Sensorveiledning PED1001 h?st 2024
Om emnet og undervisningen
PED 1001 – l?ring og utvikling er f?rste halvdel av 40 studiepoeng ‘innf?ring i pedagogikk’. Med utgangspunkt i at pedagogikk er et stort og sammensatt fag, er felles m?lsetning for de to delemnene (PED1001 og PED1002) ? gi studentene en bred innf?ring i sentrale temaer, teorier og forskningstradisjoner i det pedagogiske fagfeltet.
?Emnet gir en f?rste innf?ring i pedagogikk som fagfelt. Det tar for seg ulike m?ter ? forst? l?ring p?, samt hvordan l?ring kan tilrettelegges i undervisning og oppl?ring? st?r det i emnebeskrivelsen til PED1001. Emnet er s?rlig orientert mot pedagogiske prosesser hos individer, samtidig som det ogs? understrekes hvordan disse formes i sosiale sammenhenger. Sentrale begreper er ‘l?ring’, ‘undervisning’ og ‘sosialisering’.
Sentrale l?ringsm?l er at studentene skal ?redegj?re for ulike teoretiske perspektiver p? l?ring og undervisning? og ?forklare hvordan mennesker l?rer og utvikler seg i samspill med andre og i institusjoner som barnehage og skole?. Videre understreker l?ringsutbyttebeskrivelsen at studentene skal vise at de kan ?lese og orientere [s]eg i viktige fagtekster og forskningsbasert kunnskap?, og ?bruke aktuell forskningslitteratur til ? belyse enklere pedagogiske problemstillinger?. Eksamensoppgaven er ment ? skulle pr?ve dem i dette.
Undervisningsaktiviteter og oppgaver:
Emnet har hatt et omfattende undervisningstilbud til studentene. I tillegg til en rekke fagforelesninger har studentene f?tt forelesninger om studiestrategier, lesing og skriving spesielt tilpasset studentgruppa. Det har v?rt avholdt fellesseminarer der ph.d.-stipendiater har gitt studentene introduksjon til utvalgte pensumtekster. Videre har studentene f?tt tilbud om ? delta p? ukentlige seminarer ledet av ph.d.-stipendiater. Seminarene har hatt fokus p? lese- og skrivetrening, og v?rt orientert mot to skriveoppgaver. Den f?rste oppgaven var obligatorisk for alle, og gikk ut p? at de skulle skrive et sammendrag av en valgfri pensumtekst. Den andre oppgaven gikk ut p? at de skulle redegj?re for, og ? dr?fte likheter og forskjeller mellom tre ulike teorier om l?ring. Den siste oppgaven var frivillig, og de som leverte fikk tilbud om veiledningssamtale. Studentene har ogs?, hver uke, hatt tilbud om ? komme p? Sentralen, som er et fast drop-in veiledningstilbud ledet av de samme ph.d.-stipendiatene. Studentene har i varierende grad deltatt p? undervisningsaktivitetene.
Om eksamensoppgaven
Eksamensoppgaven best?r av to deler, del A og B. Del A er en klassisk dr?fteoppgave der et oppgitt tema skal diskuteres i lys av pensum. Oppgaven er ment ? la elevene vise faglig kunnskap (kjennskap til pensum) og evne til ? bruke denne kunnskapen (gjennom ? redegj?re og dr?fte). Del B er en ren refleksjonsoppgave. Hensikten med denne oppgaven er gi studentene mulighet til vise at de har forst?tt hva som kjennetegner en akademisk tekst (s?rlig redegj?relse, dr?fting og referanseh?ndtering), men ogs? ? gi dem mulighet til ? si litt om prosessen bak den endelige eksamensbesvarelsen (alts? hvordan de gikk frem for ? l?se oppgaven, hva de synes var vanskelig osv.). For vurdering av besvarelser som ikke ?n?r helt opp? (jf. beskrivelser av hva som kjennetegner sterke, middels og svake oppgaver nedenfor) kan denne refleksjonsoppgaven kanskje ogs? v?re klargj?rende for den endelige vurderingen.
Om vurdering av oppgaven
F?lgende kriterier b?r du som sensor se etter:
- I hvilken grad besvares oppgaven?
- Tilfredsstiller besvarelsen de formelle kravene?
- Viser kandidaten relevante kunnskaper (kjennskap til relevant pensum) og forst?else for temaet?
- Evner kandidaten ? disponere og diskutere kunnskapen p? en selvstendig m?te?*
Se gjerne etter:
-
- Hvordan er besvarelsen disponert? Er det mulig ? f?lge en r?d tr?d?
- Klarer kandidaten ? skape sammenheng mellom pensumkilder og oppgavens tema/problemstillingen som diskuteres?
- Er diskusjonen faglig forankret (i relevant pensum)?
- Viser kandidaten evne til ? reflektere, nyansere og problematisere (dvs. til ? tenke kritisk)?
*NB! I forhold til UiOs karakterskala nedenfor, er det verdt ? merke seg at ‘sj?lvstende’ ikke betyr ?synsing? basert p? egne meninger/erfaring, men snarere evne til ? diskutere faglige perspektiver p? en selvstendig m?te. F?lgelig b?r ansatser til kobling av faglige perspektiver og tematikk vektes h?yere enn en evt. spennende refleksjon uten faglig forankring.
Kjennetegn p? sterke, middels og svake besvarelser:
At oppgaven besvares (kriterium 1), er et minimumskrav. Dette gjelder b?de del A og B. Det finnes imidlertid b?de gode og mindre gode besvarelser p? en oppgave (s?rlig del A), og f?lgelig f?r vi trolig et spekter her.
Videre b?r det ogs? kunne forventes, som et minimumskrav, at formelle krav (kriterium 2) im?tekommes, inkludert det ? bruke APA-malen. I forhold til referanseh?ndtering er det imidlertid viktig ? skille mellom mangelfull/slurvete bruk av APA-malen og det og evne ? referere i forhold til APA p? en god m?te. Svake besvarelser vil kanskje preges av slurv eller liten forst?else for hvordan, hvor og n?r referansehenvisninger b?r inkluderes i teksten samt av hvordan litteraturlisten b?r utformes, mens gode og middels gode besvarelser vil vitne om st?rre grad av kjennskap og f?lgelig strekke seg mot en h?yere karakter i forhold til dette.
N?r det gjelder kriteriene 3 og 4, er det trolig f?rst og fremst i forhold til disse kriteriene at eksamensbesvarelsene vil spres p? ulike karakterer.
Sterke besvarelser (A) vil kjennetegnes av god kjennskap til og forst?else for b?de pensum og tematikken/problemstillingen i oppgaven. Besvarelsen vil ha god struktur som er lett ? f?lge, og som henger godt sammen med oppgavens problemstilling. Besvarelsen vil preges av gode og relevante redegj?relser og diskusjoner. Sammenheng mellom relevante pensumtekster og oppgavens tema vil p?pekes. Kandidaten vil dessuten vise evne til ? reflektere, nyansere og kanskje ogs? til ? problematisere.
Gode/Middels oppgaver (B-C-D) vil kjennetegnes av ansatser til det som beskrives over, men ogs? av at de ikke n?r helt opp. Hvorvidt den enkelte besvarelse befinner seg n?rmest beskrivelsen over (sterke besvarelser) eller under (svake besvarelser), vil v?re en pekepinn p? hvilken av de tre karakterene (B-C-D) som b?r gis.
Svake besvarelser (E-F) vil kjennetegnes av upresise redegj?relser som vitner om liten grad av forst?else for pensumlitteraturen og/eller tema. Dr?fting mangler eller preges av ?synsing? og egne meninger snarere enn faglig forankret refleksjon. Besvarelsen er d?rlig disponert og referanseh?ndteringen mangelfull.
Skillet mellom E og F er vesentlig for studentene da karakteren E er laveste st?-karakter. Sensor m? ta denne beslutningen basert p? en helhetsvurdering av den aktuelle besvarelse. En pekepinn kan imidlertid v?re at for ? f? karakteren E (som er laveste st?-karakter) kreves f?lgene:
- Oppgaven m? v?re (fors?kt) besvart,
- noe pensum m? v?re redegjort for
- Det m? v?re noe (fors?kt) dr?fting
- Formalia m? (i hovedsak) v?re p? plass
Ved mistanke om fusk
Studenter kan bli fristet til ? bruke KI-roboter (som ChatGPT), selv om dette anses som fusk.
Kjennetegn p? en KI-generert tekst er at de gjerne er overfladiske og oppramsende. De kan vise til feil kilder eller kilder som ikke finnes. Det er derfor viktig at sensor kontrollerer kildene.
Flere kjennetegn p? en tekst generert av KI-robot kan v?re: Br? overganger mellom ulike spr?kstiler (at det ser ut som om det er ulike personer som har skrevet ulike deler av teksten), setninger preget av flotte ord og begreper, men lite innhold/mening bak dem, eller d?rlig samsvar mellom det som st?r i kilden og det som st?r i besvarelsen.
Ved mistanke om fusk, ta kontakt med Cindy.
Se ogs?: Fusk - Universitetet i Oslo (uio.no)
UiOs karakterskala
A – Framifr?
Framifr? prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner s?rs god vurderingsevne og stor grad av sj?lvstende.
B – Mykje god
Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sj?lvstende.
C – God
Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande p? dei fleste omr?da. Kandidaten syner god vurderingsevne og sj?lvstende p? dei viktigaste omr?da.
D – Noks? god
Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sj?lvstende.
E – Tilstrekkeleg
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sj?lvstende.
F – Ikkje greidd
Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner b?de manglande vurderingsevne og sj?lvstende.
(Hentet fra: Karakterar og sensur - Universitetet i Oslo (uio.no))