Eksamen
Du skal svare p? én av essayoppgavene og to av kortsvarsoppgavene. Essayoppgaven teller mer enn de to kortsvaroppgavene til sammen.
Essayoppgaver:
- Hva menes med medialisering av politikk? Dr?ft hvordan sosiale medier kan p?virke maktbalansen mellom de tradisjonelle mediene og politikerne.
- Hva menes med agendasetting og sakseierskap? Dr?ft rollen valgkampen har for velgernes stemmegivning.
Kortsvarsoppgaver:
- Hva er Stortingets viktigste oppgaver?
- Hva er korporatisme/korporativisme?
- Hva skiller partier fra interesseorganisasjoner?
- Hva menes med profesjonalisering av partiene?
Essayoppgaver:
- Hva menes med medialisering av politikk? Dr?ft hvordan sosiale medier kan p?virke maktbalansen mellom de tradisjonelle mediene og politikerne.
Selv om det sp?rres om medialisering av politikk er det naturlig at studentene starter med en kort definisjon av/redegj?relse for selve medialiseringsbegrepet (at mediene er en selvstendig samfunnsinstitusjon og at andre institusjoner tar opp i seg medienes logikk). Medialiseringsbegrepet er dekket omfattende p? forelesning og i flere av pensumbidragene. Ettersom begrepet dekkes flere steder, er det naturlig at studentene kan vektlegge ulike deler. N?r det dreier seg om medialisering av politikk b?r studentene komme inn p? at dette skjer i ulike faser og med ulikt omfang: fra at mediene blir en kilde til informasjon via mediene som agendasettere til organisatoriske og strukturelle endringer i partier (og forvaltning). Enkelte studenter vil trekke inn at medialisering av politikk b?de skyldes endringer i mediebransjen samt at noen politikere utnytter disse mulighetene strategisk (push og pull-krefter er med andre ord i sving). I dr?ftingsdelen vil gode studenter ha f?tt med seg at medialiseringen av politikk medf?rer at de tradisjonelle mediene har f?tt mye makt. Sosiale medier gir mulighet til ? n? velgere, ufiltrert av redaksjonelle vurderinger, noe som endrer maktbalansen mellom tradisjonelle medier og politikere. Noen vil imidlertid trolig komme inn p? at det er et samspill mellom tradisjonelle og sosiale medier, og at politikere (og partier) bruker sosiale medier i ulik grad.
- Hva menes med agendasetting og sakseierskap? Dr?ft rollen valgkampen har for velgernes stemmegivning.
Besvarelsen b?r inneholde en kort forklaring av agendasetting og sakseierskap. Agendasetting har blitt behandlet som relativt synonymt med dagsordeneffekter p? forelesning. Det handler alts? om hvilke saker som er viktigst for velgerne. Media har stor betydning for ? sette agendaen i valgkampen. Agendasettingen er dynamisk og vil variere mellom ulike valg og gjennom valgkampen. (Det er mulig at noen er mer opptatt av formell teori om agendasetting). Sakseierskap handler om hvilket parti som har best politikk p? et saksfelt. Et parti kan ha sakseierskap p? enkeltsaksfelt og dette kan endre seg over tid. B?de agendasetting og sakseierskap er alts? dynamiske st?rrelser. Agendasetting og sakseierskap henger s? sammen p? den m?ten at velgerne vil (i st?rre grad) stemme p? partiene som har sakseierskap p? de sakene de er opptatt av. Dermed vil partiene som har sakseierskap p? de sakene som er viktigst for velgerne i valgkampen ha en fordel. P? forelesning ble det ogs? nevnt at sakseierskap vil v?re ulikt i sp?rsm?l som er valenssp?rsm?l eller posisjonssp?rsm?l. I posisjonssp?rsm?l vil flere partier kunne ha sakseierskap fordi de vil kunne innta ulike posisjoner (for eksempel for og mot innvandring), mens i valenssp?rsm?l vil sakseierskapet som regel ligge hos ett parti. P? forelesning ble det ogs? skilt mellom ulike typer velgere etter hvorvidt de endrer standpunkt i l?pet av valgkampen (trofaste, tvilende og trol?se fra kap. 4 i velgere og valgkamp). En god besvarelse klarer ? dr?fte hvordan sakseierskap og agendasetting p?virker stemmegivning og hvilken rolle media spiller i dette. Flinke studenter vil ogs? trekke p? forelesningene om skillelinjer og holdninger og dr?fte hvorvidt velgerne endrer standpunkt i l?pet av valgkampen og vil vise til pensumbidrag som dr?fter disse sp?rsm?lene.
Kortsvar:
- Hva er Stortingets viktigste oppgaver?
Rent konkret sikter vi her til Stortingets lovgivende, bevilgende og kontrollerende oppgaver. Vi forventer ikke veldig detaljerte beskrivelser av hvordan lovgivningsprosessen skjer, hvordan statsbudsjettet blir vedtatt eller hvordan de mange kontrollmekanismene overfor regjeringen blir brukt. Men et visst detaljniv? b?r studentene allikevel ha, ettersom dette er en “?pen bok-eksamen". N?r man skal snakke om den f?rste oppgaven, er det naturlig ? komme inn p? Stortingets komitee-struktur. N?r man skal snakke om den andre, er det naturlig ? nevne at budsjettvedtakene skjer p? bakgrunn av regjeringens forslag (noe som for s? vidt ogs? gjelder lovvedtak). N?r det gjelder den kontrollerende rollen vil enkelte studenter trolig komme inn p? parlamentarismen som prinsipp, hvor man f?rst delegerer til den ut?vende makt og deretter kontrollerer den. Det at uformelle dr?ftelser og forhandlinger har blitt viktigere over tid, p? bekostning av behandling i komiteene, er noe som er dekket bredt i pensum. Enkelte studenter vil derfor trolig ogs? komme inn p? dette.
- Hva er korporatisme/korporativisme?
Det er flere bidrag p? pensum som tar for seg korporatisme. Kap. 13 i GHS og Rommetvedt sine artikler p? pensum st?r sentralt her. Mens GHS skriver om statskorporativt, korporativt, korporativt pluralistisk og pluralistisk, skiller Rommetvedt mellom korporatisme og lobbyisme. Rommetvedt et al. bruker Christensen sin definisjon av korporatisme “Institutionalized and privileged integration of organized interests in the preparation and/or implementation of public policies.” som ogs? ble nevnt p? forelesning. Gode besvarelser vil vite at korporatisme handler om interesseorganisasjoners deltakelse i utformingen av ny politikk. Under en korporativ modell vil denne v?re institusjonalisert gjennom blant annet utvalg og det vil bare v?re f? noen (priviligerte) organisasjoner som er valgt ut til ? delta. Disse organisasjonene er i et bytteforhold med regjeringen der de ?bytter? sin st?tte til politikk mot innflytelse over utformingen av politikken. Selv om det ikke sp?rres om dette vil mange kunne vise til endringen i retning av (korporativ) pluralisme de siste ?rene der organisasjoner i mindre grad har et privilegert forhold til regjeringen og innflytelse oppn?s gjennom lobbyvirksomhet (noe som i st?rre grad skjer mot Stortinget).
- Hva skiller partier fra interesseorganisasjoner?
Forskjellen p? partier og interesseorganisasjoner har blitt behandlet p? forelesning b?de gjennom en diskusjon av hva partier er og hva som er forskjellen mellom partier og interesseorganisasjoner. P? partiforelesningen ble det trukket fram at partiene er organisasjoner med en felles identitet som har et politisk prosjekt og pr?ver ? vinne valg. Relativt til interesseorganisasjoner ser vi at det ? delta i valg er sentralt her. I tillegg har Kitchelt sin firefeltstabell blitt vist flere ganger. Der skiller partier seg fra interesseorganisasjoner ved at partiene har politikk p? mange felt (en koherent ideologi), mens organisasjonene er opptatt av enkeltsaker eller enkeltsaksfelt. At partiene er har politikk p? mange ulike felt betyr at de tvinges til ? ta stilling til bredden av politiske saker og dermed ikke kan bare v?re opptatt av ett saksfelt. (B?de organisasjoner og partier er imidlertid organiserte organisasjoner, noe som gj?r dem forskjellig fra sosiale bevegelser og “intellektuelle grupper”.) Gode besvarelser trekker fram at partiene stiller til valg og har en bred ideologi, men klarer ogs? ? problematisere disse kravene til partier og forskjell fra organisasjoner. Her kan det v?re relevant ? diskutere hvorvidt ensakspartier (MDG og SP ble nevnt p? forelesning) oppfyller kravet om ideologi eller om organisasjoner med sterk og bred ideologisk forankring (LO) ogs? gj?r det.
- Hva menes med profesjonalisering av partiene?
Profesjonalisering av partiene viser til ?kningen av antallet ansatte i partiene over tid. P? den ene siden har partiene f?tt mer penger gjennom ?kte statlige bevilgninger. Dermed kan partiene ansette flere til ? gj?re oppgaver som tidligere ble gjort av frivillige. P? den andre siden har partiene f?tt et ?kt press fra s?rlig media (medialisering) osv. som krever profesjonalisering. Mens amerikanske partier henter inn eksterne konsulenttjenester er det ansettelser innad i partiet som er vanlig i Europa. Karlsen (i boka makt og opposisjon) skiller mellom hvilke oppgaver de profesjonelle har (teknisk vs. Politisk) og partitilknytning (sterk vs. Svak). S? viser Karlsen at profesjonaliseringen i Norge ikke er at partiene henter inn uavhengige policyprofesjonelle, men at de som bidrar til politikkutvikling konsekvent er personer med sterke koblinger til partiet fra f?r (utvalgte/ansatte politikere). Partiene vil alts? ha personer med partierfaring og formell kompetanse.