Pensum/l?ringskrav

UNIVERSITETET I OSLO

Institutt for spesialpedagogikk og

Pedagogisk forskningsinstitutt

BACHELOR I SPESIALPEDAGOGIKK / BACHELOR I PEDAGOGIKK

STUDIE?RET 2003 / 2004

Oppdatert pr. 1. august 2003

UTVIT 1000 ? INNF?RING I UTDANNINGSVITENSKAP: L?RING, DANNING OG SAMFUNN

* teksten finnes i kompendium. Kan kj?pes hos kopiutsalget.

(to stjerner) boken er flere steder i pensum

Det kan dessverre forekomme feil og mangler i pensumlisten. Ved endringer vil dette bli bekjentgjort p? emnesiden.

PEDAGOGIKK OG SPESIALPEDAGOGIKK SOM VITENSKAP OG FORSKNINGSFELT

Askildt, Astrid & Johnsen, Berit H.: Spesialpedagogikkens historie og idegrunnlag, 2001. Oslo: Cappelen. I Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk, s. 37-55 (18 s.)**.

Befring, Edvard & Tangen, Reidun: Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt, 2001. Oslo: Cappelen. I Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk, s. 13-36 (23 s.)**.

Dale, Erling Lars: Positivismekritikken og den etablerte pedagogikken, 2000. Norsk pedagogisk tidsskrift. 84 (4/5), s. 265-275 (11 s.)*.

Dale, Erling Lars: Pedagogikkutdanning og erkjennelsesinteresser, 2001. I Kvernbekk, Tone (red.): Pedagogikk og l?rerprofesjonalitet, s. 67-82 (16 s.)**.

Dalen, Monica: Integrering. S? langt det er mulig og faglig forsvarlig, 1994. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken (80 s.).

F?llesdal, Dagfinn: Hvilken plass har normative teorier i fagvitenskapene og hvilken plass b?r de ha?, 1998. Oslo: Universitetet i Oslo. I Engelstad, Fredrik (red.): Etikk i universitetssamfunnet, s. 173-184. (12 s.)*.

Giesecke, Hermann: Indf?ring i p?dagogik, 1981. K?benhavn: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. s. 11-138 og 161-194. (160 s.) **.

Hammersley, Martyn og Atkinson, Paul: Feltmetodikk: grunnlaget for feltarbeid og feltforskning, 1996. Oslo: Gyldendal. 2. rev. utg. Kap. 1, 2, 5, 8 og 10. (148 s.).

Kleven, Thor Arnfinn (red.): Innf?ring i pedagogisk forskningsmetode. En hjelp til kritisk tolking og vurdering, 2002. Hele boken (231 s.).

Kvernbekk, Tone: Om pedagogikkens faglige identitet, 2001. Gyldendal Akademisk. I: Kvernbekk, Tone (red.): Pedagogikk og l?rerprofesjonalitet, s. 17-30. (14 s.)**.

Skjervheim, Hans: Det instrumentalistiske mistaket, 1996. Oslo: Aschehoug. I Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar, s. 241-250. (9 s.) .

Til sammen 707 sider.

L?RING OG UTVIKLING

Berger, K. S.: The developing person: Through the lifespan, 2001. New York: Worth Publishers. Kap. 1, 6, 7, 9, 10, 12, 13. (290 s.).

Bruner, Jerome: The process of education, Cambridge, MA: Harvard University Press. Kap. 1,3-5. (63 s.)**.

Crain, W.: Theories of development: Concepts and applications, 1992. 3rd ed. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall. Kap. 6, 9-10, 12. (102 s.).

Dewey, John: Democracy and education, 1961. Kap 11. Experence and Thinking, s.139-151. (12 s.)*.

Gage, N. L. & Berliner, D.C.: Educational psychology, 1998. Boston: Houghton Mifflin. Kap. 1, 3, 5, 7, 8. (239 s.).

Vygotsky, L.S.: Interaksjon mellom l?ring og utvikling, 1996. I Dale, Erling Lars (red.): Skolens undervisning og barnets utvikling: klassiske tekster. (12 s.)**.

Vygotsky, L.S: Internalisering av h?yere psykologiske funksjoner , 1996. Oslo: Ad Notam Gyldendal. I Dale, Erling Lars (red.): Skolens undervisning og barnets utvikling: klassiske tekster, s. 143-149. (7 s.) **.

Til sammen 728 sider

UNDERVISNING OG DANNING

Bruner, Jerome: The process of education, 1994. Cambridge, MA: Harvard University Press. Kap. 2 og 6 (27 s.)**.

Dale, Erling Lars: John Dewey og reformpedagogikk, 1996. Oslo: Gyldendal. I Dale, E. L. (red): Om utdanning: klassiske tekster, 231-257. (26 sider)**.

Engelsen, Britt Ulstrup: Kan l?ring planlegges? Arbeid med l?replaner - hva - hvordan - hvorfor, 2002. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 4. rev. utg. IKKE kap. 3, 4 og 9 (165 s.).

Freire, Paulo: De undertryktes pedagogikk, 1999. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 2. utg. S. 24-70. (47 s.).

Gustavsson, Bernt: Dannelse i vor tid, 1998. ?rhus: Klim. Innledning, kap. 1, 3, 6, 7 og 10. (113 s.).

Kj?rnsli, Marit og Lie, Svein: Kj?nnsforskjeller i realfag: hva kan TIMMS fortelle? , 2000. Oslo: Gyldendal Akademisk. I Imsen, Gunn. Kj?nn og likestilling i grunnskolen, s. 71-90. (20 s.)**.

Kvernbekk, Tone: Erfaring, praksis og teori, 2001. Oslo: Gyldendal Akademisk. I Kvernbekk, Tone (red.): Pedagogikk og l?rerprofesjonalitet, s. 146-163. (17 s.) **.

Larsson, Staffan: Vardagsl?rande och vuxenstudier, 1996. Lund: Studentlitteratur. Ellstr?m, Per-Erik, Gustavsson, Bernt & Larsson, Staffan (red): Livsl?ngt l?rande, s. 9-28. (21 s.).

Loeng, Svein: Finnes det en voksenpedagogikk?, 1999. V?rl?se: Billes? & Baltzer. I Nejst Jensen, Carsten (red): Om Voksenundervisning: grundlag for p?dagogiske og didaktiske refleksioner, s. 13-23. (10 s.)*.

Skogen, Kjell: Spesialpedagogikk i et organisasjons- og innovasjonsperspektiv, Oslo: Cappelen. I Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk (14 s.) **.

Tangen, Reidun: Retten til utdanning, tilpasset oppl?ring og spesialundervisning, 2001. Oslo: Cappelen. I Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk (20 s.)**.

Telhaug, Alfred Oftedal: Skolen mellom stat og marked, 2002. Oslo: Didakta. S. 9-30, 33-58, 67-74, 89-92, 102-104, 111-130, 153-156, 203-220, 223-234, 251-262 (122 s.).

Vedeler, Liv: Pedagogisk bruk av lek, 1999. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: Utdanningspolitiske retningslinjer og intensjoner, kap. 3: Utviklingsperspektivet i lek og alderstypisk lek i sm?skolen. (32 s.)**.

Vedeler, Liv: Barnehagen og tilpasset oppl?ring, 2001. Oslo: Cappelen. I Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk (14 s.)**.

?zerk, K.: Oppl?ringsteori og l?replanforst?else, 1999. Vallset: Oplandske bokforlag. Kap. 4-9, 17 og 18. (121 s.).

Til sammen ca. 768 sider

OPPDRAGELSE OG SOSIALISERING

Cunningham, Helen: Digital culture: The view from the dance floor, 1998. London: UCL Press. I Sefton-Green, Julian (red.): Digital diversions: Youth culture in the age of multimedia, s. 128-148. (21 s.)**.

Evenshaug, Oddbj?rn og Hallen, Dag: Familiepedagogikk: oppdragelsens hva, hvordan og hvorfor, 1997. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1-5, s. 98-103, kap 7, kap 9-14. (205 s.).

Giddens, Anthony (red.): Sociology, 1997. Cambridge: Polity Press, 3. ed. . Kap. 2: Culture and society, s. 15-32. (17 s.), Kap. 5: Gender and sexuality. (13 s.), Kap. 9: Race, ethnicity and migration, s. 171-188. (17 s.), Kap. 10: Class, stratification and inequality, s. 189-210. (21 s.), Kap. 16: Education, (30 s.), Kap. 21: Theoretical thinking in sociology, s. 393-405. (12 s.).

Giesecke, Hermann: Indf?ring i p?dagogik, 1981. K?benhavn: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. S. 139-160. (21 s.) **.

Imsen, Gunn: Perspektiver p? kj?nn og likestilling, 2000. Oslo: Gyldendal Akademisk. I Imsen, Gunn: Kj?nn og likestilling i skolen, s. 11-27. (17 s.)**.

Kirkeb?k, Birgit & Simonsen, Eva: Handikaphistoriske temaer, 2001. Oslo: Cappelen. I Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk (13 s.) **.

Mollenhauer, Klaus: Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse, 1996. Oslo: Ad Notam. (140 s.).

Nixon, Helen: Fun and games are serious business, 1998. London: UCL Press. I Sefton-Green, Julian (red.): Digital diversions: youth culture in the age of multimedia, s. 21-42 (23 s.)**.

Rudberg, Monica: Dydige, sterke, lykkelige barn: ideer om oppdragelse i borgerlig tradisjon, 1983. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5, 6, 8 og 9. (93 s.).

Sefton-Green, Julian: Introduction. Being young in the digital age, 1998. London: UCL Press. I Sefton-Green, Julian (red.): Digital diversions: youth culture in the age of multimedia, s. 1-20. (20 s.)**.

Sefton-Green, Julian and Buckingham, David: Digital visions: children's "creative" uses of multimedia technologies, 1998. London: UCL Press. I Sefton-Green, Julian (red.): Digital diversions: youth culture in the age of multimedia, s. 62-83. (22 s.)**.

S?tersdal, Barbro: Foreldre澳门葡京手机版app下载 i ulike livsfaser, 2001. Oslo: Cappelen. Befring, E. & Tangen, R. (red): Spesialpedagogikk. (8 s.)**.

Vedeler, Liv: Pedagogisk bruk av lek, 1999. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 Sosial lek, sosialisering og sosial kompetanse. (15 s.)**.

Til sammen 714 sider

Publisert 8. juni 2004 15:10 - Sist endret 8. juni 2004 15:10