjonen av de tilfellene hvor sensorene i utgangspunktet er uenige om kandidatens karakter, b?r man ha tilleggsopplysninger og for eksempel + og – markert i sine egne notater.
Sensorveiledning - del A:
Selv om oppgaveformuleringene inneholder ordet ?Dr?ft?, kan det ikke forlanges lange dr?ftinger i disse besvarelsene. Oppgavene m? kunne besvares omtrent som om de var formulert omtrent slik: ?Gir de opplysningene som er referert i oppgaven tilstrekkelig grunnlag … ? Begrunn svaret.? Hvis kandidaten viser god forst?else av hvilken kontekst de oppgitte resultatene er gyldige i og kan tenke i alternative ?rsakstolkninger, kan det gis en god karakter for del A. Viktigste pensumgrunnlag: Kleven m.fl., kap. 5 og 6.
Oppgave 1
Her bes kandidatene vurdere om de opplysningene som er gitt i oppgaven gir grunnlag for en generell p?stand om at p? ungdomstrinnet er jenter flinkere enn gutter til ? lese.
Det forventes at det inng?r i kandidatenes svar at man ikke kan komme med en generell p?stand ut fra resultater for to av skolene i en kommune. Man vet ikke engang om p?standen gjelder generelt for ungdomsskoleelever i kommunen, siden man bare har elever fra to av skolene.
Hvis noen nevner at man ikke vet om forskjellen er signifikant, kan det honoreres lite grann, men en signifikanstest vil ikke l?se generaliseringsproblemet, s? dette er ikke et viktig poeng.
Oppgave 2
Man har ikke grunnlag for ? vite at forskjellene mellom skolene skyldes at leseundervisningen p? den ene skolen er bedre enn p? den andre, en alternativ tolkning av resultatet er at det skyldes forskjell i elevgrunnlag. At forskjellen er signifikant, inneb?rer bare at den er s?pass stor at man kan velge ? se bort fra at forskjellen skyldes tilfeldigheter.
Oppgave 3
Sitatet er en ?rsakskonklusjon, og det b?r da v?re nok at kandidatene f?r fram at en korrelasjonskoeffisient ikke gir tilstrekkelig grunnlag til ? trekke en ?rsakskonklusjon.
Hvis noen dr?fter om r=0.40 er en tilstrekkelig stor korrelasjon til ? bruke ordet mye, kan det honoreres litt. Det samme hvis noen eventuelt kan s? mye statistikk at de har kvadrert koffisienten og snakker om 16% forklart varians, men et god besvarelse m? fokusere p? at det ikke er grunnlag for ?rsakskonklusjon.
Sensorveiledning – del B:
Siden B-sp?rsm?lene til sammen ikke skal telle mer enn 50 %, har studentene f?tt beskjed om at disse sp?rsm?lene kan besvares kort. De har ogs? blitt oppfordret til ? gjette hvis de ikke vet sikkert. Uansett hvor galt et svar m?tte v?re, b?r det derfor ikke regnes d?rligere enn om sp?rsm?let var ubesvart.
I utgangspunktet er det naturlig ? tenke at de fem B-sp?rsm?lene har innbyrdes lik vekt. Sp?rsm?lene vurderes samlet i den forstand at om ett eller flere sp?rsm?l er ubesvart eller d?rlig/feil besvart, kan de andre sp?rsm?lene veie opp til en st?karakter p? B-delen.
Oppgave 1:
Siden kap. 7 i Kleven m.fl. ikke er pensum, er det viktigste pensumgrunnlaget Befring, kap. 9. Der vektlegges om det er prim?rkilde eller sekund?rkilde, sp?rsm?let om budbringerens kompetanse og troverdighet, og samsvar med andre samtidige budb?rere. Et svar som har med disse punktene, er et godt svar. Befring dr?fter ogs? sp?rsm?let om p?litelighet i forhold til private kilder og offentlige dokumenter, og det b?r ogs? honoreres om kandidaten skriver noe fornuftig om dette. Det er ikke lenger tydelig pensumdekning for skillet mellom beskrivende og normative kilder, eller mellom ? bruke kilder som levning og beretning, men de som skriver noe fornuftig om dette, m? honoreres.
Oppgave 2:
Aksjonsforskning er kort nevnt flere steder i pensum, men pensumgrunnlaget er likevel f?rst og fremst Skogens kapittel ?Aksjonsforskning? i kompendiet. Her nevnes som viktige kjennetegn at siktem?let er ? forbedre praksis, at forskere og l?rere og eventuelt elever 澳门葡京手机版app下载er om forskningen, og at det i tillegg til selve hovedsiktem?let kan bidra til ? utvikle l?rende organisasjoner.
Oppgave 3:
Det viktigste ? ha med m? v?re at prosessen starter med en forforst?else som danner grunnlag for en prosess (den hermenutiske sirkel) som s? f?rer til ny og ?kt innsikt i dokumentet eller hva det n? er som studeres. Befring (s. 20) kaller det en subjektivt fortolkende prosess som suksessivt kan bidra til ?kt forst?else. Omtales ogs? hos Befring, s. 110-111 og hos Thagaard, men kap. 8 i Kleven m.fl. er ikke lenger pensum.
Oppgave 4:
De viktigste normene ? nevne m? v?re vitenskapelig redelighet, fritt/informert samtykke og konfidensialitet/anonymisering. Det er rimelig at de ogs? nevner spesielle hensyn i forhold til barn og andre utsatte grupper, og at deltakelse ikke skal f? u?nskede konsekvenser for deltakerne. 澳门葡京手机版app下载setiske sp?rsm?l er nevnt i de fleste pensumb?kene, mest grundig i Befring, kap.3.
Oppgave 5:
Generelt er vel de viktigste fordelene ved intervju at det gir mulighet til oppf?lgingssp?rsm?l som kan oppklare mulige misforst?elser og/eller gi en dypere forst?else av respondentens holdning. Hensynet til ? kunne n? mange og f? et representativt utvalg, kan tale for sp?rreskjema. Fare for lav svarprosent er et motargument, men det er kanskje ikke veldig viktig ? nevne hvis datainnsamlingen skjer p? skolen. S? kan man eventuelt dr?fte om det er noen forskjell med hensyn til ? f?le seg trygg til ? svare ?rlig.
Pensumdekning hos Thagaard samt Kleven m.fl., s?rlig kap. 2 og Befring, s?rlig kap. 7.