STV2400 2019
Del I
Besvar tre (3) av f?lgende sp?rsm?l:
1: I f?lge de la Porte er det fire mekanismer for spredning av ny politikk. Hvilke er disse?
Ny politikk kan spres mellom land, stater eller kommuner gjennom parodiering/imitasjon, l?ring, konkurranse og tvang. Pluss for ? bemerke at spredning gjennom konkurranse kan skje ?negativt? (race to the bottom; kutte velferdstjenester for ? unng? at klienter flytter til egen kommune, og ?positivt? (for eksempel ? gi gunstige ordninger for ? tiltrekke investeringer til egen jurisdiksjon).
2: Hva er de tre ?rsakene til at et problem kommer opp p? den politiske dagsorden, if?lge Kingdon?
Kingdon peker p? indikatorer (nye tall rapporteres om status p? noe i samfunnet, for eksempel ?kende barnefattigdom), focusing events (kriser, ulykker mv) og feedback om hvordan eksisterende ?programmer? virker (enten organiserte rapporteringssystemer eller mer uformelt, for eksempel ved klagestr?m eller medieoppslag).
3: Gj?r rede for en av typologiene for kommunesystemer beskrevet hos Heinelt og Hlepas (2006).
Flere viktige typologier inng?r. Page & Goldsmith, for eksempel, og Hesse & Sharpe; de to er gjennomg?tt p? forelesning. Det spiller ikke ingen rolle hvilken de beskriver, men de m? gi riktige kategorier og de m? gjengi inndelingslogikken (variablene som ses i sammenheng) riktig. Sellers & Lidstr?ms (2007) typologi er gjennomg?tt p? forelesning selv om den ikke er tatt med hos H&H; det er ok om de velger ? gjennomg? den ogs?/i stedet, men et pluss om de nevner at den ikke er med i pensumbidraget til H&H.
4: Presenter argumenter for og imot samstyring fra en demokratisk synsvinkel
PROS
? Kan gi mer innflytelse til spesielt ber?rte; ivaretar varierende preferanseintensiteter.
? ?kt variasjon i politikk og tjenester. Valgfrihet.
? ?kt mangfold av sub-eliter i politikkutformingen, noe som kan gj?re styringen mer representativ.
CONS:
? Ikke demokratisk lik tilgang til beslutningsarenaer
? Svekket offentlig kontroll fordi beslutningstagere ikke er folkevalgte
? Ikke ansvarlig, lite ?penhet og prosedyrer
? Invaderer privat sektor og sivilsamfunnet med offentlig politikk
? Kan svekke helheten
Gode studenter b?r ha en nyansert fremstilling av fordeler og ulemper fra en demokratisk synsvinkel, og evne ? illustrere dette empirisk.
Del II
Besvar én (1) av f?lgende essayoppgaver:
1: Hierarkier, markeder og nettverk er de tre grunnleggende mekanismene for ? koordinere samfunnslivet. Dr?ft hvordan hver av de tre mekanismene kan brukes for ? oppn? m?l som krever koordinering mellom flere akt?rer. Illustrer dr?ftingen med eksempler fra norsk samfunnsliv.
Vi brukte en god del tid p? hierarkier, markeder og nettverk p? forelesningen, dessuten behandles de i R?iseland og Vabos pensumbidrag. Studentene b?r kunne forklare de tre mekanismene generelt. De b?r ogs? vise at de forst?r forskjellen p? hierarkier, markeder og nettverk p? den ene siden, og offentlig, privat og sivil sektor p? den andre (at de to begrepstrioene ikke korresponderer helt, selv om det er overvekt av markedsmekanismer i privat sektor, for eksempel). Dermed b?r de f? et lite pluss for ? p?peke at offentlig politikk kan skje gjennom bruk av markedsmekanismer, eller at private firmaer nesten alltid er organisert hierarkisk internt.
2: Lindblom kritiserte ?rasjonelle? modeller for politisk endring, og mente at det kan v?re gode grunner for at politikken endres i sm? steg. Dr?ft de mest sentrale momentenes i Lindbloms kritikk av rasjonelle beslutningsmodeller, og illustrer dr?ftingen med eksempler fra statlig eller kommunal politikk.
Lindblom p?pekte at den rasjonelle modellen krever konsistente m?lpreferanser, alts? at du kan prioritere mellom ulike m?l f?r du velger det beste virkemiddelet. Men han hevdet at prioritering mellom m?l og verdier bare kan skje i forbindelse med dr?fting av et konkret forslag. Et relevant eksempel brukt p? forelesningen er prioriteringen mellom samfunnssikkerhet og personvern, som bare kan gj?res dersom et konkret forslag ligger p? bordet, for eksempel nye fullmakter til overv?kingstjenesten. Lindblom la ogs? vekt p? at teorier og eksisterende kunnskap er for d?rlige til at man kan forutsi alle konsekvenser av ny politikk, noe som gj?r store omveltninger risikable. Han advarte ogs? mot overdreven ressursbruk ved ? kartlegge alle konsekvenser av alle mulige tiltak, noe som tilsier at man holder seg n?r opp til det kjente l?sninger.
3: R?iseland og Vabo viser hvordan tre ?styringsregimer? har avl?st hverandre historisk, fra etterkrigstiden og frem til v?re dager. Forklar hvilke styringsregimer de skriver om, og dr?ft - med utgangspunkt i R?iseland og Vabos fremstilling - hvordan statens rolle har endret seg gjennom de tre styringsregimene.
Oppgaven viser til at tradisjonell offentlig administrasjon (1945-) ble avl?st av New public management p? 1980-tallet, som siden 1990-tallet har blitt avl?st av samstyring. Statens rolle var i f?rste fase ? v?re en enhetlig, styrende akt?r, hvor politiske beslutninger ble iverksatt av byr?kratiet. I NPM har staten i st?rre grad en rolle som regulator. Politikerne fastsetter brede m?l, bruker fristilling og konkurranseutsetting til ? gi betydelig frihet i utf?relsen av oppgavene. Med samstyring er statens rolle ?plural og pluralistisk?, med vekt p? ? oppn? kollektive resultater gjennom forhandlinger og argumentasjon i horisontale, selvregulerende nettverk.