Uke 2
Warm up!
- Har du semesterregistrert deg? N?r er fristen for ? melde seg p? til undervisning og eksamen?
- Har du sett gjennom emne- og semestersidene til emnene du skal ta dette semesteret?
- Hva er l?ringsm?lene for PED1002?
- Hva tenker du er viktige begreper ? kunne i PED1002?
- P? hvilke m?ter er PED1002 forskjellig fra PED1001?
- Har du sett p? undervisningsplanen for v?ren 2023?
- Har du f?tt tak i pensum (b?de b?ker og artikler)?
- Har du laget deg en egen ukentlig timeplan basert p? erfaringer fra 1. semester? Under kan du se et eksempel p? en timeplan-mal. Start med ? lage deg en timeplan for neste uke.
|
|
Mandag |
Tirsdag |
Onsdag |
Torsdag |
fredag |
|
08:00 |
|
|
|
|
|
|
09:00 |
|
|
|
|
|
|
10:00 |
|
|
|
|
|
|
11:00 |
|
|
|
|
|
|
12:00 |
|
|
|
|
|
|
13:00 |
|
|
|
|
|
|
14:00 |
|
|
|
|
|
|
15:00 |
|
|
|
|
|
|
16:00 |
|
|
|
|
|
Uke 3
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 1-3 & 5
| Litteratur | Oppgaver |
|
Straume, I. (2013). Kapittel 1 - Danningens filosofihistorie: en innf?ring. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva er danning for deg? Bruk dine forkunnskaper til ? svare p? dette sp?rsm?let. |
| Straume (2013, s. 22-26) nevner tre dimensjoner som g?r igjen i alle danningsteorier. Hva er disse tre dimensjonene og hva g?r de ut p?? | |
| Hva menes med et refleksivt danningsbegrep, if?lge Straume (2013)? | |
| Forklar de tre klassiske danningsbegrepene innen vestlig tradisjon som Straume (2013) tar for seg i dette kapittelet. | |
|
Liu, F. (2013) Kapittel 2 – Konfusiansk Xiushen. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva g?r den “konfusiansk xiushen” ut p?, if?lge Liu (2013)? |
| Hvilken betydning har mellommenneskelige relasjoner i konfusianismen (Liu, 2013)? | |
|
Fossheim, H. J. (2013) Kapittel 3 – Platon og Aristoteles om dannelse. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva menes med dialektikk (Fossheim, 2013)? |
| Fossheim (2013, s. 71-73) hevder at Platon og Aristoteles deler menneskesjelen i tre. Hva best?r disse tre delene av? Hvordan relateres disse delene til dannelsesprosessen? | |
| Hvordan er demokrati og dannelse koblet sammen hos Platon og Aristoteles, if?lge Fossheim (2013)? | |
|
Moxnes, H. (2013). Kapittel 5 - “Den som vil f?lge meg”: Jesu dannelse av disiplene i Markusevangeliet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvilke litter?re sjangre har tidligere forskning kategorisert “evangelier” under? Hvilken sammenheng trekker Moxnes (2013) mellom en litter?r sjanger og danningsbegrepet? |
| P? hvilke m?ter kan Jesu dannelse av disiplene betegnes som “oppbrudd” i Markusevangeliet, if?lge Moxnes (2013, s. 94-101)? |
Uke 4
Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 6-10
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Gule, L. & Kharma, H. (2013). Kapittel 6 – Adab – om danning i den arabisk-islamske tradisjonen. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Beskriv kort hva adab refererer til i den arabisk-islamske tradisjonen, if?lge Gule og Kharma (2013)? |
| Hvilke koblinger trekkes mellom adab og paideia i dette kapittelet? | |
| Hvordan forst?s adab innenfor sufismen (Gule og Kharma, 2013)? | |
| Hvem var Ibn Miskawayh og hva var hans tanker rundt adab (Gule og Kharma, 2013)? | |
|
Meldahl, P. (2013). Kapittel 7 – Middelaldermenneskets dannelsesideal: Gammelnorsk Homiliebok og Kongespeilet – hjemlige portaler til middelalderens dannelsestenkning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Meldahl (2013) skriver at all dannelsestenkning i middelalderen er underlagt en idé. Hva g?r dette ut p?? |
| Hvilke typer bok er Gammelnorsk Homiliebok og Kongespeilet? Hvordan er de knyttet til middelaldermenneskets dannelsesideal (Meldahl, 2013)? | |
|
Fj?gesund, P. (2013). Kapittel 8 - “The Grand Tour”: Dannelsesreisens vekst og fall. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvordan forklares “The Grand Tour” i dette kapittelet? |
| Hvilke forestillinger finnes om S?r- og Nord-Europa rundt 1700 til 1800-tallet og hvordan er disse knyttet til Touren, if?lge Fj?gesund (2013, s. 127-128)? | |
|
R?mer, T., A. (2013). Kapittel 9 – Jean-Jacques Rousseau: Imellem kosmos og polis. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvilke to grunnsp?rsm?l l?ftes frem i Rousseaus tenkning, if?lge R?mer (2013) i dette kapittelet? |
| For ? beskrive den voksnes rolle i Rousseau tenkning, bruker R?mer (2013) betegnelsen “sp?gelsesl?rer”. Hva mener R?mer med “sp?gelsesl?rer”? | |
| Hvordan er natur og oppdragelse knyttet sammen i Rousseaus tenkning, if?lge R?mer (2013)? | |
|
Fauskev?g, O. (2013). Kapittel 10 – Kant: Fridom gjennom fornuft. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva handler det “? utvikle det menneskelege ved mennesket” for Immanuel Kant (Fauskev?g, 2013, s 147)? |
| Hva vil det si “? ha ein vilje”, i Kants filosofi (Fauskev?g, 2013, s. 152-154)? Hvordan er dette knyttet til menneskelig frihet, if?lge Fauskev?g (2013)? |
Uke 5
Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 13, 18, 20 & 21
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Straume, I. S. (2013). Kapittel 13 – Wilhelm von Humboldt: Fra antikkens Hellas til det moderne universitetet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva handler “den tyske nyhumanismen” om, if?lge Straume (2013)? |
| Straume (2013, s. 188) skriver at “den sentrale ideen i Humboldts danningsbegrep” er “nemlig at individets unikhet kan realiseres gjennom allsidig virksomhet”. Hva g?r dette ut p?? | |
| Hva g?r Humboldts universitetsidé ut p?, if?lge Straume (2013)? | |
|
L?vlie, L. (2013). Kapittel 18 – John Dewey: Danning til demokrati. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
F?r du har lest kapittelet: Hva kan du om John Dewey fra f?r av? |
|
Etter ? ha lest kapittelet: Har du l?rt noe nytt om John Deweys tenkning rundt “Danning til demokrati”? |
|
| L?vlie (2013, s. 255) skriver at danning for Dewey “er i videste forstand et politisk prosjekt”. Hva menes med det? | |
| Hvordan beskrives Deweys metodebegrep, presentert av L?vlie (2013)? | |
|
Jepsen, P. (2013). Kapittel 20 – Theodor W. Adorno: Dannelse i den barbariske kultur. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Jepsen (2013, s. 276) skriver at Adorno “h?rer til blandt de viktigste repr?sentanter for den s?kaldte kritiske teori”. Hva kjennetegner kritisk teori? |
| Hva er Adornos idé om “halvdannelsen” uttrykk for, if?lge Jepsen (2013)? | |
|
B?yum, S. (2013). Kapittel 21 – John Rawls: Danning til Rettferd. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva er Rawls to rettferdighetsprinsipper, som beskrevet i B?yum (2013)? |
| P? hvilke m?ter kan man argumentere for at Rawls har en danningsteori, if?lge B?yum (2013, s. 293)? |
Uke 6
Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 23 &-27
Straume, I. (2011). Danning i en flerkulturell l?rerutdanning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(1).
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Dobson, S. (2013). Kapittel 23 – Dannelse som selvteknologi: Michel Foucaults flerfaglige forst?else. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvilke sp?rsm?l fors?ker dette kapittelet ? svare p?? |
| Hvordan forst?r Foucault begrepet diskurs, if?lge Dobson (2013, s. 312-313)? | |
|
Jakobsen, J. (2013). Kapittel 27 – Axel Honneth: Anerkjennelse, danning og utdanning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Nevn de tre anerkjennelsesformene som er avgj?rende for en vellykket identitetsdannelse for Honneth og hva de g?r ut p? (Jakobsen, 2013). |
| Hva kan konsekvensene v?re ved frav?r av anerkjennelsesformene hos Honneth, if?lge Jakobsen (2013)? | |
|
Straume, I. (2011). Danning i en flerkulturell l?rerutdanning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(1). |
Straume (2011) viser til at dagens l?rerutdanning st?r overfor nye utfordringer i forbindelse med at samfunnet er blitt flerkulturelt. Forklar hva hun mener med dette. |
| Hvordan har forholdet mellom danning og l?rerutdanning utviklet seg gjennom historien (i Norge), if?lge Straume (2011)? | |
| Hvilke aspekter ved danning i en flerkulturell l?rerutdanning kan Honneths teori om anerkjennelse kaste lys over (Straume, 2011)? |
Uke 7
Kilder:
Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 1-4
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 1 – Forskjeller i klassen – kj?nn i kontekst (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) |
Hva g?r “Paradokser av likhet og forskjell” ut p?, if?lge Nielsen (2014, s. 12-13)? |
| Hvordan forklarer Nielsen (2014, s. 18) “guttepanikken”? | |
| Nielsen (2014, s. 27-28) skriver at de “bruker begrepet kj?nn b?de i betydningen distinksjon, diskurs og distribusjonsm?nstre”. Hva g?r disse tre betydningene ut p?, if?lge Nielsen? | |
|
Rudberg, M. (2014). Kapittel 2 – H?rte ikke riktig hjemme der: Skole og maskulinitet i tre generasjoner (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) |
I kapittel 2 blir vi kjent med tre generasjoner av menn og deres forhold til utdanning. Hva kan det ? unders?ke tre generasjoner, som Rudberg (2014) har gjort, kunne gi av kunnskap? |
| Hva g?r Nielsens og Rudbergs forskningsprosjekt “Jenter og gutter i tre generasjoner” ut p? (Rudberg, 2014)? | |
|
Kleppe, R. (2014). Kapittel 3 – Spidermankjole! Fra kj?nnskontrast i barns lek til kj?nnskontrast i barns kl?r (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) |
Oppsummer kort hva Kleppe (2014) har sett n?rmere p? i dette kapittelet. |
| Basert p? to kvalitative studier, hevder Kleppe (2014) at synet p? konfliktl?sning i barnehagen har endret seg fra 1967 til 2008. P? hvilke m?ter? | |
| Hva refererer “Spidermankjole” til i Kleppe (2014) sitt kapittel? | |
| Beskriv hva Kleppe (2014) mener en historisk sammenligning kan l?re oss. | |
| Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 4 – Nye jenter? Kj?nnede l?ringsm?nstre i nye kontekster (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) | “Kroppsprosjektet har ogs? klassedimensjoner”, skriver Nielsen (2014, s. 86). Hva inneb?rer det? |
| Nielsen (2014, s. 91) skriver at debatten om den feminiserte skolen der guttene er tapere er “en sterk forenkling”. Hva menes med dette? |
Uke 8
Kilder: Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 5-8
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Over?, S. (2014). Kapittel 5 – Nye gutter? Maskulinitet og sosial klasse p? barnetrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
I hvilke kontekster refereres det til betegnelsen “antiskolekultur” i dette kapittelet? |
| Over? (2014) har presentert sitt datamateriale hovedsakelig gjennom ? fortelle om de tre guttene P?l, Magne og Espen. Hva tror du kan v?re grunnen til dette? | |
| Over? (2014, s. 108) beskriver et ideal om “uanstrengt skolemestring”. Hva g?r dette ut p?? | |
|
God?, H. T. (2014). Kapittel 6 – Skolemotstand: Betydninger av kj?nn og relasjoner p? ungdomstrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Hvilke sp?rsm?l tar God? (2014) for seg i dette kapittelet? |
| Hvordan tolkes jentenes skolemotstand i dette kapittelet? | |
|
Eng, H. (2014). Kapittel 7 – N?r faget f?r kj?nn: Kropps?ving og idrettsfag i ungdomsskolen (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Hva vil det si at “vi kan snakke om fagets kj?nn i stedet for elevenes kj?nn” i faget kropps?ving (Eng, 2014, s. 149)? |
| Eng (2014) skriver at skolen hun har samlet sitt datamateriale fra, fremst?r som en “ekstremskole”. Hva legger hun i det? | |
|
Eriksen, I. (2014). Kapittel 8 – T?ffe krave og t?ffe jenter: Kj?nn og etnisitet i videreg?ende skole (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Erisksen (2014, s. 152) skriver at “I det f?lgende kapitlet blir det klart at br?k i klasserommet ikke bare handler om skolen eller klasserommet, men at br?ket ogs? er en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”. P? hvilke m?ter er br?ket ogs? “en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”? |
| Eriksen (2014) kobler “gangsterimage” opp mot jentenes atferd i hennes studie. Hun mener imidlertid at dette er uttrykk for noe mer. Hva er hennes refleksjoner rundt dette? |
Uke 9
Kilde: Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 9-11
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Aarseth, H. (2014). Kapittel 9 – Lyst til l?ring eller “fit for fight”? Middelklassefamiliens l?ringskulturer (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Aarseth (2014) betegner middelklassen i to grupper med tanke p? foreldrepraksiser. Identifiser og forklar dem. Hva kan v?re grunnen til en slik deling? |
| Hva refererer “intensivering av foreldreskapet” til i forskningen, if?lge Aarseth (2014, s. 171)? | |
|
Br?ten, B. (2014). Kapittel 10 – Gagns mennesker og gode liv: Utdanning i foreldres oppdragerstrategier (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Hvordan ser foreldrene som Br?ten (2014) har intervjuet p? utdanning for sine barn? |
|
Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 11 – Nye perspektiver p? kj?nn og skole i forandring (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Se p? overskriften “Gamle m?nstre i nye kontekster”. Hva skrives det om i dette underkapittelet (Nielsen, 2014)? Hva kan konsekvensen v?re hvis man ikke leser underkapittelet i sammenheng med resten av kapittelet eller boken? |
| Hva er forskjellen mellom det “interseksjonelle perspektivet” og “det psykososiale perspektivet”, if?lge Nielsen (2014, s. 215-216)? Hva g?r disse to perspektivene ut p?? |
Uke 10
Kilder:
Bachmann, K., Haug, P. og Myklebust, R. (2010). Med rett til ? prestere. I Elstad, E. og Sivesind, K. (red.) (2010). PISA: sannheten om skolen? Universitetsforlaget.
Solbrekke, T. D., ?strem, S. (2011). Profesjonsut?velse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic studies in education. Vol. 31(3).
Simons, M. (2014). Governing Trough Feedback: From National Orientation Towards Global Positioning. In Ozga, J., Mangez, E. and Fenwick, T. (red.) (2014). World Yearbook of Education 2014. Routledge.
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Bachmann, K., Haug, P. og Myklebust, R. (2010). Med rett til ? prestere. I Elstad, E. og Sivesind, K. (red.) (2010). PISA: sannheten om skolen? Universitetsforlaget. |
I deres artikler mener Bachmann, Haug og Myklebust (2010, s. 298) at “PISA-unders?kelsene bidrar til viktig kunnskap” i et omr?de. I hvilket omr?de bidrar PISA-unders?kelsene til viktig kunnskap? P? hvilken m?te er resultatene fra PISA-unders?kelsene relevant i Norge? |
| Hva menes med at tilpasset oppl?ring kan bidra til ? forsterke sosiale ulikheter mellom elever (Bachmann et al., 2010)? Hvilke svakheter kan muligens trekkes ved tilpasset oppl?ring? | |
|
Solbrekke, T. D., ?strem, S. (2011). Profesjonsut?velse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic studies in education. Vol. 31(3). |
Hva er denne artikkelens overordnede problemstilling og forskningssp?rsm?l? |
| P? hvilke m?ter har profesjonsut?velsen i barnehager forandret seg, if?lge Solbrekke og ?strem (2011)? | |
| Hva refererer “New Public Management” til, if?lge Solbrekke og ?strem (2011)? | |
| Hva er forskjell mellom “accountability” og “responsibility” (Solbrekke, ?strem, 2011)? Hvilke tradisjoner kommer de fra? Hva inneb?rer spenningen mellom dem? | |
|
Simons, M. (2014). Governing Trough Feedback: From National Orientation Towards Global Positioning. In Ozga, J., Mangez, E. and Fenwick, T. (red.) (2014). World Yearbook of Education 2014. Routledge. |
Hva betyr “governing through feedback”, if?lge Simons (2014)? |
| Simons (2014) trekker paralleller mellom Foucaults prinsipp om Panopticon og dagens (belgiske) skole. Hva g?r eksemplet som trekkes frem i artikkelen ut p?? Kan det trekkes paralleller til en norsk skolekontekst? |
Uke 11
Kilde:
Foucault, M. (1999). Overv?kning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av ?sterberg, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975). Side 121-195
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Foucault, M. (1999). Den f?yelige kroppen. (I Foucault, M. (1999). Overv?kning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av ?sterberd, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975) (s. 121-151)) |
Hva mener Foucault (1999, s. 123) med at “? holde disiplin er noe annet enn v?re slavedriver”? |
| Foucault (1999, s. 127-133) skriver om disiplinens fire teknikker for den romlige inndelingen av individene. Hva g?r disse fire teknikkene ut p?? | |
| Hvordan er den menneskelige virksomheten kontrollert, if?lge Foucault (1999, 134-139)? | |
|
Foucault, M. (1999). Den gode dressurs midler. (I Foucault, M. (1999). Overv?kning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av ?sterberd, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975) (s. 151-171) |
Hva er disiplinens virkemidler og hva g?r de ut p?, if?lge Foucault (1999, s. 151-171)? |
| Hvilken funksjon har disiplin?rstraff, if?lge Foucault (1999, s. 159)? | |
|
Foucault, M. (1999). Panoptismen . (I Foucault, M. (1999). Overv?kning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av ?sterberd, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975) (s. 171-195)) |
Hva er en “Panopticon” og hva gjenspeiler det, if?lge Foucault (1999, s. 171-195)? |
Uke 12
Kilde:
Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd. Kap 1-6
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Williamson, B. (2017). Chapter 1 – Introduction: Learning machines, digital data and the future of education. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva er form?let med boken Big Data in Education, if?lge Williamson (2017)? |
| Hva menes med “datafying” og “digitizing” av utdanning, if?lge Williamson (2017, s. 5-15)? | |
| Forklar begrepet “sociotechnical imaginaries” og i hvilken kontekst det refereres til (Williamson, 2017). | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 2 – Conceptualizing Digital Data: Data mining, analytics and imaginaries. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hvordan defineres “data” hos Williamson (2017, s. 29-30)? |
| Hva menes med “first wave big data” og “second wave of big data” (Williamson, 2017)? | |
| Hvilke sammenhenger trekkes det mellom myndighetene og “big data imaginary” (Williamson, 2017)? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 3 – Software, code and algorithms: Programming, automating and governing everyday life. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Skriv hvordan “software” forklares i kapittelet. |
| Hvordan defineres “algorithms”, if?lge Williamson (2017)? | |
| P? hvilke m?ter kan man snakke om “algorithmic governance”, if?lge Williamson (2017, s. 60)? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 4 – Digital Education Governance: Political analytics, performativity and accountability. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Forklar f?lgende sitat ved ? lese hva som st?r f?r og etter dette: “Understood as policy instruments, data processing technologies can therefore be seen as digital policy instruments that reproduce and reinforce existing regimes of performativity and accountability” (Williamson, 2017, s. 75). |
| P? hvilke m?ter kobler Williamson (2017) store datainnsamlinger til politiske avgj?relser innen utdanning? | |
| Hva refererer uttrykket “intimate accountability” til i en skolekontekst, if?lge Williamson (2017, s. 82-86)? |
Uke 13
Kilde:
Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd. Kapittel 5-6 & 9
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Williamson, B. (2017). Chapter 5 – The Social Life of Education Data Science: Learning analytics, educational data mining and metrological platforms. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva refererer “education data science” til, if?lge Williamson (2017)? |
| Williamson (2017, s. 115) stiller sp?rsm?let “who owns big data”? Hvilke svar gis p? dette i teksten? P? hvilken m?te problematiseres svaret? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 6 – The CompPsy Complex: Non-cognitive learning, psychological enhancement and behaviour change. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva handler “biopolitics” om, if?lge Williamson (2017, s. 125-126)? |
| Williamson (2017) problematiserer en “therapeutic trend in education”. Hva g?r “the therapeutic trend in education” ut p? og p? hvilke m?ter problematiserer han dette? | |
| Kapittel 6 har som tittel: “The CompPsy Complex”. Hva betyr “CompPsy Complex”, if?lge Williamson (2017)? P? hvilke m?ter kan “The CompPsy Complex” p?virke det som foreg?r i skoler, if?lge Williamson (2017, s. 130-148)? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 9 - Conclusion: Programmable public pedagogies of software and bid data. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education?: The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva g?r “public pedagogy” ut p? og hva er eksempler p? “public pedagogy”, if?lge Williamson (2017)? |
| Williamson (2017, s. 201) skriver: “we are now living in a period of personalized political learning”. Hva mener han med det? |
Uke 14
Kilder:
Biesta, G.J.J. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educ Asse Eval Acc 21, 33–46 (2009). https://doi.org/10.1007/s11092-008-9064-9
Biesta, G.J.J. (2010) Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Stud Philos Educ 29, 491–503 (2010). https://doi.org/10.1007/s11217-010-9191-x
Kvernbekk, T. (2018). Evidensbasert pedagogisk praksis: Utvalgte kontroverser. Internasjonal Politikk, 4(0), 136–153. https://doi.org/10.23865/ntpk.v4.1153
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Biesta, G.J.J. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educ Asse Eval Acc 21, 33–46 (2009). |
Hva referer Biestas (2009) begrep om “learnification” til? |
| Biesta (2009) skriver at utdanning har tre ulike funksjoner. Hvilke tre funksjoner er disse og hva g?r de ut p?? | |
|
Biesta, G.J.J. (2010). Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Stud Philos Educ 29, 491–503 (2010). |
Forklar hva “evidence-based-practice" er og hvilke sp?rsm?l Biesta (2010) stiller rundt dette. |
| Hva handler “complexity reduction” om, if?lge Biesta (2010, s. 497-498)? | |
| Hva betyr det at “Education is a teleological practice”, if?lge Biesta (2010, s. 500)? | |
|
Kvernbekk, T. (2018). Evidensbasert pedagogisk praksis: Utvalgte kontroverser. Internasjonal Politikk, 4(0), 136–153. |
Hva henviser EBP til (Kvernbekk, 2018)? |
| Hvilke 4 kontroverser om EBP diskuterer Kvernbekk (2018) og hva g?r de ut p?? | |
| Hvordan problematiserer Biesta EBP, if?lge Kvernbekk (2018)? Hva er Kvernbekks (2018) tanker rundt dette? | |
| Hva er en kausal sammenheng? Finnes det kausale sammenhenger i pedagogisk praksis, if?lge Kvernbekk (2018)? | |
| Hvilket standpunkt tar Kvernbekk (2018) i forhold til evidensbasert praksis? |
Uke 15
oppgaver kommer
Uke 16
oppgaver kommer
Uke 17
Kilder:
Lile, S. H. (2014). Grunnlovfesting av retten til utdanning. Kritisk Juss. 2014 (40) s. 81-104
Gloppen, S. (2003). Kampen for sosiale rettigheter - er rettsalen riktig arena? Nordic Journal of Human Rights, 21(1), 61–74.
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Lile, S. H. (2014). Grunnlovfesting av retten til utdanning. Kritisk Juss 2014 (40) s. 81-104 |
P? hvilke m?ter argumenterer Lile (2014) for at form?let med oppl?ringen som beskrevet i Grunnloven om ? “fremme respekt for menneskerettigheter” ikke er oppfylt? |
| Hva er menneskerettigheter for, if?lge Lile (2014)? | |
| Lile (2014, s. 91) bruker et eksempel om “islamsk sharia” for ? understreke et poeng han har. Forklar hva dette eksempelet g?r ut p? og hva det er Lile fors?ker ? understreke med dette? | |
|
Gloppen, S. (2003). Kampen for sosiale rettigheter - er rettsalen riktig arena? Nordic Journal of Human Rights, 21(1), 61–74. |
Hva handler Gloppens (2003) artikkel om? Skriv en oppsummering med egne ord. |
| Gloppen (2003, s. 66) skriver at: “Et fungerende demokrati krever mer enn bare lik formell frihet – alle m? ogs? sikres de grunnleggende betingelsene for ? kunne realisere frihetens verdi”. Hva mener Gloppen med “formell frihet” og med “grunnleggende betingelsene for ? kunne realisere frihetens verdi”? Hvordan henger de to sammen? |