STV 2400 H20
Ved sensur skal del I telle 40% og del II 60%. Sensor skal legge til grunn at studentene har mulighet til ? lese i pensum under eksamen. Dermed skal sensuren legge vekt p? god forst?else og moden og relevant dr?fting, og legge mindre vekt p? ren reproduksjon av l?rebokstoffet.
Del I
Besvar tre (3) av f?lgende sp?rsm?l:
- Hva er et kollektivt gode?
Kollektive goder kjennetegnes ved (1) ikke-ekskluderbarhet (ingen kan hindres i ? benytte seg av godet) og (2) ikke-rivaliserende forbruk (omfanget av godet reduseres ikke dersom flere personer benytter seg av det). Gode studenter b?r presentere disse to dimensjonene p? en presis m?te, og gi eksempler p? eget initiativ. Det kan gjerne premieres litt hvis studentene nevner hvordan kollektive goder skiller seg fra de tre andre godene (private goder, naturlige monopol og fellesressurser), eller hvis de f?r frem at frembringelse av kollektive goder har blitt fremsatt som en begrunnelse for statens eksistens.
- Er ?evidensbasert politikk? alltid tilr?delig og gjennomf?rbart?
Hovedpoenget er at ?evidens? er et innsamlet og kvalitetssikret kunnskapstilfang, som viser best tilgjengelig kunnskap p? et felt. Evidens brukes vanligvis til ? veilede praksis (for eksempel innenfor helsevesenet) men begrepet er ogs? brukt om politikkutforming. L?reboka fremhever flere problematiske aspekter. Noen ganger er kunnskapen usikker. Evidens akkumuleres langsomt. Ikke all relevant innsikt kan utgj?re ?evidens?. Politikk handler om prioritering av verdier og interesser, som ikke kan avgj?res av kunnskap.
- Hvordan kan politiske m?l og virkemidler inndeles etter stigende abstraksjonsniv??
Studentene b?r vise god forst?else av denne klassifiseringen, som er hentet fra boka:
- Hva kalles et politisk problem der det ikke er enighet om hvordan problemet skal defineres, og der det ikke er én kjent og entydig l?sning p? problemet? Hva kjennetegner for ?vrig denne typen politiske problemer?
Svaret er ?uregjerlige? eller ?wicked? problems. Studentene f? frem flere sider av slike problemer enn de to som nevnes i oppgaveteksten.
- Hva er en ?p?virkningskoalisjon??
Dette begrepet er hentet fra ?Rammeverk for analyser av p?virkningskoalisjoner?, alts? Sabatiers advocacy coalition framework (ACF). Det kan eksistere to eller flere p?virkningskoalisjoner innenfor det samme politiske undersystemet, og de best?r av ulike akt?rgrupper (politikere, byr?krater, eksperter, interessegrupper, mediefolk mv) som deler grunnleggende verdier og oppfatninger, som samordner seg over tid, og som har sine strategier for ? f? gjennomslag for sitt syn.
Del II
Besvar én (1) av f?lgende essayoppgaver:
- Flere teoretiske innfallsvinkler har blitt utviklet for ? forst? interesseorganisasjonenes forhold til staten, og deres rolle i utviklingen av offentlig politikk. Presenter de mest sentrale teoretiske innfallsvinklene, og dr?ft hvor relevante de er for ? forst? politiske prosesser. Illustrer dr?ftingen med eksempler fra norsk politikk.
Kapittelet om samfunnnsgrupper og politikkutforming tar s?rlig for seg pluralisme/gruppepolitikk og ny-korporatisme. Studentene b?r vise god forst?else for disse to retningene, og vise klart hvordan de skiller seg fra hverandre. Norge regnes ofte blant landene der det er tette og stabile forbindelser mellom staten og interessegruppene, noe som gj?r at den ny-korporatistiske modellen antagelig passer best – selv om ogs? pluralistisk gruppepolitikk kan ha gjenkjennelige elementer. Studenter som forst?r at nettverk og ?governance? (som presenteres i et annet kapittel) ogs? er en relevant modell, b?r premieres for dette.
- En ?rasjonell? tiln?rming til utforming av offentlig politikk kan v?re at myndighetene f?rst fastsetter hvilke m?l som skal oppn?s, og at myndighetene deretter velger de virkemidlene som er best egnet til ? oppn? disse m?lene. Presenter en slik modell for politiske beslutninger, og dr?ft kritiske og alternative tiln?rminger (flere enn én). Illustrer dr?ftingen med tenkte eller faktiske eksempler fra norsk eller internasjonal politikk.
L?reboken presenterer den klassiske, beslutningsteoretiske innfallsvinkelen til rasjonelle beslutningsprosesser, og g?r deretter gjennom flere kritiske og alternative tiln?rminger til ? forst? politiske beslutninger. Dette inkluderer Lindbloms inkrementalisme, March og Olsens begrensede rasjonalitet, begrepet ?stiavhengighet? samt flere tiln?rminger fra sosiologisk og historisk institusjonalisme. Studentene forventes ikke ? g? gjennom alle disse tiln?rmingene. Sensor oppfordres i stedet til ? vurdere oppgaven p? eget grunnlag, ved ? legge vekt p? studentens forst?else av begrepene som presenteres, samt studentens evne til ? fremsette et forst?elig og sammenhengende resonnement.
- Offentlig forvaltning er organisert hierarkisk, slik at offentlige ansatte er p?lagt ? rette seg etter p?legg og instrukser fra sine overordnede. I hvilken grad inneb?rer den hierarkiske organiseringen at ansatte i stat og kommune ikke har innflytelse over hvordan politiske beslutninger settes ut i live? Dr?ft sentrale tiln?rminger (flere enn én) til forst?elsen av hvordan offentlig ansatte utf?rer sine oppgaver, i m?te med brukere av offentlige tjenester. Illustrer dr?ftingen med tenkte eller faktiske eksempler fra norsk politikk og forvaltning.
Oppgaven inviterer til ? dr?fte ulike iverksettingsteoretiske tiln?rminger, spesielt kontrasten mellom top-down og bottom-up perspektivene. Begrepet ?bakkebyr?krater? b?r studentene ha en spesielt presis og nyansert forst?else av. I tillegg til bokkapittelet, er det to artikler p? pensum som inneholder inng?ende analyser av bakkebyr?kratenes spillerom og behov for ? tolke situasjoner, h?ndtere usikkerhet og improvisere, samt h?ndtere prioriteringskonflikter (hvem som ?fortjener? hvilke ytelser). Det er ogs? relevant ? trekke p? tiln?rminger om nettverk og ?governance?.