Alle oppgaver skal besvares. Prosentene som er oppgitt for hver oppgave, indikerer hvor mye oppgavene teller i den samlede vurderingen, og hvordan tiden b?r disponeres. Oppgavene kan besvares i den rekkef?lgen en selv ?nsker.
Oppgave 1 (20 %)
- Adcock og Collier bruker 4 niv?er i sin diskusjon av forholdet mellom teori og empiriske data. Gj?r rede for disse niv?ene og illustrer med to eksempler.
- Hva er m?levaliditet og reliabilitet? I redegj?relsen skal du vise til niv?ene du har omtalt under a).
- Hva er kjennetegnene p? et eksperiment, og hva er kjennetegnene p? et kvasi-eksperiment?
- Posttest (“posttest-only control-group”) design og pretest-posttest (“pretest-posttest control group”) design er to typer sterke eksperimentdesign. Gj?r rede for hva som kjennetegner hvert av dem og forklar hva som er hensikten med pretesten i det sistnevnte designet.
- Hva er faktorielle eksperimentdesign (“factorial designs”)?
Oppgave 2 (15 %)
“[John] Dewey argues that the quest for certainty be replaced with the demand for imagination. ... [O]ne should stop worrying about whether what one believes is well grounded and start worrying about whether one has been imaginative enough to think up interesting alternatives to one’s present beliefs.”
(“Dewey mener at jakten p? sikre oppfatninger b?r erstattes av kravet om ? bruke forestillingsevnen … Man b?r slutte ? bekymre seg for hvorvidt det man tror er velbegrunnet, og begynne ? bekymre seg for hvorvidt man har v?rt oppfinnsom nok til ? p?nske ut interessante alternativer til det man for tiden tror.”)
- Hva er en velbegrunnet oppfatning? Er en sikker oppfatning det samme som en velbegrunnet oppfatning?
- Er det en motsetning mellom det ? bekymre seg om hvorvidt en oppfatning er velbegrunnet, og det ? p?nske ut interessante alternativer til det man for tiden tror?
Oppgave 3 (15 %)
- Kvantitativ innholdsanalyse kan beskrives som deduktiv og innrettet mot observerbart innhold. Forklar kort hva som menes med disse to kjennetegnene og hvilke f?ringer de legger p? utformingen av en unders?kelse.
- Redegj?r for hvordan idealtyper benyttes i idé- og ideologianalyse. Hva er hensikten med denne typen analyse?
- En forsker vil unders?ke p? hvilke omr?der og i hvilken grad det har funnet sted ideologisk endring i SV siden den r?dgr?nne regjeringen tiltr?dte i 2005. Forskeren ?nsker ? benytte ideologianalyse basert p? dimensjoner til ? belyse problemstillingen. Diskuter hva slags datamateriale som vil v?re egnet til unders?kelsen samt hvilke utfordringer forskeren st?r overfor mht. valg av politikkomr?der og unders?kelsens reliabilitet.
Oppgave 4 (20 %)
Anta at folks innstilling til ? sl? sammen kommuner til st?rre enheter er unders?kt, og at under?s?kelsen bygger p? data fra et enkelt tilfeldig utvalg p? 600 personer. Avhengig variabel (sammen?sl?ing) er operasjonalisert som en additiv indeks p? til?n?r?met inter?vall?skala der h?ye verdier indikerer at respondentene er positive til sammensl?ing.
Uavhengige variabler:
- Kj?nn (X1) er kodet 0 for kvinner og 1 for menn.
- Tilknytning (X2) som indikerer hvor sterkt en person identifiserer seg med bosteds?kommunen, er en indeks p? tiln?rmet intervallniv? fra 0 (svak) til 8 (sterk) og med gjenn?omsnitt p? 4
- ?konomi (X3) indikerer om kommunen har svak (1), middels (2) eller sterk (3) ?konomi.
Korrelasjonen (Pearsons r) mellom sammensl?ing og kj?nn er 0.69 mellom sammensl?ing og tilknytning -0.32 og mellom kj?nn og tilknytning -0.09.
- En av forutsetningene for OLS-regresjon er uavhengige data. Er det grunn til ? regne med at denne for?utsetningen er til stede i dette tilfellet? Begrunn svaret.
Tabell 1. Utsnitt av datamatrisen for fem respondenter.
Id |
Sammensl?ing |
Kj?nn |
Tilknytning |
?konomi |
1 |
5 |
0 |
4 |
1 |
2 |
4 |
1 |
1 |
3 |
3 |
1 |
1 |
3 |
1 |
4 |
2 |
0 |
8 |
1 |
5 |
7 |
0 |
2 |
3 |
??? |
??? |
??? |
??? |
??? |
I f?lgende regresjonsanalyser blir variabelen tilknytning sentrert.
- Hva blir den sentrerte verdien til respondent nr. 3 for tilknytning i tabell 1? Begrunn svaret.
Tabell 2. Resultater fra regresjonsanalyse med sammensl?ing som avhengig variabel.
Variabel |
Modell 1 |
Modell 2 |
||
SE() |
SE() |
|||
Konstant |
2.98 |
0.08 |
2.97 |
0.08 |
Kj?nn, X1 |
2.67 |
0.11 |
2.67 |
0.11 |
Tilknytning, x2 1) |
-0.28 |
0.03 |
-0.23 |
0.04 |
Samspill |
|
|
-0.12 |
0.06 |
1) Sentrert |
|
|
|
|
- Hvordan tolkes kj?nns-koeffisienten i modell 1 (tabell 2)?
- Hva blir effekten av tilknytning p? sammensl?ing i modell 2 (tabell 2)?
- Er det grunn til ? vente at sterk multikolinaritet har p?virket resultatene i modell 2 (tabell 2)? Begrunn svaret.
- OLS-regresjon forutsetter homoskedastisk fordelte residualer. Er det grunn til ? regne med at forutsetningen er oppfylt for analysen i modell 2? Begrunn svaret p? grunnlag av figur 1.
Figur 1. Spredningsdiagram mellom predikert sammensl?ing og tilh?rende residualer.
?konomi-variabelen skal inng? i analysen med dummy-variablene D1 (svak ?konomi) og D2 (middels ?konomi).
- Hva blir verdien til respondent nr. 2 p? D2 (tabell 1)? Begrunn svaret.
Oppgave 5 (30 %)
En forsker ?nsker ? unders?ke de ?konomiske effektene av statskapasitet, og benytter seg av et datasett med data for 154 land fra hele verden, med land-?r som enhet. Det tidligste ?ret i datasettet er 1984 og det seneste er 2004, men datasettet har ubalanserte paneler.
- Forklar kort hva det vil si at datasettet har land-?r som enhet og har ubalanserte paneler? Eksemplifiser gjerne svaret ditt.
Forskeren ?nsker f?rst ? analysere effekten av statskapasitet p? inntektsniv?, og benytter i utgangspunktet en OLS-modell med land-?r som analyseenhet. Hun benytter et m?l p? statskapasitet (STKAP) som g?r fra 0 til 10 (h?yest statskapasitet) og er basert p? ekspertsk?rer. Som m?l p? inntektsniv? bruker forskeren (inflasjonsjustert) BNP per capita (BNPPC) m?lt i US $ (1995-priser). Forskeren inkluderer to kontrollvariabler i modellen, nemlig befolkningsst?rrelse m?lt i millioner innbyggere (BEFS) og en dummyvariabel (VEST) som sk?res 1 hvis observasjonen er i Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand, og 0 ellers.
En kollega av forskeren p?peker at panelstrukturen i dataene kan lede til at autokorrelasjon er et problem for OLS-modellen forskeren bruker.
- Hva er autokorrelasjon, og hvilke problemer kan det lede til for forskerens analyse?
Etter forslag fra kollegaen bestemmer forskeren seg for ? benytte en OLS-modell med panelkorrigerte standardfeil (OLS PCSE), der restleddene justeres for panel-spesifikk AR(1) autokorrelasjon, panel-spesifikk heteroskedastisitet og samtidig korrelasjon (contemporaneous correlation). Resultatene fra denne modellen presenteres i tabell 1 nedenfor.
Tabell 1: Koeffisienter (b) og t-verdier (t) for en OLS PCSE-modell med BNPPC som avhengig variabel. 1)
b |
t |
||
STKAP |
875.39** |
4.51 |
|
BEFS |
2.43 |
0.12 |
|
VEST |
5789.28** |
7.98 |
|
Konstant |
1003.19** |
6.89 |
|
n = 2087 |
R2 = .39 |
||
Noter: * p<0.05; ** p<0.01 |
|||
1) Data fra 154 land, med lengste tidsserie fra 1984-2004 |
|||
- Skriv opp OLS PCSE-modellen.
En annen kollega av forskeren kommenterer OLS PCSE-analysen i tabell 1: “Denne analysen er meget problematisk. For det f?rste vil jeg anbefale deg ? ta med en line?r tidstrend (TREND) som uavhengig variabel, og for det andre vil jeg anbefale deg ? ‘lagge’ STKAP med tre ?r”.
- Hva mener kollegaen med at STKAP b?r lagges med tre ?r, og hva kan v?re grunnen (evt. grunner) til at kollegaen anbefaler dette?
- Hva kan v?re grunnen (evt. grunner) til at kollegaen anbefaler ? inkludere TREND som uavhengig variabel?
Forskeren bestemmer seg for ? f?lge anbefalingene til kollegaen.
- Skriv opp den nye OLS PCSE-modellen.
Resultatene fra den nye modellen viser at koeffisienten til STKAP er betraktelig mindre enn i tabell 1, og n? kun er signifikant (fortsatt positiv) p? 5 %-niv?.
- Diskuter kort hva dette kan skyldes.
Forskeren presenterer de nye resultatene for en tredje kollega, som kommer med f?lgende kommentar: “Disse resultatene tror jeg ikke p?. Du har ikke tatt inn over deg at forskjellige land b?rer p? vidt forskjellige politisk-historiske og kulturelle arver, og disse p?virker sannsynligvis b?de statskapasitet og inntektsniv?”.
- Hva slags modell kan forskeren benytte for ? komme kritikken fra den tredje kollegaen i m?te, og p? hvilken m?te kommer denne modellen kritikken i m?te? Hvilket problem (evt. problemer) kan v?re knyttet til bruk av modellen i dette tilfellet?