Ola Stafseng, PFI
NYHUMANISME OG DANNINGSSTRID OM ”DEN L?RDE SKOLE”
Eller
”DEN SKOLASTISKE DISKURS” I PEDAGOGISK IDEHISTORIE
(Ref.: Anton Fredrik Andresen: Opplysningstider, nyhumanisme og nasjonalisme i Norge i de f?rste ?rene etter 1814).
1. Selve saken:
En tapende skoleplan for den universitetsforberedende l?rde skole i 1818, anf?rt av Georg Sverdrup, satt opp mot planen av 1809 (som lov), som ble utviklet 1799-1805 ved Christiania (Oslo) katedralskole, med Niels Treschow som rektor (1814-1825 skoleminister).
2. Noen bakgrunnsmomenter:
· De mer ?refulle og nasjonale intellektuelles historie i Norge, forankret i Studentersamfunnet, startet ikke f?r p? 1830-tallet (Welhaven – Wergeland – Scweigaard m.fl., ”intelligensen” mot ”patriotene”).
· Den intellektuelle konteksten i 1818 (1809, 1799) var europeisk, og spesielt tysk-dansk, b?de tysk romantikk og nasjonaloppdragelse (Fichte, Herder), og tilspisset med Humboldt som (Bildungs-)skolereformator (1809), som mottrekk under Napoleonskrigene.
· Universitet 1813 og grunnlov 1814 er tolket inn i langt senere mytologier og nasjonale diskurser, jfr. Norge og seieren over Napoleon i Leipzig-slaget 1813.
3. Opplysningstid, rasjonalisme og 1809-reformen:
· Basedow/Dessau 1774: ”Philantropinum”, hertugen av Augustenborg 1795 (artikkel i Minerva), ridderakademiet p? Sor?, Treschow som ”pendler” mellom Danmark og Norge.
· F?r 1809/1799 – den l?rde skole: hindre frafallet fra Kristus, og l?re nok latin til ? komme inn p? universitetet.
· Fra 1799/1809: nyttighetenes borgerskole, flere enn (senere) prester og embetsmenn trengte h?yere allmennskole, og flere og nyttige fag, samt innf?ring av fagl?rere/spesialklasser (ut med ”h?rerne”).
4. Den kulturelle konteksten for 1809/1818-motstillingene:
· Norge med en bitteliten l?rd elite, med utdanning fra Danmark, til dels ogs? erfaringer og forankringer i tyske universiteter, gir motstillinger av romer?nd mot grekerideal (en ”fransk-tysk krig”).
· Interessante spr?kstrider i tiden, tidsskriftet Saga og dyrking av folkespr?k el. allmuespr?k, dialektsamling og mulig ”amalgamasjon” norsk/svenske dialekter – fiendebilder: svecoman (Nic. Wergeland) vs. danoman (de fleste), ikke allmuespr?k som nasjonalspr?k (morsm?l), men dansk som ”morsm?l” og latin som dannelse.
· Strukturen i den l?rde skole, m?nster Tyskland (Humboldt og Herbart), 8 ?rstrinn (jfr. senere 5 ?rs middelskole og 3 ?r gymnas). Med Treschow fag som antropologi (borgerl?re), og calligraphie (skj?nnskrift).
5. Forslaget til ny plan 1818:
· Komitè i Stortinget med Georg Sverdrup som formann, bearbeidet et forslag fra universitetsprofessorene Sverdrup (dobbeltrolle), Hersleb og Stenbloch.
· Se timetabell s. 30 for oversikt over 1809- vs. 1818-forslaget: Sverdrup ville alts? styrke latin og gresk, og utrydde fysikk, antropologi, engelsk, sang, skj?nnskrift – og nesten rasere norsk (”morsm?l”). Samt gjeninnf?re allmennl?reren (= latin), ut med fagl?rere.
· Motivasjon: De l?rde skoler skal v?re ”Forberedelses-Instituter for Universitetet – ikke isolerede Gymnasier eller Borgerskoler”. Og de skal ”skape en fast grunnvoll for vitenskapelighet i sin alminnelighet” (= latin/gresk).
· Bakgrunn i Tyskland: Humboldt og Herbart 1809, K?nigsberg Realschule, filologien som enhets- og overvitenskap – Bildung betyr: Ikke spesialiserte og opphopede kunnskaper, men ”personlighetens organiske vekst” (= en slags integrasjons- og sosialiseringsmodell. Jfr. Her ogs? Napoleonskrigen, og slaget ved Leipzig 1813.
· Stortingsdebatten st?ttet i hovedsak Sverdrup – det merkelige er frav?ret av en interesse for det nasjonale, eller nasjonale fag. Dette kan v?re p?virket av vanskelige distinksjoner, som dette med ”svecomani” og ”danomani”. Videre vanskeligheter med ? tematisere ulike forst?elser av det nasjonale og de to (arke)typer nasjonalisme: (i) etnisk nasjonalisme – folkefellesskap (tysk ”greker?nd”); (ii) borger?nd-fokusert nasjonalisme – ?pent kosmopolitisk (fransk ”romer?nd”). Og s? s?rlig innviklingen i den tyskinspirerte nyhumanisme, en kjerne i debatten og denne teksten.
6. Nyhumanismen og Sverdrup:
· Alts?: Det betydningsfulle i denne debatten og teksten er ikke selve saken om skoleplanene, men selve argumentasjonen som ”case” for ? vise s? vel nyhumanisme som klassisk Bildung, i dels tysk original, dels Sverdrups tapning.
· Hovedmotsetningen: filantropinismen mot (ny)humanismen – der lekeskoler og materialistisk nyttetenkning leder til ”Bildung zur Bestialit?t/Animalit?t”.
· Mens ”Bildung zur Humanit?t” er en stillingstaken innenfor slike motsetninger:
*romersk mot gresk (det fremmede mot det egne)
* individualisme mot ”folke?nden” (jfr 2 typer nasjonalisme)
* fransk mot tysk (gallomanien mot grekomanien)
Dette er Sverdrups tyske forankring (i Weimar, Jena, G?ttingen), eller Helge Dahl: ”Sverdrup ville lage norsk gymnas etter K?nigsberger Schulplan”.
· Tilspisset om Bildung – ”? forst? mennesket og utvikle personligheten”, i motsetning til kunnskapss?king etter nytte eller anvendelighet (filantropinismen). Kunnskapsteoretisk bygger dette p? en s?rtysk (depressiv) distinksjon (og motstilling) mellom kultur og sivilisasjon, og ikke bare det, dette er ogs? en hierarkisering av h?y- vs. lavkultur. Jfr. i v?r tid Umberto Eco og ”Rosens navn”, eller Neil Postman og ”Vi morer oss til d?de”.
7. Motstillingen Treschow vs. Sverdrup:
· I den generelle historieskrivningen har Treschow v?rt den reaksjon?re, og Sverdrup den progressive, ikke minst hos skolehistorikeren Torstein H?verstad og vekten p? skillet mellom kongesuverenitet (T) og folkesuverenitet (S) (1930). Hos Herder stilles folke?nden opp mot statsborgerlig oppdragelse.
· Treschow vs. Sverdrup: p?minner om det fransk/tyske skille. Treschow var engasjert i skandinavismen, han dyrket morsm?let, i K?benhavn-tiden gikk han inn for egen j?disk skole, osv. Motstillingen kan v?re mellom det moderne (utviklingsoptimistiske) og anti-moderne (utviklingspessimistiske) i utdanningssp?rsm?lene, selv om disse i allmennpolitiske sp?rsm?l framst?r som hh.vis antidemokratisk vs. demokratisk.
8. Noen avsluttende momenter.