RESA1001 – Religion i det offentlige rom - makt, media, politikk
Kort om emnet
P? 1900-tallet var Europa preget av ?kende sekularisering, hvor religion fikk stadig mindre plass i det offentlige rom. I overgangen til 2000-tallet ser vi imidlertid at religion har f?tt ?ket dekning i media og st?rre spillerom i politikken og andre deler av samfunnet. Religion trekkes oftere inn i samfunnskonflikter, enten det gjelder integrering, likestilling, milj?vern, skole eller ytringsfrihet - selv i samfunn s? sekul?re som de nordiske. Alle disse utfordringene spiller seg ut i det offentlige rom. Dette emnet tar utgangspunkt i hvordan religion behandles og kommer til uttrykk i dette rommet. Emnet har tre hoveddeler:
- Hvordan politikk preger religi?st liv
- Hvordan religion preger samfunnet og politisk tenkning
- Hvordan religion kommer til uttrykk i ulike offentligheter
I den f?rste delen av emnet ser vi p? utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og dens religi?se r?tter.
I den andre delen av emnet ser vi p? hvordan moderne stater begrenser og tilrettelegger for religi?s praksis i det offentlige rom. Vi vil s?rlig se p? utviklingen i Norge, b?de historisk og i dag, og bli kjent med norske s?regenheter i lys av ?vrige europeiske modeller for integrering av religion i det offentlige rom. Et sentralt moment p? tvers av disse temaene blir statens forhold til og behandling av religi?se majoriteter og minoriteter.
I den tredje delen av emnet tematiserer vi hvordan spenninger og konflikter religion behandles og kommer til uttrykk i media. Vi vil s?rlig se p? hvilke mekanismer som preger religionens rolle i den offentlige samtalen og hvordan religion blir del av samfunnskonflikter i media. Videre vil vi se p? hvordan religi?se symboler og retorikk spiller seg ut i disse konfliktene, og hvordan dette s? igjen preger religi?st liv.
Hva l?rer du?
L?ringsutbyttet p? dette emnet er inndelt i kunnskap, ferdigheter og dannelse.
Etter fullf?rt emnet skal studentene ha kunnskap om:
- hvordan mediatisering av religi?se konfliktsp?rsm?l preger b?de den offentlige samtalen og trosliv.
- hvilke rettighetskonflikter som st?r sentralt i dagens norske samfunn.
- sentrale religionspolitiske modeller og systemer, og hvordan de begrenser eller tilrettelegger for religion i det offentlige rom.
- hvordan teologisk tenkning har preget utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og eksempler p? spor av dette.
- hvordan sekularisme og multikulturalisme utformes og utfordres i norsk offentlighet og religionspolitikk.
- lovgreguleringen av tros- og livssynsfeltet i Norge og statens forhold til trossamfunn fra 1814 til i dag.
Etter ? ha fullf?rt emnet skal studentene ha ferdigheter som lar dem:
- gjenkjenne og vurdere religioners rolle i offentlige samtaler og rom i lys av relevant faglitteratur.
- gjenkjenne n?r det oppst?r spenninger mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter, og kunne anbefale m?ter ? adressere disse i lys av relevant faglitteratur.
- gjenkjenne n?r religi?se symboler eller argumenter brukes i offentlig ordskifte og kunne kritisk dr?fte mulig ?rsak og virkning i lys av relevant faglitteratur, samt kunne anbefale grep for ? adressere mulige konflikter.
- vurdere sp?rsm?l hvor religion kommer til uttrykk i det offentlige rom i lys av ulike religionspolitske systemer, samt vise hvordan den historiske utviklingen av et gitt religionspolitisk system preger dagens politiske liv.
- skrive en policy-anbefaling for en konkret samfunnsakt?r, som gj?r bruk av relevante begrep og faglitteratur, redegj?r for en konkret utfordring og kritisk dr?fter mulige policy-anbefalinger.
Studenter vil i l?pet av emnet utfordres p? egenskaper som:
- evnen til ? kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig.
- evnen til ? 澳门葡京手机版app下载e med ulike medstudenter med m?l om ? adressere en konkret problemstilling.
- faglig redelighet og etterrettelighet i skriftlig og muntlig arbeide.
- ?pen kritisk tenkning alene, i grupper og p? vegne av andre.
- evnen til ? se sp?rsm?l om religioners plass i offentligheten fra flere ulike hold
- evnen til ? sortere fagstoff og ? forberede seg til ? ta det i bruk p? en adekvat m?te.
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Undervisning
Undervisningen best?r av et ukentlig seminar. I seminarene vil vi dels bearbeide og dr?fte pensum, dels jobbe med konkrete problemstillinger og dels jobbe i grupper med skriftlige arbeider. Det er obligatorisk deltakelse p? f?rste seminarundervisning.
I den f?rste seminartimen deles studentene inn i studiegrupper. Disse f?r tildelt en akt?r og problemstilling som de under veiledning i l?pet av semesteret skal skrive en policy-anbefaling til. Den endelige policy-anbefalingen skal godkjennes, presenteres og g? inn i eksamensmappen.
Undervisningen forutsetter aktiv deltakelse og forberedelse, og det er sterkt anbefalt ? 澳门葡京手机版app下载e i studiegruppene mellom seminartimene.
For ? kunne g? opp til eksamen m? f?lgende oppgaver leveres inn p? fastsatte tidspunkt og bli godkjent.?
Obligatoriske aktiviteter:
- Oppm?te p? f?rste seminartime.?
- Ett resymé av en pensumartikkel eller et kapittel for felles bruk blant studentene (500 ord).
- Ett refleksjonsnotat over religionspolitiske systemer (1000-1200 ord).
- En samskrevet policy-anbefaling rettet mot en bestemt akt?r basert p? en konkret problemstilling/konfliktsp?rsm?l (1500-2000 ord). Policy-anbefalingen skrives og dr?ftes gjennom hele semesteret.
- Presentasjon av policy-anbefalingen p? en av de siste undervisningene.?
- Hverandre-vurdering av en annen gruppes policy-anbefaling (200 ord).
Eksamen
Emnet har mappeeksamen.
Mappen skal inneholde:
- Resymé (500 ord)
- Refleksjonsnotat (1000 ord)
- Policy-anbefaling 1500-2000 ord)
- Hverandre-vurdering (200-400 ord)
Totalt ca. 3200-3900 ord.
Alle delene i mappen m? v?re best?tt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.